Lyse øyeblikk

Category Archives: _on prayer


by

Sitt i ro og hold kjeft!

Jeg bruker mye tid til bønn, noe som må virke fullstendig hodeløst på den som ikke tror.
Hva i alle dager er vitsen med det? Hvis du har så mye tid til overs, burde du ikke heller melde deg frivillig på RødeKors sitt suppekjøkken og gjøre litt nytte for deg?
Bønn? Forbønn? Makt i de foldede hender? Come on …..
Blant de uinnvidde og ignorante vanker det mange underlige vrangforestillinger om bønn. Det virker som om noen tror at det handler om å godsnakke med en lunefull guddom, prøve å overtale en motvillig gammel mann til å ta grep, selge inn gode ideer, legge fram forslag, påvirke. Be OM noe.
Nothing could be further from the truth!

les mer


by

Canterbury tails (sic)

Ja, jeg mener “tails”, ikke “tales”!

Jeg har fått sansen for de gamle tidebønnene og har jobbet en stund for å finne en bra utgave av kompletorium som jeg kan ta med meg på sengen ved leggetid. Det aller beste er selvsagt ordentlig gregoriansk – jeg er blitt såpass kjent med liturgien at jeg kan ta den på latin. Problemet med den gregorianske munkesangen er at den er så nydelig og fredfull at jeg kan falle i søvn midt under Nunc Dimittis!

les mer


by

Overgivelse

Du som ville mitt liv
och har skapat mig efter din vilja,
allt i mig känner du och omsluter med ömhet
det svaga, likaväl som det starka,
det sjuka likaväl som det friska.
Därför överlämnar jag mig åt dig
utan fruktan och förbehåll.
Fyll mig med ditt goda,
så att jag blir till välsignelse.
Jag prisar din vishet,
du som tar till dig det svaga och skadade
och lägger din skatt i bräckliga lerkärl.
Amen.


by

Joh 5,13-15

Joh 5, 13-15

Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror  på Guds sønns navn. Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om.

En av de tingene ikketroende synes er teit er at kristne kan få seg til å tro på bønn og forbønn. Hvor dum og godtroende  er det lov å være?
Tror dere at det sitter en gud der og hører på dere? Og tror dere at dere får det dere ber om? Oh please!!
Dette skriftstedet utdyper etter deres mening de troendes villfarelse. For her garderer man  seg med å si at Gud hører oss NÅR VI BER OM NOE SOM ER ETTER HANS VILJE.
Ok, så et manglende bønnesvar er da lett å bortforklare med at dette ikke var etter Hans vilje. Dah …
Og som om ikke det var nok, så sier de troende at de allerede har fått det de ber om. Nettopp!

For oss kristne er dette ikke så vanskelig. En kristen vil hele tiden be om det som er etter Hans vilje, skje din vilje vil følge enhver kristen bønn. Og vi kristne vet at vi er i Herrens hender hva som enn skjer, så vi har allerede alt vi trenger.
Voilá .


by

Forbønnens gåte

Meanwhile in Kapernaum ….

Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. ( Markus 1,30)

De fortalte det straks til Jesus.
Denne setningen får meg til å stoppe opp. Når det er noe – fortell det straks til Jesus. Det hadde disiplene skjønt var en god idé.
Det har jeg også skjønt, det er lurt å følge oppfordringen i Fil.4,5
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud.

Å fortelle ting til Jesus er egentlig en form for bønn, er det ikke? En bønn må ikke nødvendigvis være en bønn OM noe, om å få noe, må det?
En bønn kan også være å fortelle det straks til Jesus.

Jesus gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.

Sånn fortsetter historien, og det var sikkert det Simon og co hadde håpet på; at Jesus ville gripe inn og gjøre noe med saken. Henvendelsen deres var ikke bare en bønn, men i praksis en forbønn – de nevnte svigermor i håp om at hun ville bli frisk.
Og det ble hun! De bad for henne og hun ble frisk. Halleluja!

Jeg grubler over forbønnens mekanisme. Hva skjer her?
Hvor avhengig var denne febrile svigermoren av deres forbønn? Hvis de ikke straks hadde fortalt dette til Jesus, ville han glatt ha oversett henne og latt henne ligger der? Var han kanskje ikke klar over at hun var der? Måtte det informasjon og oppfordring til? Måtte de pårørende trå til og gjøre Gud oppmerksom på at her var det noen som trengte hjelp? NT er fullt av berettelser om folk som brakte sine kjære til Jesus og gjorde han oppmerksom på problemene deres. Bad for dem.
Er det mulig at andre er avhengige av min forbønn?

Jeg vet ikke hva som skjer i forbønn. Det jeg vet er at jeg har samme erfaring som disiplene: fortell det straks til Jesus, han hjelper.
Og det er egentlig alt jeg trenger å vite.
Konklusjonen er at forbønn antakelig er viktigere enn jeg har tatt innover meg og må tas på alvor.
Det er makt i de foldede hender.


by

Mitt lønnkammer

Hvor ble det av lønnkammeret??
I den nye bibeloversettelsen heter det:
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Rommet ditt?? Gå inn på rommet ditt?
Nei, da liker jeg bedre oversettelsen fra 1930: Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

Lønnkammer er et så flott ord.
Jeg har vært på jakt etter et lønnkammer i årevis, og nå har jeg omsider funnet det!
Jeg har begynt å be på badet! Eller på do, om du vil…..

Der får jeg være i fred. Der kan jeg låse døren. Det er det mest private rommet i huset og det er deilig varme i gulvet. Det er et supert sted å sitte flat med beina rett ut og be. Hvit og delikat marmor oppover alle veggene – nærmest et lite kapell. Selv om det i utgangspunktet jo er beregnet på annen type renselse….
Under vasken står det en hvit og grønn IKEA badekrakk og venter på barnebarn som skal pusse tennene eller vaske hendene. Den fungerer perfekt som bord.

Det er komisk å be på do, jeg skal være den første til å innrømme det, Og jeg klarer ikke å be uten å trekke på smilebåndet hver gang. Men er det egentlig så farlig? Det er greit å be og le på samme tid. Be med et smil kan bare være sunt, tror jeg.
Så jeg har tenkt å fortsette å trekke meg tilbake til mitt lønnkammer når jeg får Ånden over meg.

En ekstra bonus er at nå holder jeg badet gullende rent. Det er egentlig en forutsetning for konsentrasjonen.
Cleanliness er jo som kjent next to godliness.

IKEA FÖRSIKTIG Barnekrakk


by

Litani i en velferdsstat

Fra store ord uten handling – frels oss, Herre.
Fra tingenes tomhet – frels oss, Herre.
Fra velferdsstatens dogmer – frels oss, Herre.
Fra karrierejagets svøpe – frels oss, Herre.
Fra pressens sensasjonsjakt – frels oss, Herre.
Fra kunstige behov – frels oss, Herre.
Fra spekulasjon i våre drifter – frels oss, Herre.
Fra den alminnelige menings diktatur – frels oss, Herre.
Fra statusjagets selvplageri – frels oss, Herre.
Fra fråtseri og drukkenskap – frels oss, Herre.
Fra mistillit og kapprustning – frels oss, Herre.
Fra sjelelig underernæring – frels oss, Herre.
Fra ovetro på vitenskapen – frels oss, Herre.
Fra forakt for annerledes tenkende – frels oss, Herre.
Fra redsel for dem som er annerledes – frels oss, Herre.
Fra forakt for de svake – frels oss, Herre.
Fra rovdrift på mennesker – frels oss, Herre.
Fra fornedrelse av mennesker – frels oss, Herre.
Fra barnaktige frihetsdrømmer – frels oss, Herre.
Fra troen på et jordisk paradis – frels oss, Herre.
Fra falsk åndelighet – frels oss, Herre.
Fra falske frelsere – frels oss, Herre.
Fra isolasjonens helvete – frels oss, Herre.
Fra likegyldighet for andre – frels oss, Herre.
Fra mangel på innlevelse – frels oss, Herre.
Fra rastløshet og angst – frels oss, Herre.
Fra slaveri under arbeid – frels oss, Herre.
Fra slaveri under nytelse – frels oss, Herre.
Fra slaveri under stoffmisbruk – frels oss, Herre.
Fra selvbedrag og tomt snakk – frels oss, Herre.
Fra selvgod skråsikkerhet – frels oss, Herre.
Fra dyrking av idoler – frels oss, Herre.
Fra åndelig slapphet – frels oss, Herre.
Fra døvhet for din røst – frels oss, Herre.
Du som døde og oppstod for alle mennesker,
Herre miskunn deg
Amen


by

Min morgenbønn

Herre.
Jeg kommer fram for deg på Den Hellige Ånds bud, i Jesu navn
og i tro på dine løfter.

Takk for livet Takk for at du har skapt meg. Takk for en ny dag.
Takk for dine gaver som overgår all forstand. Gi meg nåde til å sette pris på, ta vare på, bruke og dele med meg av dine gaver, til din ære.

Takk for troen. Takk for at du har frelst meg og kalt meg til et liv med deg.
Hold meg fast i troen. Gi meg å vokse i tro og kjærlighet. Gi meg å leve og dø i tro på deg.
Gi meg å vitne om din sannhet og kjærlighet i alt jeg sier og gjør, til din ære.

Takk for din nåde, bare i den kan jeg leve.
Miskunn deg over meg. La ikke mine misgjerninger og unnlatelser gå ut over andre.
Opprett hva synd har ødelagt. Gi meg å se meg selv og andre med dine øyne så jeg kan
se svakhetene i øynene og gjenkjenne styrken i din skapning.
Lær meg å bære over med meg selv og andre. Velsign det lille jeg gjør så det kan bære frukt, til din ære.

Takk for bønnens kall og bønnens gave. Lær meg å be rett og vokse i visdom og innsikt.
Gjør meg trofast og utholdende i bønn for dem du har gitt meg å be for.
Velsign dem som ber og har bedt for meg.
Velsign denne dagen. La meg ikke kaste den vekk.
Lær meg å telle mine dager og gi meg å få leve og dø i takknemlighet og tro.

Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og skal være én sann Gud, fra evighet til evighet.
Amen.


by

Mindfulness – eller Over bekken etter vann

Mindfulness er et av de nye hype-ordene i menneskenes jakt på lykken.
En form for tilstedeværelse – bli kjent med deg selv.
Jeg har ikke sett noe norsk ord for det ennå?
Bli lykkelig med mindfulness – lykken er bare et kveldskurs unna….

Fare for at det kan utarte til MINEfulness … at man blir full av seg selv og glemmer Øverland:
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.

Eller for å sitere Mikael Aksnes:
Den største gleda ein kan ha,
det er å gjera andre glad;
og vil du gjerne lukka nå,
då først deg sjølv du gløyma må.

Jeg er kristen og har drevet et aktivt bønneliv i årtier.
Det er en fantastisk opplevelse.
Tanke og sinn fokuseres 100% på noe annet enn deg selv, noe annet enn de daglige bekymringer, konflikter og følelser.
Du går ut av deg selv og inn i et hellig rom der du selv ikke er i sentrum.
Du går inn i samfunn med universets skaper. Du plasserer deg selv i en kontekst av evighet og uendelighet.
Det gir perspektiv på fortiden, framtiden og hverdagen. Det avstresser helt og fullt.
Minner på mange måter om det de beskriver som driver meditasjon. Only more so …

Det gir styrke og pågangsmot, overskudd og glede og åpner øynene for andre rundt deg.
Og sist men ikke minst, det kommer ikke bare deg selv til gode.
Gjennom bønn kan du nemlig hjelpe andre og få veiledning og, i fortsettelsen, konkrete oppgaver fra oven.
Bønn kan avstedkomme mirakler. NO shit – trust me, I know. Det ER makt i de foldede hender.

For den som vil oppleve tilstedeværelse i nuet, bakkekontakt med virkeligheten, innsikt i seg selv, frihet fra bekymring, en tilstand av takknemlighet, ydmykhet, indre fred – (ikke den fred som verden gir – Joh.14,27) anbefaler jeg bønn. På det varmeste!

Det er gratis, kan bedrives når og hvor som helst, sammen med andre eller på enerom.
Gode greier!


by

På tide med en morgenbønn-app?

Det er viktig med gode morgenrutiner.
Like viktig som en skje Møllers på fastende mage er morgenbønnen. For meg i alle fall.
Noen minutter til å samle seg, sette kursen for dagen, vie seg til tjeneste.
Ikke én gang for alle, men for dagen i dag.

Det er så mange ting i omgivelsene som skaper forstyrrelse, forvirring og fortvilelse. Så mange falske krav og pålegg, kunstige behov og forventninger. Så mye unødvendig å ta stilling til og velge mellom.
Eller som det heter på bibelspråk: så mange fristelser.

Verden er full av fristelser, ting som trekker oss vekk fra virkeligheten og det som er viktig. Den er fullere en noen sinne, og overveldet av inntrykk og input blir mennesket fristet til å tro at det er viktig og nødvendig å engasjere seg i alt. Det er ikke bare én sak vi skal ta stilling til, men tusen. Å velge seg et klesplagg er blitt et moralsk anliggende.
Det er ikke bare én bok du skulle ha lest, én film du skal ha sett og én fjelltopp du skulle ha erobret.
Du må foreta et opplyst valg mellom stevia og aspartam. Skal du unngå gluten?
Det krever sin mann å manøvrere på den smale sti.
Mennesker i sin beste alder er utslitte og utbrente midt i velstand og makelighet. Tjueåringer kaster inn håndkléet. De har mistet gnisten.
Da har latt seg lokke og kjørt seg ut på den brede veg av timeligheter.

Hjelp tilbys, i forskjellige former og til ulike priser. Kjøp sjelefred og suksess, i bokform, som kurs, eller hos en personlig coach/trener.
Mindfulness er et buzz-ord.
Lære å være tilstede, ta kontroll over egne tanker, sette seg ned og holde kjeft et øyeblikk,  sette fristeren på vent (aka slå av mobilen), få pusten igjen, gå off-line. Å få kontakt med seg selv her og nå.
Sikkert gode greier, så langt som det når.

Bønn er noe helt annet og next level.
Det handler ikke om å få kontakt med seg selv. Det handler om å få kontakt med universets skaper. I hvis nærvær fristelser blir uinteressante og likegyldige som fjerdeplasser i OL.
En daglig dose styrkemiddel mot stress, frykt, forvirring og motløshet. Like nødvendig som Møllers tran.

Jeg ser at de som selger mindfulness har konstruert en Mindfulness-app. Ikke dumt. Den koster ikke så mye.
Det er i tråd med tidens ånd – hvis du skal motivere mennesker til å gjøre noe, må du konstruere en app først.

Kanskje en morgenbønn-app er tingen? Den vil koste enda mindre, for som denne gateselgeren har fått med seg: info om Jesus er gratis …
2016-09-28-19-32-32


by

Livet i vater

Jeg tror på bønn. Det har jeg visst skrevet før her. Altså, faktisk tror! At Bibelens ord om bønn holder stikk.

Likevel er ikke det noe jeg går rundt og snakker om til daglig. Så dum er jeg ikke. Jeg vil ikke bli sett på som gal!

Når mine nærmeste og venner betror sine sorger til meg eller ber om råd, pleier jeg ikke å anbefale dem å be, Ikke engang mine troende venner får det rådet, kanskje fordi jeg regner med at de allerede vet det. Jeg gjør mitt beste for å komme med trøst og gode innspill, men faktum er at det beste rådet jeg har å gi er dette: Be! Uansett utfordring.

For en kristen er bønn alltid førstevalget. Burde i alle fall være det. 
En kristen vet at å gå igang med et arbeid eller en oppgave uten å starte med bønn er som for en snekker å sette i gang å bygge uten å bruke vaterpass. Det går fint an, og lenge og vel kan det se riktig og funksjonelt ut, men før eller siden vil du komme til et punkt der du innser at – oi, her er det noe som ikke stemmer. Jeg kom visst skjevt ut fra starten av. Back to the drawing board. Og husk vater denne gangen. 

En voksen og erfaren kristen vet dette. 
En nybegynner går gjerne i fellen gang på gang og gir seg selvsikkert i kast med dagens dont uten bønn. Dette har jeg kontroll på, en enkel sak, ikke noe å bry Gud med. 
Vel, alle må vel få gjøre sine egne erfaringer, I guess. Hvis du har tid å kaste bort, så kjør i veg. Men vil du høre på en erfaren kristen, så husk vater!

Og vel å merke:
jeg er erfaren fordi jeg selv har gått i denne fellen utallige ganger. 
Seinest i går …


by

Morgunbænir

Jeg starter hver eneste dag med å høre på morgenandakten på NRK.

Litt under 5 minutter må jeg spandere.
5 minutters fokus på det guddommelige. 5 minutters konsentrasjon, kontemplasjon og ettertanke.
5 minutters ro i sjelen. Etterfulgt av Fadervår og Velsignelsen.
Fylt av nåde og kraft går jeg ut i hverdagen.
Andaktens tanker blir liggende ett eller annet sted i (under-)bevisstheten og kan dukke opp igjen når jeg minst venter det, men kanskje mest trenger det. De preger hele dagen.
De 5 minuttene stiller mine strenger i riktig toneart og ruster meg for dagens dont.

Nå har RUV i sin visdom bestemt seg for å legge ned morgenandakten i islandsk radio. Kveldsbønnen også, for sikkerhets skyld.
5 minutters kontemplasjon, konsentrasjon og ettertanke er ikke noe å satse på.
For at det ikke skal se ut som diskrimingering av religion skal morgenandakten “erstattes” med et ukentlig program med “hugleiðingar um trú, menningu og samfélag” ifølge Þröst Helgason, programredaktør.

Det viser en total mangel på forståelse for hva morgenandakten er, på hva det handler om. 
Det er som å erstatte  daglig morgengymnastikk med et ukentlig program om fysisk fostring.
Helt på trynet!


by

Bønn er ikke for amatører ..

Spiller det noen rolle hvordan vi ber? Er ikke hele greia med Gud at han elsker oss  som vi er – uansett? Eller sitter han ved kateteret med rødpennen, som en annen skolemester?

Nei da, han gjør ikke det. Merete Thomassen og Sylfest Lomheim, forfatterne av «Når dere ber», presiserer riktignok at vi bør utvide metaforbruken når vi taler om Gud, det er tross alt den eneste måten å snakke om Gud på, men «skolemester» er ikke blant ordene de foreslår.
Men, som Lomheim slår etter­trykkelig fast: «Å be – offentleg – i kyrkja, eller andre stader, er ikkje for amatørar. Så ærlege må me vera.»
Hva kreves så av en «profesjonell» bønn? Vel, det var nettopp det. Continue reading →


by

Bønn i fellesskap

Gjennom bønn kan vi mennesker oppleve noe som overgår all forstand og alle forsøk på forklaring eller beskrivelse – samvær med Universets herre og skaper.
Så paradoksalt som det enn høres at jeg, et lite og ubetydelig menneske hvis eksistens knapt registreres i den store sammenhengen, får audiens hos verdens Herre. Det er ikke rart at utenforstående tviler på at vi kristne er riktig kloke! Continue reading →


by

Bønn i hvile

Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Har du noen gang fått et bedre tilbud? Hørt et mer trøstende ord? For han som gir dette løftet, han har all makt i himmel og på jord. Og holder det han lover.
Jeg går ut fra at han mener åndelige, mentale byrder – ikke fysisk slit, sånn leser jeg det som aldri har jobbet med tungarbeid.
Vi har alle noe å bære på i overført betydning, mer eller mindre selvforskyldt.
Sorg, motgang, sykdom, tap, frykt, død, utbrenthet, rusavhengighet,  fortvilelse. Det kan være overveldende, ingen utvei i sikte uansett hvordan vi vrir og vender oss.
Menneskets lott til alle tider. Hvis det er noe vi kan være sikre på så er det at dette er noe alle mennesker kjenner seg igjen i – uansett hvor vellykket de kan se ut på utsiden.
Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? roper salmedikteren(Salme 121)

Jeg tyr gjerne til linjene i salmen “Lær meg å kjenne dine veie”:
Når jeg har tenkt meg trett til døden – så si hva du har tenkt, o Gud.
Det kommer det som regel noe godt ut av.
Å legge fra seg byrden og bekymringen og stole på at jeg er i Herrens hender. Det gir trygghet og hvile.