Lyse øyeblikk

Bønn i arbeid

I evangeliene ser vi mange eksempler på at Jesus tok bønnen veldig alvorlig. Han satte av tid til bønn, selv når han hadde mye å gjøre og han snakker stadig om hvor viktig det er å be. Det må vi merke oss.
Bønn er ingenting å kimse av, ingenting å ta lett på.
Det må vi være klar over hvis vi har tenkt å drive bønnearbeid.
Som alt arbeid kan det gjøres ordentlig eller dårlig.
Skikkelig arbeid krever konsentrasjon, tid, planlegging, disiplin og utholdenhet.
Vi må sette av tid i ro og fred. Alene, eller sammen med andre. Og regne rikelig tid, det er ikke godt å vite hvor Ånden fører oss.

Vi må planlegg arbeidet. Det er ingenting i veien for å lage lister over bønneemner og fordele dem. Mandag ber jeg for x og tirsdag ber jeg for y. For å få jobben gjort.

Og så er det bare å sette igang. Og holde ut.
Det er ikke alltid kjempegøy på jobben. Men en viktig jobb som betyr mye for andre, sluntrer du ikke unna. Jeg tror ikke at det kommer an på hvor opplagt og inspirert jeg er om Herren hører min bønn eller ikke.

En viktig del av arbeidet er forbønn for andre mennesker.

På skolen og på søndagsskolen lærte vi bibelhistorier. Dette var alltid en av mine yndlingsfortellinger:

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren.
Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»
Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?»
Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.» (Mark. 2)

Dette er en mektig historie. Den lamme mannen har venner som kommer med han på båre for at Jesus skal gjøre han frisk igjen. Og de lar seg ikke stoppe av bagateller som en stor folkemengde. De klatrer enkelt og greit opp på taket, lager et hull i det og firer båren med mann og det hele ned midt foran nesen på frelseren.

Stilig! Og bokstavelig talt et eksempel til etterfølgelse. Vi som er kristne og deler disse mennenes tro på at Jesus kan hjelpe, har muligheten til å bære dem vi er glad i eller redd for eller vet at trenger hjelp fram for han. Vi kan fire dem ned midt foran nesen på han – i forbønn.

Vi er skapt til gode gjerninger. Forbønn er en god gjerning, et viktig arbeid, en fantastisk måte å støtte hverandre på. Noen ganger er forbønn det beste eller kanskje til og med det eneste vi kan gjøre for et menneske i nød. Vi vet kanskje ikke alltid hva vi skal be OM, men vi vet som regel hvem vi skal be FOR.

Jeg har selv nytt godt av at andre har bedt og ber for meg. Ellers er det ikke godt å vite hvordan det hadde stått til med meg i dag…

Jeg har en liste over mennesker som jeg har fått i oppdrag å be for.

Hvem står på din liste?

Skriv den ned

Comments are closed.