Boken kom ut i 1985.
Den har vært oversatt i det uendelige og gjort om til film, ballett, opera og TV-serie.
Akkurat nå er den mest aktuell som ny TV-serie med Elisabeth Moss i hovedrollen som Offred.
Utrolig nok hadde jeg aldri lest den, selv om den var første bok som fikk Arthur C. Clarke prisen i 1987!
En dystopisk roman som skildrer livet i et totalitært kristenfundamentalistisk USA.
Skremmende mye som virker kjent.
Ikke hver dag i 2018, sløvet av massemedias ubønnhørlige bombardement, at jeg opplever å bli sjokkert til taushet.
Jeg har ikke tatt med noe i boken som ikke har basis i virkeligheten, sier Atwood. Ingenting skjer i boken som ikke har funnet sted i virkeligheten.
Dette er ikke dikt og forbannet løgn. Skremmende.

Et gjensyn med en gammel kjenning.
Denne boken leste jeg for over 30 år siden med stor glede før jeg var så dum å låne eksemplaret mitt bort til en straffedømt. Som den tyv han faktisk var, leverte han den aldri tilbake. Jeg har altså ikke kunnet ta den fram og lese den igjen før jeg nå investerte i et nytt eksemplar.

Jeg er glad i sci-fi, ikke minst takket være Arthur C. Clarke og hans mange interessante bøker. De er visjonære og solid funderte i vitenskapelige fakta. Det er vitenskapen som driver historiene, fantaseringer om hvordan mennesket kan bruke naturlovene til sitt beste. Karakterhistorier og fasinerende mennesker finner vi lite av. I den grad mennesker er med i det hele tatt er de representanter for menneskeheten som hele, ikke fengslende enkeltindivider. Mange av hans romaner handler om  menneskehetens møte med det ukjente, det utenomjordiske. Slik også den prisbelønte 2001: A Space Oddysey
I Rendezvous with Rama er menneskeheten statister.
Rama er et romskip som gjester solsystemet en stund og etterlater menneskeheten i stum forbauselse.

Jeg var ikke like begeistret nå som for 30 år siden. Jeg tror litteratursmaken har endret seg og jeg er blitt mer oppsatt på å få karakterhistorier og fasinerende enkeltindivider. Enten har jeg forandret meg, eller så ha den universelle litteratursmaken forandret seg. Men hver gang jeg tenkte på å gi opp og legge boken fra meg, var det noe som holdt meg fast og jeg fullførte. Litt utmattet. Det kan hende det går 30 år før jeg leser den igjen.

Nils har gjort det til et kall å holde mor oppdatert på hva som skjer i sci-fi litteraturen. Han har introdusert meg til flere gode bøker, gjerne i forbindelse med julen; Ender´s Game. American Gods. Do Androids dream of electric Sheep? Neverwhere o.fl.

I år fikk jeg Redshirts. Den vant Hugoprisen  i 2013. Rykende fersk.

En fullstendig ko-ko bok. Eller ikke. Det kommer an på hvordan du leser den.
Siste kapittel i sin helhet: “No, no, I´m just fucking with you. They all lived happily ever after. Seriously. “
Hvis du absolutt vil finne en dypere mening, går det an å spekulere over hvem det er som skriver manuskriptet i ditt liv. For boken kan leses på flere plan.
Fantasifull historie, forvirrende med mange tidslag – selv for en erfaren trekkie som har reist tiden rundt med Janeway. Uvanlig komposisjon, selve historien innrammet av en prolog og tre coda-er som får prosjektet til å virker uferdig, men samtidig interessant.

Nei takk, sama og þegið.

Ég keypti þessa bók fyrir jólin og hlustaði á hana á nóttunni. Hljómaði spennandi fyrirfram.
Bókin fjallar um íbúa í blokk dauðans. Aðalpersónan, Nate, flytur í húsið og tekur fljótlega eftir því að ekki er allt með felldu í húsinu. Hann byrjar að leita skýringa og fær með sér aðra íbúa – og sífellt undarlegri hlutir koma í ljós.

Titill bókarinnar, 14, bendir á íbúð nr 14 sem er nokkurs konar stjórnstöð í húsinu – eins og kemur í ljós.

Arthur C. Clark: Childhood´s End

Jeg er rekonvalesent og har god tid til å lese/lytte til bøker. Jeg fant fram til en gammel og god; Arthur C. Clark: Childhood’s end (1953). Hans bøker er lesverdige, en av de aller ypperste sci-fi forfattere spør du meg.
Om denne romanen sier C.S.Lewis: “There has been nothing like it for years…an author who understands there may be things that have a higher claim on humanity than its own ‘survival’.” Continue reading →