Hvor ble det av lønnkammeret??
I den nye bibeloversettelsen heter det:
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Rommet ditt?? Gå inn på rommet ditt?
Nei, da liker jeg bedre oversettelsen fra 1930: Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

Lønnkammer er et så flott ord.
Jeg har vært på jakt etter et lønnkammer i årevis, og nå har jeg omsider funnet det!
Jeg har begynt å be på badet! Eller på do, om du vil…..

Der får jeg være i fred. Der kan jeg låse døren. Det er det mest private rommet i huset og det er deilig varme i gulvet. Det er et supert sted å sitte flat med beina rett ut og be. Hvit og delikat marmor oppover alle veggene – nærmest et lite kapell. Selv om det i utgangspunktet jo er beregnet på annen type renselse….
Under vasken står det en hvit og grønn IKEA badekrakk og venter på barnebarn som skal pusse tennene eller vaske hendene. Den fungerer perfekt som bord.

Det er komisk å be på do, jeg skal være den første til å innrømme det, Og jeg klarer ikke å be uten å trekke på smilebåndet hver gang. Men er det egentlig så farlig? Det er greit å be og le på samme tid. Be med et smil kan bare være sunt, tror jeg.
Så jeg har tenkt å fortsette å trekke meg tilbake til mitt lønnkammer når jeg får Ånden over meg.

En ekstra bonus er at nå holder jeg badet gullende rent. Det er egentlig en forutsetning for konsentrasjonen.
Cleanliness er jo som kjent next to godliness.