I forrige uke tok jeg bussen over fjellet til Hveragerði på jakt etter en stor opplevelse; å hente mitt yngste barnebarn i barnehagen. Jeg visste hva jeg gikk til, for jeg har fem eldre barnebarn og har gjort det før.
Klokken nærmet seg fire og alle ungene var ute på lekeplassen, klare til å bli plukket opp av travle foreldre direkte fra jobb. Alle var polstret i tjukke vinterdresser med luer og skjerf og votter. Solen stod lavt og alle var like store, så det tok litt tid før jeg fikk lokalisert riktig fireåring.
Jeg tok han til slutt på strikkeluen og faktene, oppslukt av leken, uten tanke for noe annet enn trillebåren og steinene som han fraktet fram og tilbake over plassen. Tapt for denne verden.
Så det øyeblikket jeg var kommet for – han får øye på meg, stusser litt for å være sikker, slepper det han har i hendene og legger på sprang mot meg med et kjempesmil: “Amma! Amma Gry!!” og kaster seg i armene mine. Uten forbehold.
Han stoler på at jeg tar imot med åpne armer uten å kommentere at han har skitne hender, snørr i hele fjeset, en flenge i kjeledressen og umake votter. Gjensidig kjærlighet og tillit uten forbehold.
Et evig og ubetalelig øyeblikk for en mormor.
Så begir vi oss på hjemveg. Det er et stykke å gå, men han stoler på at jeg vet vegen og legger tillitsfullt sin lille hånd i min.
Vi skal hjem, men det haster ikke, så vi kan ta oss tid til å ballansere på støpekanter, tråkke på streker, hoppe over dammer, plukke opp pinner og se om de kan knekkes, klatre i trær, smake på frostskadde rognebær, sjekke lufttrykket i dekkene på parkerte biler langs vegen og prate om alt og ingenting. Mye å utforske og finne ut av, mange utfordringer underveis. Han stoler på at mormor passer på og finner fram. Uten en bekymring – som de berømmelige liljene på marken.
Et trygt barn – det beste i verden.
For meg som kristen er dette en instruktiv opplevelse.
Bli som barn, sier Herren i Markus 10.15.
Bli som barn, som slipper det de har i hendene og trygt kaster seg i fanget på “Abba! Far!” uten å reflektere over om neglene har sørgerand, nesen er pusset, klærne hele og samvittigheten rein. Det er ikke noe forbehold. Det er ikke noen betingelse.
Hvis en vanlig amma kan ta imot sitt barnebarn uten forbehold, hvor mye heller ikke vår Abba!
Og om vegen hjem er lang og kronglete og full av utfordringer og spennende muligheter som ikke kan forbigås, så kan du stole på abba. Frykt ikke – gjør som markens liljer.