Den aller viktigste bønnen for menneskeheten er kanskje denne:
Komme ditt rike, på jorden som i himmelen.
Vi lever i en grusom verden. Vi mennesker klarer ikke å leve godt sammen. Ikke før Guds rettferdighet råder vil ulven og lammet beite sammen, spedbarnet leke ved hoggormens hule og de vergeløse i landet få rett dom. Det nye Jerusalem der ingen blir utnyttet, der ingen lider skriver Jesaja om i kapittel 11 og 65. Det lengter vi kristne etter, og det ber vi om uten stans. Komme ditt rike, på jorden som i himmelen.
Vi kristne tror på kampen mellom godt og ondt. Vi tror at vi er med i en åndskamp, en verdikamp der alt står på spill. Vi tror ikke at gode ting kommer av seg selv. Vi tror ikke at likegyldighet og passivitet er en blivende innstilling. Den som ikke er meg med, er mot meg, sier vår Herre.
Vi er menige soldater i en hær som kjemper for Guds rike. Ikke med våpen og vold, men med Ånd og kraft. Ikke med midler som ødelegger og river ned, men som bygger opp og fornyer.
Som soldat må jeg følge ordre og utføre min lille oppgave i sammenhengen. Jeg er en menig og stoler på at min Herre har oversikt over kampen og vet hvor han skal sette inn styrkene. Jeg tror at han har skapt meg til en rolle i kampen. Det kan høres ut som stormannsgalskap å tro at man spiller en rolle i den store sammenhengen, men det tror vi kristne. Vi har fått klare ordre og vi har alle fått et talent som skal brukes. Vi er alle gode til noe, selv om det kan virke ubetydelig. “Vær tro i det små” sier Jesus ifølge Lukas 16,10.
Jesus visste og vet hvilke krefter vi står overfor. Han gav oss ikke noen illusjon om at livet i hans tjeneste ville bli en dans på roser, det ser vi tydelig i han bønn for oss i Joh. 17. Men han gav oss et løfte: Se, jeg er med dere alle dager helt til verdens ende. Og han har sendt oss Talsmannen, Sannhetens ånd er hos oss. Vi er rustet til all god gjerning.
Denne kampen vinnes ikke med makt, fordømmelse, forakt, utestengelse og kritikk av andre.
Det må sterkere saker til, som bønn, kjærlighet, overbærenhet, respekt og raushet.