Lyse øyeblikk


by

Rachmaninoff – my kinda guy

Harmonien inviterte til Rachmaninoff-festival og jeg lot meg ikke be to ganger, men tre!
Ens ærend kom jeg flygende over havet for å få med meg to pianokonserter, Vesper og Klokkene. Jeg fikk Johan Halvorsens norske rapsodi på kjøpet. Det var verdt det. (Symfoni nr 2 i e-moll gikk jeg glipp av, men det er en annen historie.)

Den første konserten foregikk i en stappfull Grieghall med fullt mannskap på dekk, tredobbelt kor, tre solister og en Gardner i fin form. Jeg hadde aldri hørt Klokkene før. Jeg hadde ikke hørt om Klokkene en gang, for å være helt ærlig, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. En “korsymfoni” var den klassifisert som. Hørtes lovende ut – alt blir bedre med kor!

les mer


by

Sekk og aske

Jeg har lest gjennom hele Bibelen i år. Nå er det 5 uker igjen av året, og ikke så mye igjen av Bibelen heller. I NT holder jeg på med Apostlenes gjerninger. Noe så spennende! Skikkelig drama! Jeg strever med å legge den fra meg for jeg er så spent på hvordan det går med Paulus og gjengen på reisefot i Romerriket. Alvorlig. Jeg hadde helt glemt for en fantastisk og dramatisk historie det er. Hvorfor har ingen laget filmen??

https://www.palestine-studies.org/en/node/1654374

I GT er jeg nettopp ferdig med Jeremias, og det er noe av det verste jeg har vært borti. En påkjenning. Det er så lammende tragisk hele vegen. Profeten klager og skriker, river klærne sine, strør salt i såret og aske i håret, og ikke uten grunn.
Forferdelige og grufulle ting skjer i landet (5.30)

les mer


by

Salomo får sagt det!

Jeg leser Bibelen etter en årsplan denne gangen.
Hele Bibelen på et år.
Det har alltid stått for meg som et sisyfosarbeid å lese hele Bibelen, faktisk har jeg aldri gjort
det, selv om jeg tar sjansen på å bygge livet mitt på den.
Men nå skulle jeg til pers hadde jeg funnet ut. 2023 skulle bli året!
Jeg fant en podcast som jeg syntes så lovende ut, og så for meg at jeg kunne få boken lest opp for meg mens jeg selv gjorde andre ting. Den gang ei. Oppleserens stemme gikk meg på nervene til de grader at jeg endte opp med å måtte lese selv. Ikke så dumt egentlig.
For den som vil få Bibelen lest opp for seg, og skjønner engelsk, må jeg få anbefale David Suchet, aka Poirot. Han leser veldig bra!

les mer


by

Are we there yet?

Tålmodighet er en dyd, sier de. Og en ganske sjelden dyd, tror jeg.
Vi mennesker lever korte liv og må skynde oss.
Vi lever i vår egen tidssone, litt i utakt med verden forøvrig.
Venting er ikke noe vi presterer på, det er langt mellom de internasjonale medaljene:

les mer


by

Den store skjelven

Jeg har vært øyboer hele mitt liv. Nå bor jeg på en vulkansk øy.
Da jeg kom hit for første gang i 1975, var folk ikke helt kommet til hektene etter vulkanutbruddet på Heimaey. De hadde opplevd et nasjonalt traume, det var tydelig for alle, men de var, med rette, stolte av måten de hadde taklet det på, og som vanlig fulle av ukuelig pågangsmot. Islendingene trives best i kamp mot overmakten. Byen skulle gjenreises!
Jeg hadde ikke vært lenge i Skálholt før jeg opplevde mitt første jordskjelv, midt på natten. Jeg visste ikke hva det var, men det kjentes ut som om det lå noen under sengen min og sparket i den, og utfra det inntrykket jeg hadde fått av mine med-elever så langt, forundret det meg ikke om så var. Jeg stod opp og så etter, men der var det ingen.
Etter det var jordskjelv alltid det første som falt meg inn når jeg følte meg på gyngende grunn, og jeg har opplevd mange skjelv og mange vulkanutbrudd etterhvert.

les mer


by

Jeg vil ikke sørge

Jeg har salmedilla og nynner på salmer stadig vekk. Jeg kan de fleste melodiene og ganske mange tekster utenat. Mange tiårs kirkegang og kirkesang har satt sine spor.
På barneskolen måtte vi pugge salmevers til kristendomstimene og ble hørt i leksen. Da var det å reise seg og ramse opp verset. Heldigvis gikk de på rim, så hvis du satte i gang i stort tempo kunne det hende du kom i mål uten å komme ut av det.
Jeg syntes det var gøy å pugge salmevers, og tekstene sitter ennå som spikret. Jeg ser meg selv i ånden sitte på gamlehjemmet, tullete og omtåket og utafor, men med full kontroll på Fager kveldssol smiler.

les mer


by

Sitt i ro og hold kjeft!

Jeg bruker mye tid til bønn, noe som må virke fullstendig hodeløst på den som ikke tror.
Hva i alle dager er vitsen med det? Hvis du har så mye tid til overs, burde du ikke heller melde deg frivillig på RødeKors sitt suppekjøkken og gjøre litt nytte for deg?
Bønn? Forbønn? Makt i de foldede hender? Come on …..
Blant de uinnvidde og ignorante vanker det mange underlige vrangforestillinger om bønn. Det virker som om noen tror at det handler om å godsnakke med en lunefull guddom, prøve å overtale en motvillig gammel mann til å ta grep, selge inn gode ideer, legge fram forslag, påvirke. Be OM noe.
Nothing could be further from the truth!

les mer


by

Gerrick D Kennedy: Parental Discretion is Advised

Jeg har nettopp lest boken Parental Discretion is Advised av Gerrick D. Kennedy
The Rise of N.W.A and the Dawn of Gangsta Rap 2017
Straight outta Compton har jeg sett tre ganger og nå må jeg vel se den igjen etter å ha lest boken.
Boken har mange intervjuer og mye research ligger bak. Den tegner den utrolige historien om guttene som forandret en hel verdens syn på musikk og kultur, brakte sin virkelighet fram og utfordret samfunnet rundt seg.
Dr. Dre med sitt musikalske geni. Ice Cube med sin ordkunst. Eazy-E med sin pågåenhet og frekkhet. Historien er uendelig fasinerende og fengslende.
Tekstene er ordbruk på høyt nivå. Ord brukt som våpen. Rytmene, samplingen, ingenting overlatt til tilfeldighetene i studio, men veldig mye overlatt til tilfeldighetene ellers.
Det står stor respekt av verkene og det de har fått til.

les mer


by

Én sardin

Jeg lever et liv i overflod. Jeg kan når som helst det passer meg gå i kjøleskapet og hente meg det jeg har lyst på. Og hvis jeg ikke finner det, kan jeg stikke på butikken og kjøpe det, eller kanskje til og med ringe og få noen til bringe det til meg. Hvis jeg ikke gidder å gå ut eller ikke vil gå glipp av den siste episoden av Hva-det-måtte-være.
Går det an å forestille seg noe mer bortskjemt. Jeg er naturligvis overvektig i den grad at legen ser ettertenksom på meg.
Det er uanstendig, er det! Men veldig behagelig.

les mer


by

Med hjertet i halsen

Det er mye snakk for tiden om hva man „identifiserer seg som“.
I min ungdom snakket man om „å finne seg sjæl“. Det er kanskje litt det samme?
Finn Kalvik hadde en fin vise om det, husker jeg.
Det er nødvendig å finne ut hvem man er, hvem man vil være, hvilket potensiale man har. Det bør ikke være noe man får seg fortalt av andre.

Jeg er blitt 66 år og er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har en del avsluttede kapitler bak meg, og står foran en ny virkelighet med ny tid og nye muligheter. Jeg må finne meg sjøl på nytt. Livet er ikke over før den feite damen synger, som britene sier, og jeg har ikke sunget siste verset ennå.

les mer


by

Reset to default

Som nevnt har jeg oppdaget at det har noe for seg å bekjenne sine synder.
Det er egentlig det beste utgangspunktet for personlig utvikling.
For å gå tilbake til AA og 12-trinnsprogrammet så lyder det første budet deres omtrent sånn: Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ikke mestrer mitt liv.
Der starter de.
Det er utgangspunktet for kristen vekst også: Hjelp meg. Jeg vil leve et liv i lyset, med mening, uten frykt, det livet jeg er skapt til.

Poenget med denne „synds“-bekjennelsen er at det ikke er den som er hovedsaken.
Den er bare 1. trinn.
Den er de skitne skoene som vi tar av oss og setter i gangen før vi går inn i lyset og varmen til de andre.
At „Gud er trofast og rettferdig og tilgir oss all synd“  betyr i praksis at du får nye og rene sko, et helt nytt festantrekk faktisk, så ingen må stå utenfor fordi de ikke „har noe å gå med“.  

les mer


by 1 Comment

Inngangsbillett

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett. 1. Joh. 1. 9

Kristendommen har gode nyheter om hvordan jeg, et hverdagslig menneske, får del i Guds rike, på jorden som i himmelen. Den forteller at Jesus Kristus har betalt inngangsbilletten dit med sin død og oppstandelse. Jeg har en stående invitasjon til samvær med Gud. I Matt 22 er det sammenliknet med et bryllup, i Luk 14 med en stor fest.

Jeg har fått en invitasjon, „an offer I can´t refuse“, for å si det med Marlon Brando.
Et tilbud som lyder for godt til å være sant.
Og da våkner min mistanke: Det som høres ut til å være for godt til å være sant, er som regel det.
Er det mulig? Kan det stemme? At hvis jeg tar JK på ordet får jeg gratisbillett til Guds rike?
Har jeg oversett den små skriften? Var det ikke noen betingelser her? F.eks. noe om at jeg hele tiden må huske på å bekjenne mine synder?

les mer


by

Jeg har klart det umulige!

Jeg har nådd et av mitt livs store mål. Noe jeg har kjempet for i årevis, som har virket uoppnåelig og håpløst. Jeg har ofte vært nær ved å gi opp.
Jeg vet at flere av mine venner har kjempet den samme kampen uten å komme i mål. Mange har mistet troen og håpet og avfunnet seg med at dette er utenfor rekkevidde.

Men nå kan jeg vitne om at det faktisk er mulig! Det krever innbitt og målbevisst innsats, men det lar seg gjøre! Hold ut, ikke mist troen!
Hvilken bragd jeg snakker om?
Jeg har strikket opp alt restegarnet mitt!


by

Verdens underverker

Det er usikkert om jeg noen gang får se den kinesiske mur eller Machu Picchu.
Eller Mt Everest i det fjerne. Svært usikkert.

MEN
jeg har fått høre Messiaen Livre du Saint-Sacrament i Bergen domkirke spilt av Hans-Ola Ericsson. Det må telle som ett av verdens underverker! Det må det bare. Noe så hinsides monumentalt!
For meg er det ufattbart at noen kan høre dette verket uten å begynne å tro på Gud.
Her har ateistene et seriøst forklaringsproblem, spør du meg.

Jeg fikk med meg en konsert til da jeg var i Bergen. Víkingur Ólafsson spilte Bachs Goldbergvarisjoner i Håkonshallen. Ikke så grensesprengende som Messiaen, men dog.
Publikum, ateistene også, må jo spørre seg: hvor tok Bach dette fra?
Jeg vet bare at han pleide å merke alle komposisjonene sine med S.D.G.
Soli Deo Gloria. Gud alene æren.


by

Er det noen snille barn her?

Jeg er oppvokst på 50- og 60-tallet.
Da var det andre tider.
Jeg tenker at det må ha vært historiens beste tid å være norsk jente i Vestland.

Vi hadde stor frihet, ble kastet ut for å finne oss noen å leke med. En sjelden gang, hvis det regnet altfor mye, hendte det at vi fikk leke inne, men ellers fikk vi klare oss på egenhånd, uten noen form for voksen tilrettelegging.

Stor frihet, men vi kjente våre plikter!
Barn skulle være lydige uten å kny, barn skulle ses men ikke høres! Det var det som gjaldt.
Ulydig/uartig skulle man ikke være.

LES MER


by

Harira

Deilig nordafrikask suppe. Med linser i den marokkanske versjonen, uten linser i den algirske, har jeg forstått.

Kutt godt fårekjøtt i passelig store biter og brun dem raskt i olje. Skjær en løk eller to og stek den myk sammen med kjøttet. Krydre med malt koriander, cumin, ingefær, turmerik og eventuelt cayennepepper. Bland godt og la duftene komme fram.
Flå og finhakk en haug med tomater og tilsett sammen med hvitløk og ikke for mye vatn. Rør godt og la det putre en stund.
Skyll kyllingbønner godt og stapp dem grovt – ut i suppen med dem. Kok suppen til kjøttet er mørt og godt, det er vanskelig å koke for lenge. Tilsett salt etter smak

Før du serverer kan du presse sitronsaft over, strø malt kanel på og kaste på en håndfull finhakket koriander.
Gode greier, trust me! ( som Trump pleier å si … )


by

WIIFM?

Mange av mine venner synes det er rart at jeg er kristen, troende og bekjennende kristen, men de respekterer det og lar meg stort sett være i fred. Litt godlyndt erting av og til må jeg tåle, og når kirkens folk gjør eller sier noe som går over alle støvleskaft, får jeg av og høre det. Hvor farlig gudstro er for individet og for samfunnet i helhet. Noen ganger blir jeg oppfordret til å ta opp hansken for Gud, eller til å forsvare kirkens politikk eller enkeltpersoners utsagn. Det hender at jeg blir bedt om å forklare treenigheten eller jomfrufødselen-noe jeg må melde pass på.
Men stort sett får jeg være i fred og av og til får jeg oppriktig interesserte spørsmål og invitasjon til samtale om livets gåte utfra mitt ståsted.

les mer


by

Sommeren er i rute

Takk og pris – nå er sommeren her!
Det ligger i selve navnet; Island er ikke Sommerlandet. Her er det kaldt og mørkt store deler av året. Sommeren er kort og intens, hvis den kommer i det hele tatt. Av og til, hvis man snur seg unna, kan man risikere å gå glipp av den.
Islendingene har tatt konsekv­ensen av det, og istedenfor å sette seg ned og vente på godt vær, har de like godt plottet sommeren inn på kalenderen. “Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det,” har jeg hørt folk si. Vel, islendingene tar ansvar!

les mer


by

Salmer til alle tider

Takk og pris for at salmesjangeren fortsatt lever i beste velgående. At det stadig er nye mennesker, gamle og unge, som finner uttrykk for troen sin og livet sitt i salmer. Kunstnere og artister bruker salmeformatet til å formidle sine tanker og sin tro og sin tvil. For meg ser det ut som om salmen har fått en aldri så liten renessanse i de seinere år, og det synes jeg er kjempebra.
Både i Norge og på Island har det kommet ut nye salmebøker. Den norske kom riktignok i 2013, for ti år siden. At jeg fortsatt kaller den for “ny” sier mer om meg enn om salmeboken. Alt som er yngre enn ti år er “nytt” for meg! Et alderstegn antakelig.
Den islandske kom i fjor og må kunne kalles ny. Jeg fikk den til bursdagen av Kristján. Den er flott både utvendig og innvendig. Heldigvis er den kun på islandsk. Med absolutt all respekt for sidemål, lulesamisk. nordsamisk. sørsamisk og kvensk; Den norske salmeboken er for tjukk og tung til å være brukervennlig.
Selve utvalget av salmer er fint. Gamle slagere går igjen og nytt kommer til, både på norsk og islandsk. Og sikkert også på lule-, nord-, sørsamisk og kvensk. Halleluja!

les mer


by

Snøklokken

Takk og pris!
Jeg har funnet igjen det lille emaljesmykket mitt. Jeg trodde jeg hadde mistet det, selv om jeg ikke kunne forstå hvordan skulle kunne ha gått til. Jeg pleier ikke å miste og tulle bort ting! Og når jeg en sjelden gang gjør det, så finner jeg det alltid igjen. Før eller siden.
Dette er et lite halssmykke fra David Andersen. Snøklokke fra serien Flora. Det er egentlig for lite og spinkelt til å kle min hals, men det er så vakkert. Jeg er veldig glad i emalje og har flere smykker fra DA, smykker som jeg sjelden går med, men som jeg nyter synet av.

Jeg hadde oppdaget at smykket var forsvunnet. Jeg hadde lett på alle de sannsynlige stedene uten resultat. Jeg gav opp – i overbevisning om at det ville dukke opp igjen. Før eller siden.

les mer