Ja, jeg mener “tails”, ikke “tales”!

Jeg har fått sansen for de gamle tidebønnene og har jobbet en stund for å finne en bra utgave av kompletorium som jeg kan ta med meg på sengen ved leggetid. Det aller beste er selvsagt ordentlig gregoriansk – jeg er blitt såpass kjent med liturgien at jeg kan ta den på latin. Problemet med den gregorianske munkesangen er at den er så nydelig og fredfull at jeg kan falle i søvn midt under Nunc Dimittis!

Jeg fant en islandsk utgave som er helt fin. Og kort – så jeg holder meg våken.
Men siden jeg er gjerne ville ha litt mer forseggjort musikk, fortsatte jeg å lete og fant fram til det som heter Choral Evensong og anglikanerne driver med. Det er et slags utvidet kompletorium med stor vekt på sang – gjerne av veltrente guttekor bakket opp av eldre stemmer.
Etterhvert fant jeg fram til Canterbury Cathedral – verken mer eller mindre – der de overfører sin Choral Evensong hver kveld. Den vakre katedralen med sin akustikk og flinke organist gjør ikke saken verre. Choral evensong tar riktignok tre kvarter, og musikken er ikke alltid søvndyssende, men dog …. jeg har deltatt i kveldsbønnen deres via internett en stund og til og med abonnert på deres Youtube kanal.

Der oppdaget jeg raskt at de også overførte morgenbønn fra prostihagen. En overdådig engelsk hage med fuglesang og trafikklyder i bakgrunnen, sol eller regn alt etter som. Domprosten sitter i en hagestol med pledd og tekopp, kanne og fløtemugge innen rekkevidde. Erkeengel-sk. Han gjennomfører liturgien og snakker ellers om løst og fast, livet og tilværelsen og hendelser i prostiet og ellers i verden. Uten å forhaste seg. Dette er ikke morgenbønnen for dem som skal rekke 08-bussen! Da får jeg heller anbefale denne.
Prostihagen gir morgenbønnen en ekstra dimensjon – vi sitter midt i naturen og ser hvordan blomster og trær lever. I disse dager sitter mannen i et hav av påskeliljer med blomstrende magnoliaer og småfugler som flyr til og fra, opptatt av sitt. Og katter.
Prosten har tre katter, Leo, Lilly og Tiger, og de er blitt virale, som det heter. Som katter flest tar de seg til rette, uaffiserte av at filming pågår.
Katter er ålreite dyr. De skaper munterhet og god stemning bare ved å være til, selv om de er uoppdragne. Kanskje vi skal erstatte kirkekaffe med kirkekatter?