
Tag Archives: .uk
Canterbury tails (sic)
Ja, jeg mener “tails”, ikke “tales”!

Jeg har fått sansen for de gamle tidebønnene og har jobbet en stund for å finne en bra utgave av kompletorium som jeg kan ta med meg på sengen ved leggetid. Det aller beste er selvsagt ordentlig gregoriansk – jeg er blitt såpass kjent med liturgien at jeg kan ta den på latin. Problemet med den gregorianske munkesangen er at den er så nydelig og fredfull at jeg kan falle i søvn midt under Nunc Dimittis!
les merAnn Cleeves: Vera Stanhope

Alltid på jakt etter nye krimforfattere fulgte jeg rådet fra Kristín og anskaffet meg min første Vera Stanhope bok. Jeg kjøpte den som lydbok, et godt trekk, for oppleseren, Janine Birkett, er fantastisk og bruker stemmen og dialekter til å differensiere og beskrive personene.
Jeg falt så pladask for bøkene at før jeg visste ordet av det hadde jeg kjøpt hele serien. Bøkene handler om Vera, hun er hovedpersonen i dem alle sammen. En middelaldrende detektiv ved politiet i Northumberland, nordøst i England. Der vokste hun opp sammen med sin far, en småkriminell og alkoholisert jernbanearbeider som etterhvert mistet grepet og forsømte sine plikter som far for en ung jente. Vera er preget av barndommen, bor fortsatt i det skaberakle huset hun arvet etter faren, kler seg i gummistøvler og strikkejakker, er stor og ferm, jordnær og usminket i enhver forstand.
Vera er glad i og nysgjerrig på mennesker og ser på dem med stor overbærenhet, så lenge de holder seg på den smale sti.
Hun er flink til å få folk i tale og hører hva de egentlig sier, uten at hun nødvendigvis sluker alt rått. Rundt seg har hun et team av etterforskere som alle er en smule redde for henne og oppsatt på å gjøre henne til lags. Historiene finner sted i dagens utkants-England. Miljø og personer er troverdige og interessante.
I alle bøkene får vi presentert et persongalleri på 8-10 personer som alle har noe med saken å gjøre.
I alle sakene finner vi røtter tilbake til fortiden.
I alle bøkene blir personenes liv og skjebner snart mer interessante enn selve forbrytelsen og avsløringen til slutt av who-did-it får preg av et antiklimaks. Nesten. Det er vel så interessant å se hvem som IKKE gjorde det, og hvordan det går med dem.
Litt Sjöwall og Wahlöö, selv om den sosiale brodden ikke er fullt så skarp. Britisk krim på sitt beste.
The Crowtrap – miljøutredning med uforutsette konsekvenser
Telling Tales – justismord av en ung kvinne
Hidden Depths – seriemord med blomsterarrangement
Silent Voices – barnevernansatt funnet død i sauna
The Glass Room – workshop for forfattere går i vasken
Harbour street – knivstikking på toget
The Moth Catcher – “housesitter” dør uforklarlig
The Seagull – cold case med korrupt politibetjent involvert
The darkest Evening – værfast i herskapshus
Ian McEwan: Barneloven
Jeg hadde aldri lest McEwan før, så da jeg likevel var innom bokhandelen, tok jeg med meg én som så overkommelig ut. Barneloven. Kom ut 2014.
Jeg gikk hjem og leste den ut i en glefs. Den var kort og lettlest og det var kaldt og surt ute og fred og ro inne, så det gikk greit.
Jeg ble regelrett oppslukt av den. Lettlest uten på noen måte å være billig eller banal. Langt ifra. Tonen i boken kan virke nesten juridisk presis og nøktern, selv når store følelser og dramatiske hendelser skildres. Jeg leste den i oversettelse av Halvor Kristiansen.
Hovedpersonen i boken er høyesterettsdommer og jobber med saker i henhold til den forholdsvis nye barneloven der barns interesser og rettigheter har prioritet. Hun tar for seg overgrepssaker, foreldrerettssaker, barnevernssaker og denslags. Mange av sakene er kontroversielle og får oppslag i media.
I første del av boken får vi innblikk i juridiske og moralske dilemma som dommeren må ta stilling til. Veldig interessant og tankevekkende. Vi får også bli med henne hjem og se at ikke alt er fred og fordragelighet på hjemmebane. Der står hun også overfor dilemma som hun må ta stilling til, og det er ikke enkelt å være dommer i sin egen sak.
Hovedsaken i boken, bokstavelig talt, dreier seg om en 17 år gammel gutt som har fått agressiv leukemi. Han selv og foreldrene er Jehovas vitner og vil ikke samtykke den behandlingen som må til for å redde livet hans. Sykehuset går til sak for å få tvangsbehandlet han, og hastesaken havner på dommerens bord. Hun går til sykehuset for å snakke med gutten selv før hun tar avgjørelsen. Det møtet får konsekvenser for dem begge.
En engasjerende bok om viktige prinsippspørsmål presentert i en avmålt og saklig tone. Forfriskende forandring fra dagens hyperboler.
Jeg gikk sporenstreks og handlet en bok til av samme forfatter. Nøtteskall. Den ligger i Norge og venter på meg.
Rachel Joyce: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry
Jeg hørte denne som lydbok. Lest av Jim Broadbent, som skapt til oppgaven.
Harold Fry begir seg ut på vandring bort fra det kjente og hverdagslige, en vandring i takt med sin egen indre motivasjon og behov – upåvirket av omgivelsene og andres mening. Han følger sin egen indre stemme. Vekker assosiasjoner til Forest Gump og hans løpeturer. Og til John Bunyan.
En ganske underlig bok som må leses som en allegori. Jeg begynte på den med litt skepsis, men ble fanget. Den vakte mange tanker og refleksjoner om mennesket og tiden vi lever i. Det ble mange anledninger til å nikke gjenkjennende og både smile og sukke. Enkelt og upretensiøst vakkert språk fremført av Broadbent var en nytelse å høre på.
Fiona Barton: The Widow
Nok en gang har New York Times foreslått en god bok for meg. Den ligger langt oppe på bestselgerlistene i mange land, har jeg forstått. Fortjent, etter min mening.
Fiona Barton er journalist. Har vært “senior writer” på Daily Mail, nyhetsredaktør på Daily Telegraph og ansvarlig reporter på The Mail on Sunday. Hun har vunnet nasjonale priser for sitt arbeid, sa opp i 2008 og har siden dess egnet seg til arbeidet for utviste og forfulgte journalister verden over. En erfaren dame, med andre ord.
Så fant hun på at hun skulle skrive bok, og dette er resultatet. Continue reading