Bok nummer sju i Shetlandserien.
Det er vinter igjen, uvær og uvanlig mye regn. Så mye regn at akkurat idet gravfølget til Magnus Tait (den mistenkelige bygdeoriginalen fra bok nr 1) setter på seg hattene igjen etter å ha senket kisten hans i jorden, går det et skred som river med seg halve kirkegården, deler av veien og våningshus og uthus på en gammel gård som lenge har ligget ubebodd. Når opprydningsarbeidet tar til, finner de, til alles store forskrekkelse, et lik inne i ruinene. En ukjent, mørkhåret kvinne, ikledd i rød galakjole! Av alle ting.
Ingen vet hvem hun er, og obduksjonen viser at hun ikke omkom i raset, men allerede var død da massene traff huset. Myrdet!
Hvem er hun? Hva gjør hun i det forlatte gårdshuset? Hvorfor i alle dager er hun festkledd? Hvorfor ble hun myrdet? Og av hvem?
Perez er forbløffet. Noen må vite det. Noen i lokalsamfunnet.

Cleeve gir oss innsyn i livet til beboerne i bygden, som vanlig er dette en “persondrevet” handling, og ergo skjer det underlige og uforutsette ting. Folk er rare og uforutsigbart ulogiske, sånn er det bare.
Når psykiske problemer og rusavhengighet kommer i tillegg, er katastrofen overhengende.
Perez knekker nøtten, og klarer denne gangen å redde livet til kjæresten sin like foran nesen på morderen som prøver å begrave henne levende i den kalde jorden.
Litt i overkant?