Broren min har vært pilot hele sitt yrkesaktive liv, og nå skulle han gå av. Lande for godt. Tiden flyr! Det gikk plutselig opp for meg at jeg var den eneste i familien, i bekjentskapskretsen, ja kanskje i hele Norge som aldri hadde sittet på med han. Det var now-or-never.
Jeg kastet meg rundt og kjøpte plass med Olga (!?) Viking, SK 252 til Oslo på selveste pinsesøndag. Du kan få sitte i karnappet, sa Håvard.
Det var utrolig kult! Jeg satt mellom pilotene med hodetelefon og store øyne. Nå skjønner jeg hvorfor alle piloter går med solbriller, gjenskinnet fra skyene gir et blendende lys. Kommunikasjonen med Polaris Control foregikk på et så snøvlete språk at det var et under at vi fant fram i det hele tatt, tenkte jeg. -Diksjon, diksjon! som min gamle sanglærer ville ha sagt. Min bror, kapteinen, hadde full kontroll og landet på Gardermoen 20 minutter før tiden. Han kunne godt ha flydd litt saktere, synes jeg, forlenget opplevelsen, men nå fikk vi litt mer tid til kaffe og prat før han skulle videre til Harstad. Det er ikke så ofte vi har anledning til sånne tomannshåndssamtaler.

Siden jeg likevel var i hovedstaden, hadde jeg tenkt å finne på noe, bestilt overnatting og lagt en plan. Med flytoget rakk jeg akkurat på minuttet å presse meg inn i Oslo Domkirke for å bli med på pinsefeiring. Kirken var stappfull som et japansk tog. Jeg fikk plass på bakerste benk og kunne høre min yndlingsbiskop, Sunniva Gylver, preke og Oslo Domkor briljere med Der Geist hilft.
Da jeg kom ut, stod Thorhild og ventet. Det er så bra å ha en personlig veileder i tigerstaden!
Vi dro til Dronning Sonjas KunstStall for å se Ved kongens bord; slottets servise og porselen. Design og historie i skjønn forening – bokstavelig talt. Jeg er over gjennomsnittet begeistret for porselen og brukte mye tid før jeg ble mett.
I ridehuset var det stilt ut samtidskeramikk. Interessant, men ikke akkurat brukskunst.

Det passet godt med en kopp te og fyrstekake før vi tok banen til Borgen stasjon og fant veien til Tunengen Allé 10C, Villa Stenersen, et arkitektonisk vidunder skreddertegnet av Arne Korsmo til Rolf Stenersen m.fam. og deres behov og ferdigstilt i 1939. Vi fikk omvisning av en ung, entusiastisk og velinformert guide. En horisontutvidende opplevelse. Nok en gang design og historie i skjønn forening.

Vi tok Frognerseterbanen hjem til Thorhild – en opplevelse i seg selv, der den peser seg oppover forbi kjente navn fra vintersportsendingene: Vettakollen, Midtstuen, Besserud, Holmenkollen.
Leiligheten er ferdig oppusset og fin. Inger Sofie kom på fiskesuppe og vin og prat, og hjalp meg å finne veien ned til sentrum igjen. På Thon Terminus satt det en hyggelig fyr i resepsjonen som, i mangel på noe bedre å gjøre, oppgraderte rommet mitt uten ekstra betaling. Godt jobbet!
Mandagens handletur gikk i vasken, jeg hadde ikke tatt høyde for at det faktisk var pinseferie i Oslo. Men te kan bestilles på nettet.
Ettermiddagstoget til Bergen med Vy. Du lever farlig, sa Thorhild, de har dårlig rykte. Jeg elsker å ta tog, så jeg tok sjansen. Vi ble riktignok stående i 20 minutter på Myrdal med tekniske problemer – rullestolheisen satte seg fast og “Dørene lukkes” signalet kunne ikke gis. Etter mye hodekløing og -risting hentet konduktøren en hammer og banket den på plass og vi var klar til avgang.
Ombord kom jeg i snakk med et nygift ektepar fra Sri Lanka. De var på fire dagers bryllupsreise. Hele vegen fra Sri Lanka for å ta Bergensbanen, Flåmsbanen og se Geiranger. På Finse fikk de se snø i virkeligheten. En høydare, virket det som.
De gikk av på Myrdal. Jeg gikk av i Bergen.
En vel anvendt pinsehelg.