Den tredje Wallander-romanen. Terningkast 2. Toppen.

Vi får riktignok servert mord en masse, mordbrann, bestillingsmord, politisk attentat, konspirasjon og landsforræderi, kidnapping, tortur og avklipte fingre, russisk mafia, rasehat og apartheid, hjerteslag og nervesammenbrudd – you name it!
Likevel er dette en kjedelig, langtekkelig, masete, dårlig krim. Gjesp …

Boken kom ut i 1993, året da Mandela og de Klerk fikk Nobels fredspris. Året før Mandela ble valgt til president i Sør-Afrika. Mankell har så mye på hjertet når det gjelder apartheid og afrikansk historie, så mye han må fortelle oss om sine egne tanker rundt det, at han burde ha skrevet en helt annen bok. En bok om det! Ikke prøvd å presse stoffet hulter til bulter inn i en roman om en svensk politimann i Skåne. Det henger ikke i hop. Det blir verken fugl eller fisk. Denne boken seiler under falskt flagg.
Wallander, stakkar, kommer så vidt fra det med livet i behold, sykemeldt på ubestemt tid. Han burde ha vært spart for dette her!