Bok nummer sju i Shetlandserien.
Det er vinter igjen, uvær og uvanlig mye regn. Så mye regn at akkurat idet gravfølget til Magnus Tait (den mistenkelige bygdeoriginalen fra bok nr 1) setter på seg hattene igjen etter å ha senket kisten hans i jorden, går det et skred som river med seg halve kirkegården, deler av veien og våningshus og uthus på en gammel gård som lenge har ligget ubebodd. Når opprydningsarbeidet tar til, finner de, til alles store forskrekkelse, et lik inne i ruinene. En ukjent, mørkhåret kvinne, ikledd i rød galakjole! Av alle ting.
Ingen vet hvem hun er, og obduksjonen viser at hun ikke omkom i raset, men allerede var død da massene traff huset. Myrdet!
Hvem er hun? Hva gjør hun i det forlatte gårdshuset? Hvorfor i alle dager er hun festkledd? Hvorfor ble hun myrdet? Og av hvem?
Perez er forbløffet. Noen må vite det. Noen i lokalsamfunnet.

Cleeve gir oss innsyn i livet til beboerne i bygden, som vanlig er dette en “persondrevet” handling, og ergo skjer det underlige og uforutsette ting. Folk er rare og uforutsigbart ulogiske, sånn er det bare.
Når psykiske problemer og rusavhengighet kommer i tillegg, er katastrofen overhengende.
Perez knekker nøtten, og klarer denne gangen å redde livet til kjæresten sin like foran nesen på morderen som prøver å begrave henne levende i den kalde jorden.
Litt i overkant?

Shetlandsbok nr 6 foregår på Unst utpå sensommeren.
To studievenninner og deres partnere er på plass for å feire bryllupet til den tredje venninnen som har giftet seg med en Unsting.
Det viser seg etterhvert at de tilreisende har litt av hvert med i bagasjen, de er ikke så uskyldige som de ser ut til. Skjulte agendaer blir satt ut i live og slår uavvendelig feil. De fastboende har også ting på gang og lokalkunnskap som kommer godt med.
En av de tilreisende blir funnet myrdet og Perez må trå til. Han er tilbake i jobb og har påtatt seg delt foreldreansvar for Cassey, datteren til Fran. Heldigvis stiller Willow Reeves opp for å hjelpe til med etterforskningen som fører dem vidt og bredt i tid og rom. Et nytt mord skjer og skaper stor forvirring, men Perez får oversikten og klarer å avverge mord nummer tre på hengende håret.
Ganske voldsomt. Shetland er ikke et trygt sted å være!
I alle Shetlandbøkene, i de fleste Cleeves-bøkene faktisk, ligger det familiære forhold bak forbrytelsene. Det gjør det også her. Foreldre er livsfarlige, eller i livsfare.

I bokhyllen min står Families and how to survive them av Skynner/Cleese. Jeg burde kanskje ta den fram og lese den igjen for sikkerhets skyld. Ta mine forholdsregler ….

Bok nr. 4 i Shetlandserien foregår om høsten på den mest avsidesliggende øyen av alle: Fair Isle.
DI Perez kommer derfra, og har tatt forloveden, Fran, med dit for å presentere henne og øyen for hverandre. Foreldrene hans har invitert til fest for hele nabolaget, og dansen går for full musikk. Festen holdes i det gamle fyret som er gjort om til fugleobservatorium. Kantinen leies ut som selskapslokale.
Det er høst og storm og uvær og all trafikk ligger nede. Fair Isle er isolert fra omverdenen, så vi får et mysterium a la Agatha Christie når lederen for observatoriet blir funnet fjærpyntet og drept i arbeidsrommet. Én av de tilstedeværende må være morderen!
Cleeves har selv jobbet som kjøkkenhjelp på Fair Isle fuglereservat og har førstehåndskunnskap om hvordan livet går for seg i sånne omgivelser. Vi får mye insideinformasjon om fuglekikkernes hverdag – virker helt sprøtt på meg ….

Dette er bok nr 3 i Shetlandserien, og vi begynner å bli kjent med persongalleriet og omgivelsene. Denne gangen skal vi til Whalsay. Betyr det Hvaløya, tro? Denne gangen er det vår i luften. Mye tåke.
På det vanstelte og forsømte bruket til Mima, Sandy Wilsons farmor, pågår det arkeologiske utgravinger. Håpet er å finne spor etter aktivitet under Hansatiden.
Gjett om det etterhvert graves fram ting og tang av nyere dato som ikke tåler dagens lys? DI Perez får en vanskelig sak å nøste opp.
Som vanlig kommer vi tett på personene og vi får innblikk i hvordan det kan være å bo i et så lite og isolert samfunn. Cleeves har en fabelaktiv evne til å skildre de ulike personlighetene og hvordan de reagerer på hverandre. Det er som om hun blander ulike ingredienser i en kjemisk forbindelse og rører rundt for å se hva som skjer. Eksploderer det?

Historien har tråder tilbake til krigen, og en høy, blåøyd, blond, staut og norsk Shetlandsfarer er egentlig opphavsmann til hele elendigheten.

Jeg sitter igjen med to spørsmål:
Forholder det seg sånn i virkeligheten; drikker britene faktisk så mye te? Helt alvorlig??
Og vil DI Perez og Fran gifte seg i neste bok?

White nights er bok nr 2 i Shetlandserien.
Denne gangen skjer handlingen midt på sommeren. “Da simmer dim”, de lyse nettene som vi nordboere kjenner så godt, gir navn til boken og mystikk til stemningen. Både fastboende og tilreisende blir øre og yre og oppfører seg merkelig.
Når historien er ferdig, sitter vi igjen med tre lik og DI Perez er personlig involvert fra første side av. Alle bærer på hemmeligheter og Cleeves har en uvanlig evne til å holde på hemmelighetene selv om personene får uttrykke seg tilsynelatende fritt. Minner litt om A. Christies genistrek The Murder of Roger Acroyd, der morderen selv fører ordet hele vegen uten at vi gjennomskuer han. I denne boken kommer på samme måte morderen til orde hele vegen og virker så rasjonell at vi aner fred og ingen fare.
Historien starter i The Herring House kunstgalleri, men viser seg å ha røtter femten år tilbake i tid og involverer etterhvert hele den lille bygden Biddista.

Nok en seier for Ann Cleeves og DI Perez som begynner å bli varm i trøyen.

Dette er den første romanen i Shetland-serien.
Handlingen foregår på Shetlandsøyene, og lokaliteten er en viktig ingrediens i både handlingsforløpet og stemningen. Vær og vind spiller hovedroller, ferger blir innstilt, fly blir forsinket, gjørme er noe man blir sittende fast i, skrenter er noe man faller utfor og tidevannet noe man må ta hensyn til.
Hovedpersonen i serien er DI Jimmy Perez. Han leder etterforskingen av det ene mordet etter det andre med stoisk innsikt og tålmodighet. Privatlivet hans blir en viktig tråd gjennom bøkene. Denne første boken ender med at han ringer til foreldrene sine, som bor på den avsidesliggende Fair Isle, som ifølge Wikipedia har 68 fastboende, for å fortelle at han ikke har tenkt å flytte hjem for å overta det lille bruket som er til salgs. Heldigvis for oss lesere øyner han en framtid i Lerwick, og vi får flere spennende bøker om han og kollegene hans. Ann Cleeves er en dyktig forfatter særlig sterk i personskildring, dette er ingen 13-på-dusinet whodunnit. En nytelse å lese.

Den åttende og foreløpig siste boken i Shetlandserien.
Perez har fått ny kjæreste, det er et barn på veg og på tide å ommøblere i livet.
Dette er, i tillegg til den første, den beste boken i serien etter min mening.
Plottet er gjennomført troverdig og interessant. Personene trer klart og tydelig fram, dette er folk som jeg kjenner.
Både legefamiliens au-pair/nanny og bygdens sladrekjerring blir drept. Begge blir kvalt, og likene arrangert på spektakulært vis for publikum.
Igjen er det familiære grunner bak all dramatikken.
Det er risikabelt å være i familie med noen, det er noe vi alle vet! Særlig i familier der folk ikke har lært andre måter å håndtere uoverensstemmelser og problemer på, enn med å ta knekken på dem. Bokstavelig.

Det ser ut til at Perez og Reeves har funnet ut av det og har en framtid sammen. Vi får håpe det.