Jeg har salmedilla og nynner på salmer stadig vekk. Jeg kan de fleste melodiene og ganske mange tekster utenat. Mange tiårs kirkegang og kirkesang har satt sine spor.
På barneskolen måtte vi pugge salmevers til kristendomstimene og ble hørt i leksen. Da var det å reise seg og ramse opp verset. Heldigvis gikk de på rim, så hvis du satte i gang i stort tempo kunne det hende du kom i mål uten å komme ut av det.
Jeg syntes det var gøy å pugge salmevers, og tekstene sitter ennå som spikret. Jeg ser meg selv i ånden sitte på gamlehjemmet, tullete og omtåket og utafor, men med full kontroll på Fager kveldssol smiler.
Category Archives: Salmer
Salige visshet
Salige visshet: Jesus er min! Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet: Allting er vel! Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!
Han er min glede, han er min sang, Ham vil jeg prise livsdagen lang.
Ham skal jeg evig love hos Gud, Han er min brudgom, jeg er hans brud.
All ting jeg gav Ham, all ting jeg vant, Evighetsdagen herlig opprant,
Himlen er åpen, engler fra Gud bringer til jorden kjærlighetsbud.
Nå kan jeg hvile fullkommen glad, veien er banet inn til Guds stad,
Hjertet er renset, skylden betalt, selv er jeg intet, Jesus mitt alt.
Tekst: Fanny Crosby, 1873
Melodi: P.P.Knapp, 1873.
Til norsk 1909
O blir hos meg
O bli hos meg! Nå er det aftentid, og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei, du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
Snart svinner livets dag, det kvelder fort, og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei – o du som ei forandres, bli hos meg!
Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg? I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet, sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei. Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
O la meg se ditt kors i dødens gys, driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!
T: Henry Francis Lyte 1847
O: Gustav Jensen 1915
M: William Henry Monk 1861
Allt uns festing brestur
Så stilig. Noe så stilig!
Davíð Þór Jónsson, sokneprest i Laugarneskirkju, har gitt ut dikt, tekstene til tretten av de klassiske messeleddene i drottkvætt versemål.
Introitus – kyrie – gloria – halleluja – credo – pax – praefatio – sanktus – oratio eucharistica – oratio dominica – agnus dei – benedictio – exitus.
Drottkvad er det dyreste og mest forseggjorte versemålet som skaldene brukte når de ville sette alle kluter til. Et herlig versemål som sømmer seg foran kongens/drottens trone.
Davíð har virkelig taket på skaldemålet og får det til å flyte skikkelig. Mettet og tungt av innhold, stavrim, innrim og rytme. Han begrenser bruken av heiti og kjenninger, takk og pris, så tekstene er lettere tilgjengelige enn hos Egil Skallagrímsson. Men høytiden, tyngden og den magiske, nærmest hypnotiserende, rytmen komme fram. Bra jobbet!
Ó faðir, gjör mig
Ó, faðir, gjör mig lítið ljós um lífs míns stutta skeið,
til hjálpar hverjum hal og drós, sem hefur villzt af leið.
Ó, faðir, gjör mig blómstur blítt, sem brosir öllum mót
og kvíðalaust við kalt og hlýtt er kyrrt á sinni rót.
Ó, faðir, gjör mig ljúflingslag, sem lífgar hug og sál
og vekur sól og sumardag, en svæfir storm og bál.
Ó, faðir, gjör mig styrkan staf að styðja hvern, sem þarf,
unz allt það pund, er guð mér gaf, ég gef sem bróðurarf.
Ó, faðir, gjör mig sigursálm, eitt signað trúarlag,
sem afli blæs í brotinn hálm og breytir nótt í dag.
Matthías Jochumsson.
Með Jesú byrja ég
Með Jesú byrja ég, með Jesú vil ég enda,
og æ um æviveg hvert andvarp honum senda.
Hann er það mark og mið, er mæni’ eg sífellt á.
Með blessun, bót og frið hann býr mér ætíð hjá.
Ef Jesú ég æ hef, um jörð eg minna hirði,
um heimsins glys ei gef og glaum hans einskis virði.
Mitt bætir Jesús böl, mér byrðar léttir hann.
Ef hann á hjá mér dvöl, mig hrella neitt ei kann.
Af allri sál og önd mig allan þér ég færi,
mitt hjarta, tungu’ og hönd þér helga’ eg, Jesús kæri.
Ó, tak það, Guð minn, gilt, og gef ég æ sé þinn.
Gjör við mig sem þú vilt, þinn vilji æ sé minn.
Ziegler – Sb. 1886 – Valdimar Briem
Det er en tid ..
Det er en tid og, jeg kan se den komme
jeg skal forlate alt jeg kjenner her,
og mine ting skal overtas av andre,
mitt bord, min stol, og kanskje mine klær.
Jeg blir et navn som ikke har en stemme,
mens minnet falmer sakte, år for år,
og de som stod omkring meg og tok avskjed
skal selv bli glemt, i tid som langsomt går.
Jeg spør deg Gud i dødens store klarhet
før jeg skal miste tankekraft og ord
hvor finnes tro i gravens mørke hule?
Hva er å se når øyet er blitt jord?
Skal den jeg er bli borte uten avtrykk
og min erindring slokne i et gys?
Gi meg et tegn og si meg, hvis du klarer,
at bak det store mørket er det lys.
Du er mitt barn, jeg fastholder din væren
når tiden kapsler seg og er forbi
for jeg har elsket deg fra verdens opphav
og i mitt hjerte var du alltid fri.
Vær ikke redd, men gi deg hen i døden
så får du liv igjen for andre gang.
Bak dødens port, i nye dimensjoner
skal du gå opp i lys og bli til sang.
Eivind Skeie.
Nå lukker solen sitt øye
Nå lukker solen sitt øye, snart lukker jeg også mitt;
vår Fader i det høye,du lukker aldri ditt.
Du ser hver stjerne i vrimmelen, og hvert et barn på jord,
du hører høyt i himlen det sakteste bønnens ord.
Deg beder jeg om å kalle din englehær på vakt.
Når far og mor og alle seg også til sengs har lagt.
Nå vokt oss alle sammen, så ingen drømmer stygt.
Så sier jeg glad mitt amen og sover sunt og trygt.
Lønnlig iblant oss
NRK hadde nylig en spørrerunde på gaten for å finne ut hvordan det står til med folks kunnskaper om julesanger. Kan folk Glade jul og Deilig er jorden? Hva med Kimer i klokker?
Resultatet var nedslående, men kanskje ikke så overraskende. Det står dårlig til. Folk synger ikke lenger, ser det ut til. I alle fall ikke julesanger.
Jeg tillot meg å bli forarget, men så satte jeg meg selv på en prøve. Til min forskrekkelse fant jeg ut at jeg trenger å friske opp litt, jeg også. Det er jo forsyne meg fire vers på Glade jul! Og englene både daler ned, bringer bud, synger så smukt og går lønnlig iblant oss. Det hadde jeg glemt. Men nå kan jeg det. Continue reading
Jesus, din søte forening å smake
Jesus, din søte forening å smake
lenges og trenges mitt hjerte og sinn
Riv meg fra alt det meg holder tilbake
Dra meg i deg, min begynnelse, inn!
Vis meg med klarhet
min avmakt og møye
Vis meg fordervelsens avgrunn i meg
At seg naturen til døden kan bøye
Ånden alene må leve for deg
Styrk du meg kraftig i sjelen her inne
at jeg kan kjenne hva Ånden formår!
Styr du min tunge og tankene mine
Led meg og lokk meg
så svak som jeg går!
Meg og hva mitt er,
jeg gjerne vil miste
når du alene i sjelen vil bo
Og seg omsider på døren må liste
alt som forstyrrer i hjertet min ro
Å, den som kunne det ene kun lære:
Ofre seg for deg med hjerte og hu!
Å, måtte Jesus mitt allting kun være
Jeg er dessverre langt borte ennu!
Jesus, som gav meg et hørende øre,
rekk meg tillike din kraftige hånd
så jeg her etter min vandring må føre
rett som en kristen i hellighets ånd!
Nådigste Jesus, nu vil eg meg binde
ved dine føtter, din trofaste pakt:
Hver den som ber
og som leter skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
rope i lengsel og aldri bli still
før du på bømen til slutning må tegne:
Amen, ja, amen, deg skje som du vil!
Tekst: Allendorf 1712 / Hygrom 1740
Melodi: folketone fra Ryfylke
Han er oppstanden, store bud!
Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!
Min Jesus seierrike død,
fordømmelsenes piler brøt, og knuste mørkets våpen!
Ved Hans seier, som jeg eier, helved bever.
Han var død, men se Han lever.
Lifandi Guð
Allt sem Guð hefur gefið mér
gróður jarðar, sólar sýn,
heiðan og víðan himininn
af hjarta ég þakka og bið:
Lifandi Guð, lifandi Gúð, láttu mig finna þig.
Allt sem Guð hefur að mér rétt
á sinn tíma, ræður för.
Stríðandi öflin steðja að
og stundum ég efast og bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig.
Allt sem Guð hefur á mig lagt
er mér ljúft að glíma við,
taka í sátt og tefla djarft
og treysta um leið og ég bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig
Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson / Sigurður Flosason
Mot morgengry
Innan gryningen
Så kom du då till sist, du var en främling, en mytgestalt som jag hört talas om.
Så många hade målat dina bilder, men det var bortom bilderna du kom.
Vi trodde du var användbar, till salu, vi skrev ditt namn på våra stridsbanér.
Vi byggde katedraler högt mot himlen, men du gick hela tiden längre ner.
Solbarn, jordbarn ..
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud.
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
Misbrukt, skadet i den dype natt.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,
Ingen merker tåren på dets kinn.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer.
Trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Håpsbarn, fredsbarn, Barn av evighet,
Vis hvert jordbarn himlens herlighet.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Tekst: Shelley Murray, norsk: Eivind Skeie
Melodi:Carlton R. Young
StumbleUpon
Dette kom jeg over ved en tilfeldighet. Et glimt fra gamle dager, fullt av gode minner og kjente og kjære ansikter – deriblant noen som ikke er med oss lenger.
Det var den gangen briller var briller og alle var 20 år yngre!
Bare måtte ta det med.
William Byrd: Laudibus in Sanctis Dominum.
William H. Harris: Bring us, O Lord God.
Og til slutt en julesang
Til þin, Drottinn hnatta og heima
Til þín, Dróttin hnatta og heima
hljómar bæn um frið.
Veittu hrjáðum, hrelldum lýðum
hjálp í nauðum, sekum grið.
Þegar skjálfa skorðuð fjöllin
skeika flest hin dýpstu ráð,
lát oss veika fá að finna
fasta bjargið, þína náð.
Bjartir englar betri heima
biðjið fyrir oss.
Þú, sem fyrir þjáða bræður
þyrnukrýndur barst þinn kross,
lát oss við hann fá að finna
friðarathvarf, líknarskjól.
Miskunn veit oss, mönnum sekum,
mikli Guð, við dómsins stól.
Páll V.G.Kolka / þorkell Sigurbjörnsson
Þú Guð, sem veist og gefur allt
Þú, Guð, sem veist og gefur allt,
mitt geð er hvikult, blint og valt
og hugur snauður, hjartað kalt –
þó vil ég vera þinn.
Og þú ert ríkur, þitt er allt,
og þú ert faðir minn.
Þú þekkir allan heimsins harm,
hvert hjarta grætur þér við barn,
þú vegur á þinn ástararm
hvert afbrot manns og böl.
Við krossins djúpa, hreina harm
þú helgar alla kvöl.
Þú átt mitt líf, þú leystir mig
þú lést mig blindan finna þig
af þeirri náð, er söm við sig
hvern dag mig dæmdan ber.
Þú, Kristur, bróðir, blessar mig
og biður fyrir mér.
Minn Guð, sem varst og ert mér allt
og alla blessar þúsundfalt,
þú skilur hjartað, veilt og valt,
og mannsins mörgu sár.
Þú ber þinn kross og bætir allt
og brosir gegnum tár.
Sigurbjörn Einarsson.
Å leva det er å elska
Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå,
å leva det er i arbeid
mot rikare mål å trå.
Å leva, det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.
Å leva, det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.
Tekst: Anders Vassbotn
Melodi: Per Steenberg
Å Jesus du som fyller alt i alle
Å Jesus, du som fyller alt i alle,
som rik på miskunnhet og nåde er.
Jeg lik Maria for Din fot vil falle.
For intet hvilested er skjønt som her.
Min Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner.
Ifra mitt hjertes dyp jeg priser Deg.
Og alle tvilens mørke skyer revner;
Din nådesol skal gjennomstråle meg.
Jeg er jo skjult i Dine sår og vunder.
Ditt ord nu er blitt lykte for min fot.
Når Du meg fører inn i prøvens stunder.
Din Hellig’ ånd skal gi meg kraft og mot.
La ilden alltid i mitt hjerte brenne.
Fyll Du meg mer med din kjærlighet!
Så jeg igjen kan andre sjeler tenne
I brann for Deg, som skjenker liv og fred.
Jeg intet annet ønske har på ferden
Enn blott å være Deg et ærens kar,
At jeg må være lys og salt i verden
Og skinne som en stjerne ren og klar.
Du er mitt alt O, Jesus , Du er livet!
Hva enn meg møter, Du min lovsang er.
Du har jo him’lens herlighet meg givet,
I evighet skal jeg få være der
Tekst og melodi: Aage Samuelsen
Vi rekker våre hender frem
Vi rekker våre hender frem som tomme skåler.
Kom til oss Gud, og gi oss liv fra kilder utenfor oss selv.
Alt godt, til vårt og andres vel, er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk, vår bare kvist skal skyte knopp!
Vi løfter våre hender opp i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern mot kalde hjerters is og sne!
La våre henders nakne tre få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt til legedom for andres sår.
Vi venter, etter smertens vår, din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst med frukt vi ikke selv kan se.
Din nådes skaperverk skal skje i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom, ta bolig i vår fattigdom!
Svein Ellingsen