Lyse øyeblikk


by

Med hjertet i halsen

Det er mye snakk for tiden om hva man „identifiserer seg som“.
I min ungdom snakket man om „å finne seg sjæl“. Det er kanskje litt det samme?
Finn Kalvik hadde en fin vise om det, husker jeg.
Det er nødvendig å finne ut hvem man er, hvem man vil være, hvilket potensiale man har. Det bør ikke være noe man får seg fortalt av andre.

Jeg er blitt 66 år og er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har en del avsluttede kapitler bak meg, og står foran en ny virkelighet med ny tid og nye muligheter. Jeg må finne meg sjøl på nytt. Livet er ikke over før den feite damen synger, som britene sier, og jeg har ikke sunget siste verset ennå.

les mer


by

Reset to default

Som nevnt har jeg oppdaget at det har noe for seg å bekjenne sine synder.
Det er egentlig det beste utgangspunktet for personlig utvikling.
For å gå tilbake til AA og 12-trinnsprogrammet så lyder det første budet deres omtrent sånn: Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ikke mestrer mitt liv.
Der starter de.
Det er utgangspunktet for kristen vekst også: Hjelp meg. Jeg vil leve et liv i lyset, med mening, uten frykt, det livet jeg er skapt til.

Poenget med denne „synds“-bekjennelsen er at det ikke er den som er hovedsaken.
Den er bare 1. trinn.
Den er de skitne skoene som vi tar av oss og setter i gangen før vi går inn i lyset og varmen til de andre.
At „Gud er trofast og rettferdig og tilgir oss all synd“  betyr i praksis at du får nye og rene sko, et helt nytt festantrekk faktisk, så ingen må stå utenfor fordi de ikke „har noe å gå med“.  

les mer


by 1 Comment

Inngangsbillett

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett. 1. Joh. 1. 9

Kristendommen har gode nyheter om hvordan jeg, et hverdagslig menneske, får del i Guds rike, på jorden som i himmelen. Den forteller at Jesus Kristus har betalt inngangsbilletten dit med sin død og oppstandelse. Jeg har en stående invitasjon til samvær med Gud. I Matt 22 er det sammenliknet med et bryllup, i Luk 14 med en stor fest.

Jeg har fått en invitasjon, „an offer I can´t refuse“, for å si det med Marlon Brando.
Et tilbud som lyder for godt til å være sant.
Og da våkner min mistanke: Det som høres ut til å være for godt til å være sant, er som regel det.
Er det mulig? Kan det stemme? At hvis jeg tar JK på ordet får jeg gratisbillett til Guds rike?
Har jeg oversett den små skriften? Var det ikke noen betingelser her? F.eks. noe om at jeg hele tiden må huske på å bekjenne mine synder?

les mer


by

Jeg har klart det umulige!

Jeg har nådd et av mitt livs store mål. Noe jeg har kjempet for i årevis, som har virket uoppnåelig og håpløst. Jeg har ofte vært nær ved å gi opp.
Jeg vet at flere av mine venner har kjempet den samme kampen uten å komme i mål. Mange har mistet troen og håpet og avfunnet seg med at dette er utenfor rekkevidde.

Men nå kan jeg vitne om at det faktisk er mulig! Det krever innbitt og målbevisst innsats, men det lar seg gjøre! Hold ut, ikke mist troen!
Hvilken bragd jeg snakker om?
Jeg har strikket opp alt restegarnet mitt!


by

Verdens underverker

Det er usikkert om jeg noen gang får se den kinesiske mur eller Machu Picchu.
Eller Mt Everest i det fjerne. Svært usikkert.

MEN
jeg har fått høre Messiaen Livre du Saint-Sacrament i Bergen domkirke spilt av Hans-Ola Ericsson. Det må telle som ett av verdens underverker! Det må det bare. Noe så hinsides monumentalt!
For meg er det ufattbart at noen kan høre dette verket uten å begynne å tro på Gud.
Her har ateistene et seriøst forklaringsproblem, spør du meg.

Jeg fikk med meg en konsert til da jeg var i Bergen. Víkingur Ólafsson spilte Bachs Goldbergvarisjoner i Håkonshallen. Ikke så grensesprengende som Messiaen, men dog.
Publikum, ateistene også, må jo spørre seg: hvor tok Bach dette fra?
Jeg vet bare at han pleide å merke alle komposisjonene sine med S.D.G.
Soli Deo Gloria. Gud alene æren.


by

Er det noen snille barn her?

Jeg er oppvokst på 50- og 60-tallet.
Da var det andre tider.
Jeg tenker at det må ha vært historiens beste tid å være norsk jente i Vestland.

Vi hadde stor frihet, ble kastet ut for å finne oss noen å leke med. En sjelden gang, hvis det regnet altfor mye, hendte det at vi fikk leke inne, men ellers fikk vi klare oss på egenhånd, uten noen form for voksen tilrettelegging.

Stor frihet, men vi kjente våre plikter!
Barn skulle være lydige uten å kny, barn skulle ses men ikke høres! Det var det som gjaldt.
Ulydig/uartig skulle man ikke være.

LES MER


by

Harira

Deilig nordafrikask suppe. Med linser i den marokkanske versjonen, uten linser i den algirske, har jeg forstått.

Kutt godt fårekjøtt i passelig store biter og brun dem raskt i olje. Skjær en løk eller to og stek den myk sammen med kjøttet. Krydre med malt koriander, cumin, ingefær, turmerik og eventuelt cayennepepper. Bland godt og la duftene komme fram.
Flå og finhakk en haug med tomater og tilsett sammen med hvitløk og ikke for mye vatn. Rør godt og la det putre en stund.
Skyll kyllingbønner godt og stapp dem grovt – ut i suppen med dem. Kok suppen til kjøttet er mørt og godt, det er vanskelig å koke for lenge. Tilsett salt etter smak

Før du serverer kan du presse sitronsaft over, strø malt kanel på og kaste på en håndfull finhakket koriander.
Gode greier, trust me! ( som Trump pleier å si … )


by

WIIFM?

Mange av mine venner synes det er rart at jeg er kristen, troende og bekjennende kristen, men de respekterer det og lar meg stort sett være i fred. Litt godlyndt erting av og til må jeg tåle, og når kirkens folk gjør eller sier noe som går over alle støvleskaft, får jeg av og høre det. Hvor farlig gudstro er for individet og for samfunnet i helhet. Noen ganger blir jeg oppfordret til å ta opp hansken for Gud, eller til å forsvare kirkens politikk eller enkeltpersoners utsagn. Det hender at jeg blir bedt om å forklare treenigheten eller jomfrufødselen-noe jeg må melde pass på.
Men stort sett får jeg være i fred og av og til får jeg oppriktig interesserte spørsmål og invitasjon til samtale om livets gåte utfra mitt ståsted.

les mer


by

Sommeren er i rute

Takk og pris – nå er sommeren her!
Det ligger i selve navnet; Island er ikke Sommerlandet. Her er det kaldt og mørkt store deler av året. Sommeren er kort og intens, hvis den kommer i det hele tatt. Av og til, hvis man snur seg unna, kan man risikere å gå glipp av den.
Islendingene har tatt konsekv­ensen av det, og istedenfor å sette seg ned og vente på godt vær, har de like godt plottet sommeren inn på kalenderen. “Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det,” har jeg hørt folk si. Vel, islendingene tar ansvar!

les mer


by

Salmer til alle tider

Takk og pris for at salmesjangeren fortsatt lever i beste velgående. At det stadig er nye mennesker, gamle og unge, som finner uttrykk for troen sin og livet sitt i salmer. Kunstnere og artister bruker salmeformatet til å formidle sine tanker og sin tro og sin tvil. For meg ser det ut som om salmen har fått en aldri så liten renessanse i de seinere år, og det synes jeg er kjempebra.
Både i Norge og på Island har det kommet ut nye salmebøker. Den norske kom riktignok i 2013, for ti år siden. At jeg fortsatt kaller den for “ny” sier mer om meg enn om salmeboken. Alt som er yngre enn ti år er “nytt” for meg! Et alderstegn antakelig.
Den islandske kom i fjor og må kunne kalles ny. Jeg fikk den til bursdagen av Kristján. Den er flott både utvendig og innvendig. Heldigvis er den kun på islandsk. Med absolutt all respekt for sidemål, lulesamisk. nordsamisk. sørsamisk og kvensk; Den norske salmeboken er for tjukk og tung til å være brukervennlig.
Selve utvalget av salmer er fint. Gamle slagere går igjen og nytt kommer til, både på norsk og islandsk. Og sikkert også på lule-, nord-, sørsamisk og kvensk. Halleluja!

les mer


by

Snøklokken

Takk og pris!
Jeg har funnet igjen det lille emaljesmykket mitt. Jeg trodde jeg hadde mistet det, selv om jeg ikke kunne forstå hvordan skulle kunne ha gått til. Jeg pleier ikke å miste og tulle bort ting! Og når jeg en sjelden gang gjør det, så finner jeg det alltid igjen. Før eller siden.
Dette er et lite halssmykke fra David Andersen. Snøklokke fra serien Flora. Det er egentlig for lite og spinkelt til å kle min hals, men det er så vakkert. Jeg er veldig glad i emalje og har flere smykker fra DA, smykker som jeg sjelden går med, men som jeg nyter synet av.

Jeg hadde oppdaget at smykket var forsvunnet. Jeg hadde lett på alle de sannsynlige stedene uten resultat. Jeg gav opp – i overbevisning om at det ville dukke opp igjen. Før eller siden.

les mer


by

Cottage pie med blomkål

Lag kjøttsaus av karbonadedeig, gulrot, løk, hvitløk, sopp om du liker det, tomatpuré, kjøttbuljong og krydder. Timian, lauvbærblad, salt og pepper er klassisk. La det hele koke godt og vel sammen og sette smak.
Kok blomkål og la den renne godt av seg. Mos den med smør og cheddarost og krydre med salt og pepper eller hva som helst.
Ha kjøttsausen i en ildfast form, eller i porsjonsformer, og fordel mosen over. Topp med revet cheddar og stek i ovnen til alt er gjennomvarmt og fargen fristende gyllen.
Erter smaker godt til. Comfort-food.


by

Blomkål Mac&Cheese

Kok et blomkålshode knapt mørt, hell av vannet og la det tørke litt opp i en ildfast form.
Salt etter smak og del opp i macaronistore biter.
Kok opp fløte og la den tykne litt. Ha i en teskje sennep, en håndfull revet cheddarost og noen skjeer smøreost og rør godt. Hell over blomkålen og stek i ovn på 190°C. Strø over litt mer cheddar så retten får en fin gylden farge.
La den stå noen minutter.
Spis!


by

Ann Cleeves: Cold Earth

Bok nummer sju i Shetlandserien.
Det er vinter igjen, uvær og uvanlig mye regn. Så mye regn at akkurat idet gravfølget til Magnus Tait (den mistenkelige bygdeoriginalen fra bok nr 1) setter på seg hattene igjen etter å ha senket kisten hans i jorden, går det et skred som river med seg halve kirkegården, deler av veien og våningshus og uthus på en gammel gård som lenge har ligget ubebodd. Når opprydningsarbeidet tar til, finner de, til alles store forskrekkelse, et lik inne i ruinene. En ukjent, mørkhåret kvinne, ikledd i rød galakjole! Av alle ting.
Ingen vet hvem hun er, og obduksjonen viser at hun ikke omkom i raset, men allerede var død da massene traff huset. Myrdet!
Hvem er hun? Hva gjør hun i det forlatte gårdshuset? Hvorfor i alle dager er hun festkledd? Hvorfor ble hun myrdet? Og av hvem?
Perez er forbløffet. Noen må vite det. Noen i lokalsamfunnet.

Cleeve gir oss innsyn i livet til beboerne i bygden, som vanlig er dette en “persondrevet” handling, og ergo skjer det underlige og uforutsette ting. Folk er rare og uforutsigbart ulogiske, sånn er det bare.
Når psykiske problemer og rusavhengighet kommer i tillegg, er katastrofen overhengende.
Perez knekker nøtten, og klarer denne gangen å redde livet til kjæresten sin like foran nesen på morderen som prøver å begrave henne levende i den kalde jorden.
Litt i overkant?


by

Bussen er sjefen.

En bussjåfør, en bussjåfør det er en mann med godt humør! sang vi som barn. Mest fordi humør rimer på sjåfør antakelig. Uansett må det være en stor fordel for en bussjåfør å ha godt humør. For oss alle, for den saks skyld, godt humør er bra å ha.

Jeg er glad i bussen og har stor respekt for den. Da veiene på Askøy var enda smalere enn de er i dag
og stort sett laget av grus, var det bussen som var sjefen. Da var det bare å trå ut i grøfta og slippe den forbi i ærbødighet. Bussen hadde mål og med og foran hadde den et skilt som fortalte hva den holdt på med; Turbuss, Skolebuss. Opplæring. Eller rett og slett Ikke i rute.
De fleste bussene var nok i rute og ute i et bestemt ærend. De skulle til Hanevik, Stenrusten eller Marikoven. Noen til og med til Hetlevik eller helt til Herdla.

les mer


by

Nå slukker moder alle lys

Julen er over og alle lysene som mor tente, er slukket.
Som alle andre har vi en mengde tradisjoner knyttet til julefeiringen, og en av dem er at julen er over 6. januar. Trettende dag jul. Da vender den siste islandske julenissen Kertasníkir nesen hjemover igjen. Da slukker jeg@moderen alle adventststaker og julestjerner og trekker ut ledningen på juletreet. Det er et vemodig og litt tungt øyeblikk. Et punktum.

les mer


by

Frontfigur

Jeg fikk ny mobil til jul. En superfin og slank en, litt større enn min gamle, både innvendig og utvendig.
Du kommer til å merke forskjellen, sa den lille jentungen som tok mot meg i butikken, mens hun skjelte til min gamle Huawei. Å, hvordan da? spurte jeg. Tja, mest på kameraet og batteriet.
OK, det høres bra ut. Jeg ble aldri helt dus med den kinesiske Huaweien, og etter alle konspirasjonsteoriene knyttet til navnet var jeg blitt skeptisk. Var det rett og slett min samfunns- og borgerplikt å bytte telefon?
I alle fall fikk jeg en ny. Samsung S22 Ultra+. Kult navn som ser flott ut på displayet i bilen når min Volvo sier fra om at den har fått kontakt med Gry S22 Ultra +

les mer


by

Ann Cleeves: Thin Air

Shetlandsbok nr 6 foregår på Unst utpå sensommeren.
To studievenninner og deres partnere er på plass for å feire bryllupet til den tredje venninnen som har giftet seg med en Unsting.
Det viser seg etterhvert at de tilreisende har litt av hvert med i bagasjen, de er ikke så uskyldige som de ser ut til. Skjulte agendaer blir satt ut i live og slår uavvendelig feil. De fastboende har også ting på gang og lokalkunnskap som kommer godt med.
En av de tilreisende blir funnet myrdet og Perez må trå til. Han er tilbake i jobb og har påtatt seg delt foreldreansvar for Cassey, datteren til Fran. Heldigvis stiller Willow Reeves opp for å hjelpe til med etterforskningen som fører dem vidt og bredt i tid og rom. Et nytt mord skjer og skaper stor forvirring, men Perez får oversikten og klarer å avverge mord nummer tre på hengende håret.
Ganske voldsomt. Shetland er ikke et trygt sted å være!
I alle Shetlandbøkene, i de fleste Cleeves-bøkene faktisk, ligger det familiære forhold bak forbrytelsene. Det gjør det også her. Foreldre er livsfarlige, eller i livsfare.

I bokhyllen min står Families and how to survive them av Skynner/Cleese. Jeg burde kanskje ta den fram og lese den igjen for sikkerhets skyld. Ta mine forholdsregler ….


by

Ann Cleeves: Dead Water

Bok nr 5 i Shetlandserien foregår et halvt år etter at Perez mistet kjæresten sin.
Det går mot vår, men fortsatt holder vinteren stand og tåken ligger tjukk.
Perez er ikke tilbake på jobb, men når en mystisk mordsak dukker opp, kommer han på banen igjen for å hjelpe Willow Reeves som blir fløyet inn fra fastlandet for å ta kommando.
Journalisten Jerry Markham, en utflyttet shetlender, er tilbake på øyen og blir funnet drept. Var han på sporet etter noe muffens, et stort scoop? Noe som har med oljeproduksjon og kontroversiell enerigutbygging å gjøre? Eller er motivet personlig?
Han var ikke guds beste barn, og etterlot seg løse tråder da han flyttet til fastlandet, bl.a. en brutt forlovelse med Evie Watt. Evie har heldigvis funnet lykken på nytt og bryllupet er bare fire dager unna når den nye forloveden hennes blir funnet myrdet.

The plot thickens.


by

Ann Cleeves: Blue Lightning

Bok nr. 4 i Shetlandserien foregår om høsten på den mest avsidesliggende øyen av alle: Fair Isle.
DI Perez kommer derfra, og har tatt forloveden, Fran, med dit for å presentere henne og øyen for hverandre. Foreldrene hans har invitert til fest for hele nabolaget, og dansen går for full musikk. Festen holdes i det gamle fyret som er gjort om til fugleobservatorium. Kantinen leies ut som selskapslokale.
Det er høst og storm og uvær og all trafikk ligger nede. Fair Isle er isolert fra omverdenen, så vi får et mysterium a la Agatha Christie når lederen for observatoriet blir funnet fjærpyntet og drept i arbeidsrommet. Én av de tilstedeværende må være morderen!
Cleeves har selv jobbet som kjøkkenhjelp på Fair Isle fuglereservat og har førstehåndskunnskap om hvordan livet går for seg i sånne omgivelser. Vi får mye insideinformasjon om fuglekikkernes hverdag – virker helt sprøtt på meg ….

les mer