Nok en gang har New York Times foreslått en god bok for meg. Den ligger langt oppe på bestselgerlistene i mange land, har jeg forstått. Fortjent, etter min mening.

Fiona Barton er journalist. Har vært “senior writer” på Daily Mail, nyhetsredaktør på Daily Telegraph og ansvarlig reporter på  The Mail on Sunday. Hun har vunnet nasjonale priser for sitt arbeid, sa opp i 2008 og har siden dess egnet seg til arbeidet for utviste og forfulgte journalister verden over. En erfaren dame, med andre ord.

Så fant hun på at hun skulle skrive bok, og dette er resultatet.

Den handler om et barnemord i en engelsk by. En liten lyshåret toårig jente forsvinner fra bakhagen sin mens mor er inne på kjøkkenet en svipptur. Hele folket blir engasjert i saken, pressen er full av den, frivillige er ute og leiter, politiet setter alle kluter til …. og barnet er og blir borte. Etterhvert får de en mistenkt i sikte, han blir anklaget for bortførelsen og besittelse av barneporno, men politiet har ikke gjort jobben sin godt nok, og han blir frikjent.

Vi følger historien hans fra han gifter seg og til han omkommer i en ulykke kort etter frikjennelsen.
Det er fem personer som forteller; etterforskningslederen, mor til barnet, den mest pågående journalisten, han selv og sist, men ikke minst: konen/enken hans – the Widow.

Som alltid når du får så mange ulike synsvinkler, blir det klart at virkeligheten er relativ og at du må lese ekstra nøye mellom linjene og trekke dine egne slutninger. Alle lyger, for hverandre og for seg selv. Spillet mellom den pedofile ektemannen og hans trofaste kone er særlig interessant, og der ligger hovedfokus i fortellingen.
Hva vet hun? Hva aner hun? Hvordan oppdager hun sannheten og hva gjør hun med den?
Sannheten kommer til slutt for en dag, men fram til dess er alle i søkelyset, t.o.m. mor til det forsvunne barnet kan ha svin på skogen … hva vet vi?

En spennende og elegant komponert debutbok. Jeg har forstått at hun er i gang med en oppfølger.