Lyse øyeblikk


by

Diagnose

Jeg har fått meg en diagnose, helt uten å ha bedt om det!
PMR har legen konkludert med etter utallige blodprøver og undersøkelser. Alt skal jo akronymiseres i våre dager – før i tiden ville hun sagt at jeg var giktbrudden.
Uansett, når jeg først skulle få en diagnose er dette ikke den verste jeg kunne tenke meg.
Jeg har fått en ny virkelighet å forholde meg til, med nedsatt funksjon og energinivå, men jeg er i den priviligerte situasjon at jeg har både tid og råd til det, og jeg bor i et land der jeg får helsehjelp og rådyre medisiner med innviklete navn gratis. Det eneste jeg har å gjøre er å omstille meg.

Å omstille seg er ikke lett, men spennende. En superanledning til å revidere og revurdere livet.
Hva er viktig, og hva vil jeg bruke de begrensete kreftene på nå når kroppen ikke lenger “spiller på lag”, som idrettsessene pleier å uttrykke det. (Til kroppens forsvar må sies at jeg ikke alltid har vært så flink til å spille på lag med den heller, men det er en annen sak).
Multitaskingens tid er forbi, nå er det monotasking som gjelder. Eller “tasking” i det hele tatt, for den saks skyld. Ting som jeg tidligere bare gjorde, som å kle på meg om morgenen, er plutselig blitt en greie, ubehagelig på grensen til smertefull. En oppgave som krever tid, noe jeg heldigvis har nok av.
Jeg har outsourcet litt; et reingjøringsbyrå har overtatt husvasken, en frisør har overtatt hårvasken og treningsprogrammet har gått fra å inneholde benkpress og markløft til å dreie seg om bevegelighet og corestyrke. Å reise seg fra gulvet uten å bruke hendene, å stå på ett bein med øynene igjen i mer enn tre sekunder… der er jeg nå.
Så her er det bare å hive seg rundt. På 70-årsdagen min skal jeg stå på ett bein hele dagen!

Den vanskeligste omstillingen foregår i hodet, å unngå å irritere seg over at alt er blitt så bale. Å beholde smilet.
Jeg har funnet noen gode vitsesider på Youtube.
En god latter forlenger livet og jeg satser på livsforlengende tiltak.


by

En hjertesak

For meg er det blitt en hjertesak å gå tur.
Jeg var til hjertesjekk og legen ble tankefull da hun fikk se blodtrykkstallene . Hun ville gripe inn.
Jeg ble også tankefull.
Her går jeg rundt med et hjerte av gull, og så behandler jeg det så dårlig at det strever og trenger medisin?
Nei! Her må det skjerpings til!
Ikke medisin i en sådann stund – rekk meg joggeskoene!

Så nå går jeg for livet og spiser alt jeg har godt av å spise, ikke alt jeg har lyst til å spise.
Jeg måler blodtrykket hver dag og det raser nedover. I dag målte jeg 115/75 som ifølge google, mitt orakel, er det optimale.

Det er ideelt terreng her for en revmatiker som ikke kan gå så veldig langt i ulendt terreng, men må stole på den slagne landevei. Det er bratt som i Stoltzekleiven, så bratt at det er rekkverk langs fortauet enkelte steder. Jeg får maksimalt utbytte av hvert steg. Som om ikke det var nok er det 23 bratte trappetrinn opp til leiligheten vår. Når du har handlet to femliters dunker med vatn og skal bære dem hjem får du pulsen opp.

Camino un poco todos los dias. Exelente para mi salud. Previniendo hipertension.


by

Tankegang(e)

Jeg liker å gå tur. En av grunnen til at vi overvintrer på Tenerife er at det ikke er hålke her. Du kan gå uten brodder.
Jeg går også uten høretelefoner. Jeg går med tomme ører.
Av to grunner.
For det første for sikkerhets skyld – langs veien her har de ikke tatt høyde for fotgjengere. Det er ingen fortau og knapt nok en vegkant å gå i, så jeg må ha ørene på stilker for å kunne hoppe av veien på kort varsel.
For det andre for å verne om min personlige frihet. Det er ikke Spotify som skal styre mine tanker og min oppmerksomhet når jeg er ute og går. Jeg vil gå i mine egne tanker.

Det er godt å tenke mens man går. Min mor er en ivrig turgjenger og også en god festtaler. Hvis det går mot en konfirmasjon i familien sier hun gjerne at hun må ut og gå og forberede talen. Det skjer mens hun går.
Jeg tenker tilbake på skoletiden da Eli og jeg gikk turer og forberedte eksamen underveis. Vi snakket sammen på engelsk, tysk eller nynorsk. Det funket som bare det.

Nå pugger jeg spanske verb mens jeg går, og avpasser takten til hablo – hablas – habla – hablamos – hablais- hablan.
Så får jeg øye på un carro azul eller una casa roja og får anledning til å pønske ut los carros azules og las casas rojas.

Jeg synes det er rart at folk fyller ørene sine med musikk og podcaster hele tiden og lar dem styre oppmerksomheten og tankene.
Hvor er personvernet? Jeg vil styre mine egne tanker.
Jeg trenger å tenke mer! Verden trenger å tenke mer.
Jeg tror Søren Kierkegaard var inne på noe da han sa:
People demand freedom of speech as a compensation for the freedom of thought that they seldom use.
(Han sa det riktignok på dansk …)


by

En spansk en

Vi overvintrer på Tenerife for andre gang.

I 2024 hadde vi vært her i halvannen måned før det gikk opp for meg at jeg hadde mitt livs sjanse til å lære spansk, og jeg hadde latt den gå fra meg!
Jeg lastet ned Babble og Duolingo på flekken og begynte. Det var kjempegøy, og jeg fikk så pass taket på det at da vi inviterte vertskapet vårt over til avskjedsmiddag, kunne jeg sende invitasjonen på spansk og de skjønte hva det handlet om og møtte opp til rett tid!
Jeg hadde planer om å holde det ved like når vi kom hjem, men det gikk i vasken (les: det gadd jeg ikke).

Nå er vi tilbake på Tenerife igjen og denne gangen har jeg bestemt meg for å ta tyren ved hornene – som en ekte spansk toreador. Vekk med dilettantisk bruk av apper – inn med skikkelig profesjonell og systematisk undervisning. Jeg abonnerer på The Great Courses og har tatt flere av deres kurser tidligere. De kan anbefales.
Nå meldte jeg meg på spanskkurset til Dr. Bill Warden, en erfaren språklærer som kan og bruker alle knepene i boken. Som pensjonert språklærer nikker jeg anerkjennende stadig vekk.
Nå er jeg i gang, og har begynt å skrive handlelappene på spansk. På dagens står det foreløpig platanos, panos de cocina, salsa de soya og pan. Den eneste måten å lære et språk på er nemlig å bruke det. Som å lære å sykle. Du kan ikke lese deg til det, du må ut og tryn´an noen ganger, så blir det bedre etter hvert.

Google har fått med seg hva jeg holder på med, og svarer nå alle mine spørsmål på spansk. Jeg tar det som en utfordring.
Å ta hindringer som utfordringer er noe jeg lærte av Baron, vår gamle boxer som vandret heden for mange år siden. Da vi satte opp hageport så han ikke skulle stikke av, lærte han å hoppe høyere.


by

Ivrig kirkegjenger

Jeg er en ivrig kirkegjenger i dobbelt forstand. Jeg går gjerne i kirken for å delta i diverse evenement. Jeg trives i kirker og føler meg velkommen og hjemme der. Men jeg er også fæl til å gå til kirker bare for å gå, for å gå tur.
Her om året hadde jeg et prosjekt om å gå hjemmefra og til hver og en av de 15 kirkene i Reykjavik. Den lengste strekningen var til Neskirkja, 9km give or take. Det ble 15 fine turer.
Når jeg er på reise, pleier jeg å holde på vanen med å gå tur, og da faller det ofte naturlig å gå til nærmeste kirke. Kirkene er merket på kartet, de ligger ofte på det vakreste stedet i byen, lett synlige med lett adkomst. De er vakre, ofte med åpne torg og hvilebenker utenfor. Ofte ligger de høyt i terrenget med flott utsikt og passelig oppoverbakke for turgåere.

Denne vanen la jeg meg til den gangen vi reiste på hurtigrutetur Bergen-Kirkenes- Bergen. Det var begrenset mulighet til turgåing ombord, så hver gang vi la til kai, stod jeg klar ved landgangen i joggesko. I alle havnene, kanskje med ett unntak eller to, var det lett å få øye på kirken. Jeg jogget avgårde og rakk alltid tilbake før avgang. Heldigvis! Ved et tilfelle lå to båter ved kai samtidig, og det var nummeret før jeg gikk ombord i sørgående ved en feiltakelse. Det skulle tatt seg ut!

Nå er vi på Tenerife, i Los Realejos. Det passer ypperlig å legge morgenturer til Iglesia Nuestra Senora de Los Dolores i nabobyen Palo Blanco. Bratt opp, bratt ned, flott plaza utenfor den lille kirken og nydelig utsikt over havet, Puerto Cruz og La Orotava.
Jeg har funnet en annen liten helligdom i gangavstand, et kapell til ære for San Martin de Porres. Han levde i Peru 1579-1639 og er skytshelgen for bl. a. svarte, frisører, helsearbeidere, lottovinnere og det peruvianske flyvåpenet. Stikk den! Kapellet er åpent første søndag i måneden fra 10-12 for de interesserte.
For å minne meg selv på alle de fine kirkene jeg kommer over, pleier jeg å ta en kirkeselfie. Her er dagens: Jeg og Senora de Los Dolores.


by

Et kreatur

Hver søndag, eller deromkring, reiser jeg meg i kirken og proklamerer med høy røst:
Jeg tror på Gud Fader, himmelens og jordens skaper.
Det er modig sagt.
Gud Fader, himmelens og jordens skaper.
Seks små og lett begripelige ord som rommer evighetens mystikk, og som teologer og vanlige menige har kranglet om i tusenvis av år.
Jeg engasjerer meg ikke i samtalen om Gud er fader eller moder. Verken/eller/både/og tenker jeg, og griper til det hendige pronomenet HEN.
Jeg engasjerer meg heller ikke i diskusjonen om hvorvidt Gud fikset dette på en uke, eventuelt en veldig laang uke, eller om Darwin var inne på noe. Jo mer kosmologene og andre naturvitere finner ut, jo tydeligere blir det for meg at universet ikke kom til “av seg selv”. Det ligger en tanke bak.
Så ergo: jeg tror på en skaper; alt som er underlagt tid, rom og fysiske lover er skapt.
Alt som finnes er skapt.
Gud, som ikke er underlagt tid, rom og fysiske lover finnes med andre ord ikke. Hen er ikke skapt. Hen bare ER. For å sitere Exodus 3, 14: Jeg er den Jeg er.
Yours truly, derimot, er en skapning, en kreasjon, et kreatur.
Den overbevisningen er grunnleggende for mitt selvbilde og min virkelighetsoppfatning. Det innebærer bl.a. at jeg verken kan eller skal skape meg selv, og det betyr at mitt liv er et anleggsområde under stadig utbygging, som en moderne storflyplass.
Jeg tror nemlig ikke at Gud skapte meg 9. november 1956, tok en kvalitetssjekk, stemplet Made in Heaven og sendte meg ut i verden for å finne ut av det på best mulig måte.
Nei, her må vi ta en tenkepause og la lingvisten slippe til.
Himmelens og jordens skaper er ikke en som i preteritum/perfektum “skapte/har skapt”, men en som i presens stadig “skaper”.
Gud skaper og holder meg og resten av verden oppe. HER. NÅ.
As we speak.
Det er derfor folk går rundt og roper halleluja.


by

Ingen hverdagslig sak

Jeg har en liten dattersønn som heter Snævar Kári. Han er født 11.desember 2022 – veldig praktisk for en glemsk mormor at han har fødselsnummer 111222.
Han er en våken og aktiv krabat, en handlingens mann med et øye for knapper som kan trykkes på og ting som lager lyd. En mann av få ord, men nå har han begynt å snakke.
Å få være vitne til dette enda en gang, at et menneske tenker, er seg sine tanker bevisst og føler trang til og finner en måte å dele tankene sine med andre på – det er meg en stadig kilde til ærefrykt.
Ærefrykt.
Min datter, barnemoren, fortalte meg en historie i høst. Hun hentet Snævar i barnehagen. Han var ute i sandkassen, og da han så henne, pekte han på pjokken ved siden av og sa: Þetta er vinur minn!
Dette er vennen min.
Han er 2 1⁄2 år, har så vidt begynt å uttale seg, har funnet en venn og er seg det bevisst, vil og kan dele det med sin mor, har en mor som registrerer hva han sier, ser storheten i det og forteller det videre til mormor.
Dette er ikke en hverdagslig sak.
Dette er mennesket på sitt ypperste. Det innbyr til ærefrykt i min verden.


by

Spiselig solskinn

Epler og pærer de vokser på trær, som vi alle vet.
Og når de er modne, så faller de ned. Greit nok det.
Her i landet, på Tenerife, vokser det også appelsiner på trær.
De er så gode! De er så saftige!
Som spiselig solskinn.
For en god idé! All ære til hen som fant opp appelsinen. En genistrek!
Den ser jo til og med ut som en sol, og er full av allslags! C-vitamin som styrker immunforsvaret, for á nevne noe. Å spise en appelsin har direkte virkning i min kropp! Kan du tenke deg?! Hvor godt designet er det, må jeg spørre?
Appelsinen inneholder ikke stivelse og kan derfor ikke ettermodnes, den er best rett fra treet.
Langs min morgenturrute vokser det appelsintrær med greiner som bugner ut over gjerdet. Appelsinslang er vel innafor da?
Tror du ikke?


by

På tokt med Freyja Maren

Det er stas å ha barnebarn, og stas å ha besteforeldre. Under optimale forhold er det vinn-vinn. Begge parter har mye å lære og mye å lære bort.
Vi er så heldige å ha seks barnebarn i ulike aldre, tre av hver og i ganske umiddelbar nærhet. Foreldrene viser oss tillit og velvilje, og ser verdien i positive besteforeldrerelasjoner, både for barnas og sin egen del.
Eldste barnebarnet er blitt 15 år og konfirmert og har fått andre ting å gjøre enn å besøke ömmu og afa. Det er som det skal være. Heldigvis har hun en søster som er seks år og midt i den beste mormoralderen.

les mer


by

Vestfirðir

Årets biltur gikk til Vestfjordene. Det er den halvøyen som stikker ut som en hånd øverst til venstre på islandskartet. Vestfjarðarkjálkinn. Det er ikke i alfarveg. Hvis du skal dit, må du ville det.
Vi la i veg tidlig nok til å rekke fergen fra Stykkishólm klokken 11. Baldur er en gammel båt som går i rute over Breiðafjord med stopp i Flatey. Vi fikk fint vær, rolig sjø, men ingen sveler under overfarten.
Vi tok land i Vatnsfjord og spiste lunsj i Flókalund. Jeg bestilte grillet røye, det pleier å være et trygt valg. Så dro vi over fjellet til Arnarfjord. Den er lang og blå og full av sjøuhyrer, og innerst i fjorden faller den spektakulære fossen Dynjandi.
Som de fleste andre fjordene har Arnarfjord fått navn etter den landnåmsmannen som først slo seg ned der. Örn.
Alle vestfjordene er omgitt av bratte fjell som stuper rett i havet. Stor rasfare/skredfare. I bunnen av fjordene ligger det daler der det går an å bo, men hvis du vil bo ute ved havet må du finne deg en øyr. Slik som de f.eks. har gjort i Lærdal. Lærdalsøyri er en avsetning av sand og grus fra elven, og der er det flatt nok til at du kan sette opp et hus eller to. Slik også på Vestfjordene. Så godt som alle tettstedene langs fjordene heter noe med -eyri!

Første stopp var Hrafnseyri ved Arnarfjord.
Landnåmsparet Ánn og Grélöð (sic) slo seg ned der a.d. 900-ish. Ánn var nordmann på rømmen fra Harald Hårfagre, Grélöð var en irsk jarlsdatter som han plukket opp på vegen. De kjøpte fjorden av den tidligere nevnte Örn og reiste gården sin på …. wait for it … Eyri. Her dufter det så deilig, sa Grélöð og dermed var det avgjort. Arkeologene har i seinere tid gravd fram en masse interessante saker på tomten deres, bl.a. et 30 meter langt våningshus, kullmile, smie, en kristen kirkegård og en kirke fra år 1000+.
I dag kalles Eyri bare for Hrafnseyri til minne om Hrafn Sveinbjarnarson som bodde der 1166-1213. Hrafn var en mektig godordsmann og høvding, velutdannet og bereist. Han tok den obligatoriske dannelsesferden til Norge, men stoppet ikke der. Han reiste rundt i Europa, gikk til Roma, var i Frankrike, innom Santiago de Compostella og i Canterbury der han forærte erkebiskop Thomas Becket hvalrosstenner! På vegen studerte han alt han kom over av medisin og legekunst og betraktes som Islands første lege. Jeg tipper at den viktigste og mest revolusjonerende metoden hans var almenn renslighet – men han visste nok også mye om medisinske urter og sårstell og skal også ha utført operasjoner.

les mer


by

Inn for landing

Broren min har vært pilot hele sitt yrkesaktive liv, og nå skulle han gå av. Lande for godt. Tiden flyr! Det gikk plutselig opp for meg at jeg var den eneste i familien, i bekjentskapskretsen, ja kanskje i hele Norge som aldri hadde sittet på med han. Det var now-or-never.
Jeg kastet meg rundt og kjøpte plass med Olga (!?) Viking, SK 252 til Oslo på selveste pinsesøndag. Du kan få sitte i karnappet, sa Håvard.
Det var utrolig kult! Jeg satt mellom pilotene med hodetelefon og store øyne. Nå skjønner jeg hvorfor alle piloter går med solbriller, gjenskinnet fra skyene gir et blendende lys. Kommunikasjonen med Polaris Control foregikk på et så snøvlete språk at det var et under at vi fant fram i det hele tatt, tenkte jeg. -Diksjon, diksjon! som min gamle sanglærer ville ha sagt. Min bror, kapteinen, hadde full kontroll og landet på Gardermoen 20 minutter før tiden. Han kunne godt ha flydd litt saktere, synes jeg, forlenget opplevelsen, men nå fikk vi litt mer tid til kaffe og prat før han skulle videre til Harstad. Det er ikke så ofte vi har anledning til sånne tomannshåndssamtaler.

les mer


by

Kremet spinat

Hvis man har et skikkelig godt kjøttstykke på grillen gjelder det å velge tilbehør med omhu. Ikke for mye pø, tenker jeg. Sauser og ulike potetvarianter synes jeg man skal være forsiktig med, men hver sin smak, selvsagt.
En ting som jeg synes komplementerer en saftig biff er kremet spinat.

Finhakk hvitløk og shalottløk og mykne godt i smør. Må ikke bli brunt! Easy does it.
Hell på kremfløte og la det koke på lav varme til sausen tykner. Riv en haug med ordentlig parmesanost og rør uti. La det hele koke godt sammen. Krydre med salt og muskat. Vær forsiktig med muskaten – den vil dominere!
Når denne fløte/ostesausen er ferdig, tilsettes spinaten og serveres varm.
Jeg bruker frisk spinat, og det trengs en haug, for volumet forsvinner ved oppvarming. En liter rå spinat blir en dl forvellet spinat!
Jeg pleier å visne spinaten på forhånd: spinaten i et dørslag – kokende vatn helles rolig over – avkjøles umiddelbart i kaldt vatn under springen – vris godt for overflødig vatn og kastes i ostesausen. Knall i padden!


by

Langfredag

Langfredag er en blodig dag. Dagen for død og fordervelse. Henrettelse. Tortur. Svik. Dagen som viser så tydelig at når mennesker skal løse konflikter, er bruk av vold og overmakt alltid et alternativ. Hvis noen står i vegen for deg, er vold en mulig løsning. Killing is always an option.
Korsfest! Drep! Nuk’em. Bare se rundt deg, les avisen, daglig ser vi eksempler.
Langfredag demonstrerer denne typen problemløsing. Den endelige løsning. Jesus skaper uro og problemer, blir dømt til døden og henrettet. Ferdig med han!

Sånn gikk det ikke. I dag, 2000 år senere, fortsetter denne forbryteren å skape uro og prege menneskers og menneskehetens historie og hverdag.
Hva gikk galt? Hvorfor ble han ikke begravd og glemt som andre ekstremister og oppviglere?

Etter henrettelsen rådde det full forvirring blant vennene hans. Så begynte et rykte å spre seg om at han var blitt sett i live! At han gikk rundt og viste seg, spiste fisk og snakket med folk. Myndighetene reagerte med å bestikke vitnene til å lyge eller holde munn. Disiplene reagerte med vantro.
Etterhvert fikk de møte den korsfestede og oppstandne, og han gav dem en forklaring der han viste til skriftene og profetiene og påstod seg å være oppfyllelsen av dem. Han gav vennene sine et oppdrag og et fremtidsperspektiv, og lovet å sende dem en hjelper som skulle være med dem alle dager, helt til verdens ende. De fikk et helt nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
To tusen år seinere feirer vi denne oppstandelsen. Vi som har møtt den korsfestede og oppstandne, som har fått et nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
Denne dagen ble alle ting nye. Det er all grunn til å starte en ny tidsregning; før og etter påsken og oppstandelsen.
Volden på langfredag gav ikke ønsket resultat. Det finnes sterkere krefter enn død og fordervelse.
Den endelige løsningen er funnet.


by

Jamsides nedslag

VM i Trondheim er over. Drama hele vegen, både i og utenfor løypene. Litt rusk i maskineriet i hoppleiren, så det ut til; flere diskvalifikasjoner og kryptiske uttalelser, men i det store og hele en opptur for Norge og Skiforbundet og Trondheim.
Helt fram til mesterskapets siste dag. Da detonerte bomben!
Gjennom en gløtt i forhenget ble det norske støttemannskapet snikfilmet der de satt lutet over symaskinene i nattens mulm og mørke. Tatt på fersken med nålen i hånd. Avsløringen kunne ikke vært bedre iscenesatt av Tarantino.
Nordmenn fikk kollektivt hakeslepp.
Trump og tredje verdenskrig raste ned til andreplass i nyhetsbildet.
Og hopperne som hadde gjort det så bra! Og nettopp gjort nye sponsoravtaler!

les mer


by

Pikant kylling

Brun kyllingbryst i smør og legg i ildfast form.
Smelt smør i pannen og la hvitløk i massevis godgjøre seg i det en stund.
Skjær i småbiter en pepperost og smelt i pannen, tilsett fløte og rød pesto og bland godt. Sausen kan eventuelt smakssettes med soyasaus, tabasco el.l.
Hell over kyllingbrystene og inn i ovnen på 175°C i 40 minutter eller til kyllingen er gjennomkokt.

Denne er god. Kyllingen kan erstattes med fisk, men da må koketiden reduseres kraftig. Da er det kanskje like greit å gjøre retten ferdig i pannen … come to think of it.


by

Dennis McDougal: Dylan. The biography

Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk. Mannen er jo geniforklart i alle verdensdeler og dekorert med all verdens priser og medaljer.
Jeg leste boken, en murstein av en bok, en lang liste over navn på personer og konserter. Antakelig et oppkomme for dylanologer. “Den ultimate biografien av ikonet.”
Jeg ble ikke revet med. Det var uinteressant for meg. Jeg ser ikke storheten i tekstene hans. The Times they are a-changin´. Well dah …. Det kan jeg si meg selv.
Det er vel så mye visdom i ordene til Karr: The more things change, the more they stay the same.
Tenker vel jeg. Dylan er ikke min tekopp. Ikke på listen over mennesker jeg gjerne skulle møtt.


by

Hellaskoðun

þegar þú tekur kristna trú færðu eilífðarverkefni. Að berjast gegn syndinni í öllum sínum myndum, að verða betri manneskja, að vaxa í vísku og trú. Ekkert smámál.

“Synd” er orð sem ekki er beinlínis í tísku nú til dags. Það hefur fengið á sig svo margar og óljósar merkingar að það er nánast ónothæft í umræðunni. Vinir mínir verða vandræðalegir eða hneykslaðir ef ég segist vera í syndabaráttu, en sperra hins vegar eyrun ef ég segist hafa fundið frábæra leið til sjálfsræktunnar, hraðbraut til aukins þroska og innsæis. Það hljómar nútímalegra og áhugaverðara. Meira svona 21.aldar.
En í raun er ég að tala um sama hlutinn. 

les mer


by

Kylling fra Goa

Indisk mat er og blir min yndlings. Denne har jeg sakset fra Nanna Rögnvaldsdóttir.
Lag krydderblanding i en morter eller blender. Jeg foreslår fenikkelfrø, korianderfrø, hel pepper, turmerik, cumin, chilifrø. Frøene kan godt ristet lett på en panne først, det vekker smaken. Brunt sukker, raspet ingefær og presset hvitløk blandes i.
Skjær opp og myk løk i gryten. Tilsett krydderblandingen og la det hele kose seg over middels varme til hele kjøkkenet dufter. Tilsett kylling i passende biter, lårkjøtt uten bein og skinn er ideelt. Bland det hele godt og la kyllingen få litt farge. Hell over en boks kokosmelk og rør godt.
Putres til kyllingen er gjennomkokt. Kast uti en neve eller tre av spinat noen minutter før slutt.
Kokt ris og naan.


by

Fylt laks

Jeg har mistet litt smaken på laks det siste tiåret.
Lakseoppdrett er problematisk på så mange måter, synes jeg, og oppdrettlaks er av veldig ujevn kvalitet også. Men av og til …. denne er i alle fall ikke så verst:
Velg en laksefilét av jevn tykkelse og legg med skinnet ned i en ildfast form.
Skjær et dypt kutt på langs, hele vegen.
Nedi det skal det grønn pesto og mascarpone i massevis. Salt og pepper og ev. annet krydder på fisken og inn i ovnen på 200°C til fisken er gjennomstekt og osten smeltet.