Lyse øyeblikk


Håkon – in memoriam

Jeg gikk i klasse med Håkon på gymnaset i tre år, på musikklinjen på U.Pihls pikeskole.Det var en kjekk klasse, vi fikk gjøre mye gøy og annerledes på musikklinjen og vi ble gode venner. Jeg har fått i oppdrag å overbringe en hilsen her fra gamle klassekamerater som kondolerer og sitter tilbake med bare gode og kjære minner om Håkon.

Vi gikk ut i 1975 og da hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle se igjen den gjengen på en stund, men ikke før hadde jeg snudd ryggen til før Håkon hadde gått hen og giftet seg med min aller beste barndomsvenninne, Eli Marit Mikalsen.
Den så jeg ikke komme!
Men det viste seg å være en genistrek av unge Hansen. Eli er ingen hvemsomhelst. Han fikk seg en kone av gull som hadde mye å fare med og som har stått last og brast med han siden. Håkon var veldig glad i Eli og han viste det.

les mer


Minneord ved båren

Kjære venner.
Takk for at dere er her med oss.
Pappa er død. Et liv er over. Minnene lever videre.
Alle vi sitter her med minner, personlige minner og felles minner, forhåpentligvis mest gode minner. Dem skal vi ta vare på, dele med hverandre og takke for.
Pappa var den beste ektemann, en god far og svigerfar, en super og litt sprø farfar og soffafai, oldefar, bror og onkel.
Pappa kom fra det som het og heter små kår. I årene etter krigen var det ingen selvfølge at en arbeidersønn fra Ringshaug skulle få muligheten til å ta utdannelse. Det fikk han.
I talen som pappa holdt for sin far på hans 75 års dag gjorde han nummer av det, og takket sine foreldre for at de hadde trosset janteloven, spent inn livreimen og gitt sønnen den muligheten.

les mer


In memoriam

Prestens minnetale

Rolf Henrik Ek
Født: 27. juni 1932 Død: 25. oktober 2017

Rolf Henrik Ek ble født på Nøtterøy 27.juni 1932.

Han hadde 2 yngre søstre, Inger Johanne, alltid kalt «Tiddi» og Laila. De vokste opp på Ringshaug hos foreldrene Hildur og Fillip.

Rolf hadde i utgangspunktet planer om å bli ingeniør, men etter gymnaset tok han et års lærervikariat i Lofoten. Det ble et vendepunkt i livet. Han fant ut at han likte å arbeide med mennesker og begynte istedet på lærerskolen på Hamar. Det ble et nytt vendepunkt i livet, for der møtte han Astrid. I en lunsjpause prøvde han å snike seg i køen på konditoriet , en bestemt ung dame med vestlandsdialekt satte foten ned, på neste dansekveld bød han henne opp, og dermed var det gjort. Den dansen varte livet ut.

De giftet seg i Strusshamn kirke i 1956 og slo seg ned på Askøy. Begge ble ansatt som lærere på Kleppe skole og arbeidet der hele livet. Fra 1971 hadde Rolf stilling som rektor. Rolf var omgjengelig og raus og det ble ingen problemer selv om de bosatte seg sammen med svigerforeldrene i Astrid sitt barndomshjem. Gjensidig respekt og hensynsfullhet preget hjemmet og Rolf hadde alltid et godt forhold til svigerforeldrene Nils og Lina. Huset ble en generasjonsbolig- en stund med 4 generasjoner under samme tak.

les mer


Matt. 15, 21 – 28

Þaðan hélt Jesús til byggða Týrusar og Sídonar. Þá kom kona nokkur kanversk úr þeim héruðum og kallaði: „Miskunna þú mér, Drottinn, sonur Davíðs! Dóttir mín er mjög kvalin af illum anda.“
En Jesús svaraði henni engu orði. Lærisveinar hans komu þá og báðu hann: „Láttu hana fara, hún eltir okkur með hrópum.“
Jesús mælti: „Ég er ekki sendur nema til týndra sauða af Ísraelsætt.“
Konan kom, laut honum og sagði: „Drottinn, hjálpa þú mér!“
Hann svaraði: „Ekki sæmir að taka brauð barnanna og kasta því fyrir hundana.“
Hún sagði: „Satt er það, Drottinn, þó eta hundarnir mola þá sem falla af borðum húsbænda þeirra.“
Þá mælti Jesús við hana: „Kona, mikil er trú þín. Verði þér sem þú vilt.“ Og dóttir hennar varð heil frá þeirri stundu.

Hugleiðing á konudaginn 2016 Continue reading


Tale for dagen

lue

Kæru vinir
Mér var boðið að taka til máls hér í dag í tilefni dagsins. Það fannst mér vænt um og ég þáði það með þökkum. Í dag er þjóðhátíðardagur minn og þjóðhátíðardagur norðmanna. Ef við værum í Noregi nú myndi ég hefja mál mitt á að segja Til hamingju með daginn!
17.maí er mikill hátíðardagur í Noregi eins og allir vita sem hafa verið þar á þessum tíma árs. Þetta er eins og jólin. Langur undirbúningur og mikið tilstand. Öllu til tjaldað. Þessi hátíðarhöld fara að mestu leyti fram utandyra í sameiginlegu rými svo þetta er eins og öll þjóðin séu að halda jólin saman. Ekki ósvipað kjötkveðjuhátíðinni í Río. Allir úti á götu í skrautlegum búningum, mannmargar skrúðgöngur með yngsta barninu í vagni og langafa í hjólastól, glymjandi tónlist úr öllum áttum, uppgrip hjá ís- og pyslusölum og þrekmestu menn og konur skemmta sér fram á næsta dag.
En þessi dagur er ekki tóm skrautsýning heldur fyllist hann á hverju ári merkingu litað af þeim málefnum sem eru efst á baugi hverju sinni, í heiminum, í Noregi eða á viðkomandi stað. 

les mer


Tale til 80-årsdagen

Kjære mamma

Vi synes du fortjener en tale, og jeg ble meldt frivilling til å holde den. Du er selv en veldig flink taler, det har du vist ved flere anledninger i brylluper og konfirmasjoner, så jeg kjenner ansvaret tynge. Nå når jeg skal si deg noen sannhetens ord.

Det er ikke lett å ta inn over seg at du er blitt 80 år, verken for oss eller for deg selv. Du glemmer alderen for du er glad i livet. Vi glemmer alderen din fordi du er så sprek og aktiv, oppegående og selvhjelpen.

Du er sprek fordi du har tatt godt vare på deg selv. Du har disiplin og tar vare på og steller fint med alt som er dyrebart.
Slinger i valsen er ikke din greie.

les mer


Leave a comment

Tale for dagen. 17.mai 2010

Kjære gamle – og nye landsmenn. Nordmenn og norgesvenner.
Gratulerer med dagen. Gratulerer med 17.mai.
I dag feirer vi Norges grunnlov. I dag har Norge bursdag.

Det første spørsmålet en stiller på en bursdag er vel dette:
Hvor gammel er du blitt nå, da? Lille venn..

Og svaret er 196 år. I dag er det 196 år siden det norske folket fikk sin egen grunnlov. Den loven som samfunnet vårt og nasjonen er bygget på. Det er en ganske anselig alder for en grunnlov.
Den norske grunnloven ble til i en tid av stor omveltning i Europa, en tid der nye ideer og teknologi tvang fram store samfunnsendringer. Viktige forutsetninger for den var den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og parolene under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet. Den fikse idé at ethvert individ hadde grunnleggende rettigheter, uansett kjønn, hudfarge formue og stilling var temmlig radikal i en verden der rikdom og stand betydde absolutt makt, der rettigheter avhang av hvilken familie du var født inn i og der slaveriet ennå ikke var avskaffet. Det krevde innsikt å se at det var dette som var rett og moralsk mot å rive ned gamle grunnvoller og legge nye. Den norske grunnloven bygger på disse prinsippene og er ennå ikke gått ut på dato.

les mer


Bryllupstale 14.mai 2006

Kjære Elllen og Waldemar. Gratulerer med dagen.

80845794_2f646caa88_m

Á dauða mínum átti ég von, en ekki þessu sier islendingene når noe veldig uventet skjer, noe de ikke i sin villeste fantasi hadde forutsett. Direkte oversatt betyr det: min egen død hadde jeg regnet med å få oppleve, men ikke dette. 
De ordene kommer opp i hodet mitt nå, for jeg hadde ikke ventet at jeg skulle komme til å stå og holde tale i Ellen sitt bryllup. Derfor er det ekstra stort for meg å stå her og se deg så glad og få dele den gleden med deg og dere.

Jeg regner med at jeg er en av Ellen sine aller eldste venninner. Ikke nødvendigvis i alder, for Ellen har venner i alle aldre, men i ansennitet. Vi har en lang historie sammen bak oss siden vi vokste opp side om side på Kleppe.

les mer


1 Comment

Takako – minningarorð

Kæru vinir Takako.

Barátta.

Lítið blóm brýst í gegnum snjóinn
Vorið kemur
Og sólin skín.

Laxinn syndir á móti straumnum
Kemst upp ána
Og hrygnir

Krían flýgur milli heimskautanna
Í hlýrra veður
Og til baka

Baráttan er í eðli allra hluta
Átökin hefjast
Og þeim lýkur

Þetta eru orð Indriða Inga Stefánssonar, samstarfmanns Takako og fylgdu kveðju frá vinnufélögum. Þetta er baráttukveðja. Takako var óttalaus kona, hún óttaðist ekki baráttuna og gafst ekki upp fyrr en í fulla hnefana. Hún elskaði fjölskyldu sína og hún elskaði lífið. Henni fannst það þess virði að berjast fyrir.

les mer