Jeg er oppvokst på 50- og 60-tallet.
Da var det andre tider.
Jeg tenker at det må ha vært historiens beste tid å være norsk jente i Vestland.
Vi hadde stor frihet, ble kastet ut for å finne oss noen å leke med. En sjelden gang, hvis det regnet altfor mye, hendte det at vi fikk leke inne, men ellers fikk vi klare oss på egenhånd, uten noen form for voksen tilrettelegging.
Stor frihet, men vi kjente våre plikter!
Barn skulle være lydige uten å kny, barn skulle ses men ikke høres! Det var det som gjaldt.
Ulydig/uartig skulle man ikke være.