Det er ikke alltid så populært å stå i takknemlighetsgjeld til andre. Vi vil gjerne klare oss selv.
Som kristne lever vi i takknemlighet, det er den kristne sinnstilstand.
Vi vet at alt vi har, selve livet, er en gave.
All bønn burde innledes med takk. Takk for at vi i det hele tatt kan be, kan komme fram for universets almektige skaper i frimodighet. I bønnen er vi på hellig grunn, i Herrens nærvær – det er til å få gåsehud av.

Takkebønnen er den ultimate trosbekjennelse. I takkebønnen kommer det fram at du vet at du trenger Guds nåde, og at du vet at du har fått den. Du er Guds barn.

I takkebønnen retter vi fokus mot vår rikdom, mot alt som er godt.

Det er et riktig fokus og gjør oss oppmerksom på at vi har mye å dele av og mye å gi.

Jeg har alt å takke for.
But for the Grace of God …

Hva har du å takke for?

Skriv det ned.