Takk og pris for at salmesjangeren fortsatt lever i beste velgående. At det stadig er nye mennesker, gamle og unge, som finner uttrykk for troen sin og livet sitt i salmer. Kunstnere og artister bruker salmeformatet til å formidle sine tanker og sin tro og sin tvil. For meg ser det ut som om salmen har fått en aldri så liten renessanse i de seinere år, og det synes jeg er kjempebra.
Både i Norge og på Island har det kommet ut nye salmebøker. Den norske kom riktignok i 2013, for ti år siden. At jeg fortsatt kaller den for “ny” sier mer om meg enn om salmeboken. Alt som er yngre enn ti år er “nytt” for meg! Et alderstegn antakelig.
Den islandske kom i fjor og må kunne kalles ny. Jeg fikk den til bursdagen av Kristján. Den er flott både utvendig og innvendig. Heldigvis er den kun på islandsk. Med absolutt all respekt for sidemål, lulesamisk. nordsamisk. sørsamisk og kvensk; Den norske salmeboken er for tjukk og tung til å være brukervennlig.
Selve utvalget av salmer er fint. Gamle slagere går igjen og nytt kommer til, både på norsk og islandsk. Og sikkert også på lule-, nord-, sørsamisk og kvensk. Halleluja!
Category Archives: om_salmer
Det er en tid ..
Det er en tid og, jeg kan se den komme
jeg skal forlate alt jeg kjenner her,
og mine ting skal overtas av andre,
mitt bord, min stol, og kanskje mine klær.
Jeg blir et navn som ikke har en stemme,
mens minnet falmer sakte, år for år,
og de som stod omkring meg og tok avskjed
skal selv bli glemt, i tid som langsomt går.
Jeg spør deg Gud i dødens store klarhet
før jeg skal miste tankekraft og ord
hvor finnes tro i gravens mørke hule?
Hva er å se når øyet er blitt jord?
Skal den jeg er bli borte uten avtrykk
og min erindring slokne i et gys?
Gi meg et tegn og si meg, hvis du klarer,
at bak det store mørket er det lys.
Du er mitt barn, jeg fastholder din væren
når tiden kapsler seg og er forbi
for jeg har elsket deg fra verdens opphav
og i mitt hjerte var du alltid fri.
Vær ikke redd, men gi deg hen i døden
så får du liv igjen for andre gang.
Bak dødens port, i nye dimensjoner
skal du gå opp i lys og bli til sang.
Eivind Skeie.
Brukskunst
Jeg elsker salmer. Her er noen av dem jeg er mest glad i.
Jeg har dyrket denne kjærligheten i årevis, bl.a. med å synge i diverse kirkekor.
Dette er ikke en interesse som møter særlig forståelse i mitt nærmiljø. For å si det forsiktig…. Jeg får ikke videre gjennomslag for denne lidenskapen, men blir oppfattet som (i beste fall) sær – en boarderline avviker – og har avfunnet meg med det.
Men hva skjer?
Plutselig er det salmesang 24/7 i Norges land. Det er ikke til å tro! Helt hinsides!
Og den bortgjemte lille salmesiden min har plutselig fått hundrevis av treff fra norske surfere som er ute og googler salmetitler!
At det skulle skje i min levetid at salmene får den oppmerksomheten de så uten tvil fortjener.
De er ikke avleggs kjedelige klisjéer. De er fulle av liv og sannhet og tåler nærkontakt. De er slitesterke og blir bare finere og finere jo mer de blir brukt.
For dette er brukskunst. De skal ikke stenges inne i en salmebok og taes fram ved høytidelige anledninger. De skal brukes i hverdagen. Da først kommer de til sin rett og gir fullt utbytte.