The Imperial Radch Series
Bok 1 – Ancillary Justice
Bok 2 – Ancillary Sword
Bok 3 – Ancillary Mercy
Category Archives: 2024
Henning Mankell: Den hvite løvinnen
Den tredje Wallander-romanen. Terningkast 2. Toppen.
Vi får riktignok servert mord en masse, mordbrann, bestillingsmord, politisk attentat, konspirasjon og landsforræderi, kidnapping, tortur og avklipte fingre, russisk mafia, rasehat og apartheid, hjerteslag og nervesammenbrudd – you name it!
Likevel er dette en kjedelig, langtekkelig, masete, dårlig krim. Gjesp …
Boken kom ut i 1993, året da Mandela og de Klerk fikk Nobels fredspris. Året før Mandela ble valgt til president i Sør-Afrika. Mankell har så mye på hjertet når det gjelder apartheid og afrikansk historie, så mye han må fortelle oss om sine egne tanker rundt det, at han burde ha skrevet en helt annen bok. En bok om det! Ikke prøvd å presse stoffet hulter til bulter inn i en roman om en svensk politimann i Skåne. Det henger ikke i hop. Det blir verken fugl eller fisk. Denne boken seiler under falskt flagg.
Wallander, stakkar, kommer så vidt fra det med livet i behold, sykemeldt på ubestemt tid. Han burde ha vært spart for dette her!
Henning Mankell: Morder uten ansikt
Første Wallanderroman.
Et eldre ektepar på det skånske bondelandet blir myrdet på bestialsk vis av to innvandrere fra øst-Europa.
Den somalske nibarnsfaren som den lokale, selvutnevnte militsen henretter som hevn, hadde ingenting med saken å gjøre.
Innvandrings-og asylpolitikken, eller mangel på samme, er tema denne gangen.
Boken kom ut i 1991 og er forstemmende aktuell fortsatt, trettitre år senere.
Men den er velskreven, og Wallander er kommet til verden.
Henning Mankell: Steget efter
Kurt Wallander er for lengst blitt en internasjonal kjendis. Oversatt til mange språk og filmatisert i hytt og vær – Martin Becks verdige arvtaker.
Mankell skriver drivende bra og spenningen er påtagelig. Dette er bøker det er vanskelig å legge fra seg, og forbrytelsene er spektakulære. Jeg har lest historiene, sett dem filmatisert og hørt dem som lydbøker. Rolf Lassgård er min yndlingsoppleser.
Hvis jeg bare kunne slippe å få vite om det hver gang Wallander tar en kopp kaffe, hver gang han pisser, og slippe å få Mankells samfunnsfilosofi fullt så ettertrykkelig tredd nedover hodet med regelmessige mellomrom ville jeg gitt terningkast seks.
STEGET EFTER er den sjuende boken om Wallander. Hårreisende grotesk forbrytelse.
Mange kaffikopper og tissepauser senere kommer Wallanders erfaring, intuisjon og mot seirende ut.
K.S.Østli: Haakon
Norge er et parlamentarisk demokrati. En lur styreform, synes jeg.
Ikke fullkommen, men mye bedre enn de fleste andre alternativene. Det har funket bra for Norge, som er blitt et av jordens mest blivende steder.
Tidene forandrer seg, ny teknologi skaper nye utfordringer for mennesket, og kanskje vil det parlamentariske demokratiet gå ut på dato etterhvert. Vanskelig å spå-særlig om fremtiden.
Norge er også et konstitusjonelt monarki. Også en lur styreform, synes jeg. Vanskelig å forsvare prinsipielt kanskje, men det har funket bra for Norge. Selv republikanerne må innrømme det. Og jeg er prinsipiell motstander av å endre på gode og funksjonelle ting bare for prinsippet. Såpass pragmatisk har jeg blitt etter femti år på Island, i et land som ikke har et eget ord for prinsipp.
Når debatten begynner å gå om monarki vs republikk eller konge vs president, merker jeg at jeg begynner å sone ut. For meg er spørsmålet heller statsoverhode vs ikke statsoverhode. Små land som Island og Norge, trenger vi egentlig en seremoniell person på toppen? Eller kan vi klare oss uten? Like godt?
Ann Cleeves: Cold Earth
Bok nummer sju i Shetlandserien.
Det er vinter igjen, uvær og uvanlig mye regn. Så mye regn at akkurat idet gravfølget til Magnus Tait (den mistenkelige bygdeoriginalen fra bok nr 1) setter på seg hattene igjen etter å ha senket kisten hans i jorden, går det et skred som river med seg halve kirkegården, deler av veien og våningshus og uthus på en gammel gård som lenge har ligget ubebodd. Når opprydningsarbeidet tar til, finner de, til alles store forskrekkelse, et lik inne i ruinene. En ukjent, mørkhåret kvinne, ikledd i rød galakjole! Av alle ting.
Ingen vet hvem hun er, og obduksjonen viser at hun ikke omkom i raset, men allerede var død da massene traff huset. Myrdet!
Hvem er hun? Hva gjør hun i det forlatte gårdshuset? Hvorfor i alle dager er hun festkledd? Hvorfor ble hun myrdet? Og av hvem?
Perez er forbløffet. Noen må vite det. Noen i lokalsamfunnet.
Cleeve gir oss innsyn i livet til beboerne i bygden, som vanlig er dette en “persondrevet” handling, og ergo skjer det underlige og uforutsette ting. Folk er rare og uforutsigbart ulogiske, sånn er det bare.
Når psykiske problemer og rusavhengighet kommer i tillegg, er katastrofen overhengende.
Perez knekker nøtten, og klarer denne gangen å redde livet til kjæresten sin like foran nesen på morderen som prøver å begrave henne levende i den kalde jorden.
Litt i overkant?
Ann Cleeves: Wild Fire
Den åttende og foreløpig siste boken i Shetlandserien.
Perez har fått ny kjæreste, det er et barn på veg og på tide å ommøblere i livet.
Dette er, i tillegg til den første, den beste boken i serien etter min mening.
Plottet er gjennomført troverdig og interessant. Personene trer klart og tydelig fram, dette er folk som jeg kjenner.
Både legefamiliens au-pair/nanny og bygdens sladrekjerring blir drept. Begge blir kvalt, og likene arrangert på spektakulært vis for publikum.
Igjen er det familiære grunner bak all dramatikken.
Det er risikabelt å være i familie med noen, det er noe vi alle vet! Særlig i familier der folk ikke har lært andre måter å håndtere uoverensstemmelser og problemer på, enn med å ta knekken på dem. Bokstavelig.
Det ser ut til at Perez og Reeves har funnet ut av det og har en framtid sammen. Vi får håpe det.