Var det ikke det han fikk, Sir lsaac Newton, der han satt og ante fred og ingen fare og plutselig oppdaget at F = Gm1m2/r 2?
Det er i alle fall en god historie.
På skolen lærte vi at Newton oppdaget tyngdekraften. Noen sa at han oppfant tyngdekraften, men læreren rettet på det med én gang og sa at det var det noen andre som hadde gjort.
Det er vel heller ikke riktig å si at Newton ikke hadde oppdaget tyngdekraften før han fikk det eplet i hodet, han hadde jo tross alt levd med den og forholdt seg til den hele sitt liv. Han visste om den. Den var en del av virkeligheten, en selvfølgelighet.
Newton levde under tyngdekraftens grunnleggende lover enten han ville eller ikke, enten han visste det eller ikke. Så fikk han et eple i hodet og lyset gikk opp for han. Plutselig fikk han øye på en ny side ved virkeligheten:. Han innså at han var omgitt av og prisgitt en kraft som alltid hadde vært der, som styrte universet ned til minste detalj.

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen.
Da jeg kom til tro på Gud, var det litt som å få et eple i hodet.
Det gikk et lys opp, jeg så virkeligheten i et nytt lys. Jeg innså at jeg var omgitt av og prisgitt en kraft som alltid hadde vært der og som styrte universet ned til minste detalj. Som styrte mitt liv enten jeg ville eller ikke, enten jeg visste om det eller ikke. En kjempeoppdagelse av Nobelpris-kaliber.

Et eple i hodet ga meg en utvidet forståelse av virkeligheten, jeg ble oppmerksom på kraften som styrer verden og holder orden på ting.
Denne kraften (YHWH) kan ikke settes opp i noen formel og det er ikke mulig å få så mye kunnskap om YHWH. Men det er mulig å få kjennskap til den, og finne veien til sannheten og livet.