Lyse øyeblikk


Oppdrift

Kan du huske hvordan du lærte å svømme?
Jeg var i femårsalderen, og lærte det i sommerferien. På en strand. Det var ikke så mange svømmebasseng den gangen.
Det var et svømmekurs, og jeg var etterpåmeldt. Møtte ikke opp før til andre eller tredje time og kom litt på etterskudd i utgangspunktet. Kom skeivt ut …
Vi begynte, jeg tuller ikke, med tørrtrening. Den første timen lå vi på magen i sanden og gjorde svømmetak. I ettertid er det helt koko å tenke på. Du kan ikke tørrtrene på å svømme! Du må uti!
Har du sett folk som er nybegynnere i svømming? Du kan spotte dem på lang avstand. Med dødsangst i blikket og stiv nakke plasker de panisk rundt med bein og armer i frykt for å gå under. Jeg husker det selv. Jeg gikk aldri lenger ut enn jeg kunne stå, og øvde meg på å svømme innover igjen. Gå ut – svømme inn. Etterhvert lærte jeg å stole på oppdriften, og forsto at jeg ikke trengte å mase og kave for å holde meg flytende. Oppdriften bar meg. Jeg kunne stole på den. Jeg trengte ikke, kunne ikke, holde meg flytende ved egen hjelp. Kavingen gjorde saken bare verre.

Litt som i kristenlivet. Du trenger ikke å kave rundt og kjempe for å holde hodet over vann. Guds nåde er oppdriften, du kan stole på at den holder deg oppe, du kan hvile i den. Du er i ditt rette element, der du hører til. Som fisken i vannet.


Ikke sant, vel?

– Hva er sannhet? spurte Pontius. Og det kan man jo spørre seg!
Mannen som fikk spørsmålet, sa ved en annen anledning: -Jeg er sannheten! Ikke: -Jeg snakker sant, men -Jeg er sannheten. Kan sannheten være en person?

– Hva er sannhet? spør jeg meg også.
Sannhet er ikke det samme som fakta, og fakta er ikke det samme som sannhet. Det råder en viss forvirring rundt det i noen kretser, har jeg inntrykk av. Noen har problemer med å skille mellom fakta og sannhet. Lar enhver sannhet seg naturvitenskapelig bevise? Kan fakta lyve?
Jeg blir stundom litt oppgitt når jeg møter folk som påstår at det ikke kan eksistere noen Gud fordi verken kjemikere, fysikere, matematikere, kosmologer, biologer, psykologer, astrofysikere, arkeologer eller genetikkere har lagt fram bevis for det.
Ingenting kan eksistere som ikke er målbart med et fysisk apparat, mener de antakelig.

Naturvitenskapen er fantastisk og vitner om skaperens ordenssans og menneskets vitebegjær, oppfinnsomhet og evne til å legge sammen to og to. Den utforsker en del av vår virkelighet: naturen.
Virkeligheten har flere dimensjoner, og ikke alle er begrenset av eller lar seg forklare utfra naturlovene. Den som ikke ser det, går rundt med skylapper og en altfor snever synsvinkel. Jakten på sannhet begrenser seg ikke til jakten på fakta.

les mer


Jeg sier takk.

På kjøkkenet mitt henger det en klokke som tikker, på samme måte som veggurene i gamle dager, den typen som hadde pendel og måtte trekkes opp, du vet. Når det er stille i huset, kan du høre den godt, tikk takk!
Denne har ikke pendel, den er av nyere modell og har fasong som Island. Ögrum skorið. Hver fjord og hvert nes er sirlig siselert. Tiden går, og viserne forflytter seg i takt med den langs kysten. Begge viserne mot Seyðisfjörður = kvart over tre. Begge viserne mot Stykkishólm = kvart på ni. Midnatt = begge viserne mot Grimsey.
(Koden for flyplassen på Grimsey, forresten, er GRY. Apropos ingenting… )

Men det var den klokkelyden, den tikkingen. Den gir meg nostalgiske frysninger.
I stuen til mormor kunne vi sitte og høre tiden gå. Taktfast. Tikk-takk. Og når det nærmet seg hel eller halv, kunne du høre den gamle klokken trekke pusten og gjøre seg klar til å slå. Det er noe som heter bestefarsklokke, dette må ha vært en bestemorsklokke.
Dagens batteridrevne digitale har ikke samme sjarmen, spør du meg.
Tiden var mer håndgripelig da.
Det hemmelige skattejaktsporet i Finn Havrevolds “Marens lille ugle” : “Jeg sier takk” ville blitt vrient for dagens barn å oppfatte. De som ikke har hørt at klokker sier tikk.
Og takk.


Tidssone

Tidssoner er rare greier.
Et menneskelig påfunn for å temme tiden, gjøre den lettere å forholde seg til.
I sommer var vi på tur med Mari og Øystein. I Jokkmokk skilte vi lag, vi dro til Kiruna og de dro til Enare, og plutselig var vi i hver vår tidssone!
Etter ferien reiste vi hjem med fly BGO-KEF. Flyet tok av kl. 15:25 og landet kl. 15:35. Det var så vidt det rakk å ta av før det skulle lande! Tidssone + sommertid = 2 timers forskjell.
Det er nyttig å ha både tidssoner og skuddår og klokketimer. Det gjør livet enklere, men ikke glem at det er en fantasi, en illusjon. Tiden lar seg ikke temme, den er utenfor vår kontroll uansett hvor mange klokker vi har.
Det store filosofiske spørsmålet: Hva er tid? Eksisterer den i det hele tatt? forblir ubesvart.

Jeg opplever at livet mitt har endret tidssone i løpet av sommeren. Jeg er kommet inn i sonen der jeg plutselig er gift med en 70-åring!
Den så jeg ikke komme! Selv om jeg kan telle og vet at han ble født i 1954, midt i forrige århundre, kom det som et sjokk på meg!
I dag snakker folk om at 70 er de nye 60. I Sverige sier de t.o.m. at 70 er de nye 50.
De lurer ikke meg!
70 er 70! Er og blir 70. Deal with it!

les mer


Matt 6, 14-15

For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort, sier Jesus ifølge Matteus 6, 14-15.

Det er klare ord: Tilgi din neste, or else….

les mer


Våkenatt

Søvn er en god oppfinnelse! Genial, vil jeg si.
Vitenskapsmenn, som forsker og forsker til øynene blir store og våte, blir klarere og klarere over det. Søvn er grunnleggende for vår fysiske og psykiske helse. Uten vatn og søvn blir det fort farlig. Erfarne torturister har forstått for lenge siden at hvis fanger blir fratatt søvn, varer det ikke lenge før de knekker. Nattesøvn er bra, og ordene “Sov godt” er en vakker hilsen.
Uttrykket “våkenatt”, på den annen side, har et tilsvarende dårlig rykte.
Mennesker på høyden av ungdommelig overmot pleier riktignok gjerne å ofre nattesøvnen for å “døgne”, “gå rundt” som vi sa i min tid, bruke natten til fest og glede, uten å få varige mén.
Småbarnsforeldre må gjerne mobilisere og våke seg gjennom natten med babyer som ikke har fått taket på det. Det er en del av arbeidsbeskrivelsen.
Hvis naboen derimot jevnlig holder leven, kan du ringe til politiet hvis du vil, for natteroen er faktisk
beskyttet ved lov.

les mer


Henning Mankell: Den hvite løvinnen

Den tredje Wallander-romanen. Terningkast 2. Toppen.

Vi får riktignok servert mord en masse, mordbrann, bestillingsmord, politisk attentat, konspirasjon og landsforræderi, kidnapping, tortur og avklipte fingre, russisk mafia, rasehat og apartheid, hjerteslag og nervesammenbrudd – you name it!
Likevel er dette en kjedelig, langtekkelig, masete, dårlig krim. Gjesp …

Boken kom ut i 1993, året da Mandela og de Klerk fikk Nobels fredspris. Året før Mandela ble valgt til president i Sør-Afrika. Mankell har så mye på hjertet når det gjelder apartheid og afrikansk historie, så mye han må fortelle oss om sine egne tanker rundt det, at han burde ha skrevet en helt annen bok. En bok om det! Ikke prøvd å presse stoffet hulter til bulter inn i en roman om en svensk politimann i Skåne. Det henger ikke i hop. Det blir verken fugl eller fisk. Denne boken seiler under falskt flagg.
Wallander, stakkar, kommer så vidt fra det med livet i behold, sykemeldt på ubestemt tid. Han burde ha vært spart for dette her!


Smørkylling

Murgh makhani.
Lag marinade av gresk jogurt, ingefær, hvitløk, garam masala / karry, kardemommefrø, kanelstang og hel nellik. Og salt.
La passelig store kyllingstykker marinere en god stund. Lårkjøtt uten skinn er ideelt.
Klask kjøtt og marinade i et kokekar og tilsett smør etter behag. Bakes i ovn eller airfryer en stund, og tilsett så hakkete tomater og tomatpuré. Sil gjerne væske fra tomatene så det ikke blir altfor vått.
Bak til kyllingen er ferdig. Ta ut kanelstang, kardemommefrø og nellik, hvis du finner dem igjen.
Tilsett matfløte eller kokosfløte.
Spis. Ris og naan er godt tilbehør.


Henning Mankell: Morder uten ansikt

Første Wallanderroman.

Et eldre ektepar på det skånske bondelandet blir myrdet på bestialsk vis av to innvandrere fra øst-Europa.
Den somalske nibarnsfaren som den lokale, selvutnevnte militsen henretter som hevn, hadde ingenting med saken å gjøre.
Innvandrings-og asylpolitikken, eller mangel på samme, er tema denne gangen.
Boken kom ut i 1991 og er forstemmende aktuell fortsatt, trettitre år senere.
Men den er velskreven, og Wallander er kommet til verden.


Henning Mankell: Steget efter

Kurt Wallander er for lengst blitt en internasjonal kjendis. Oversatt til mange språk og filmatisert i hytt og vær – Martin Becks verdige arvtaker.
Mankell skriver drivende bra og spenningen er påtagelig. Dette er bøker det er vanskelig å legge fra seg, og forbrytelsene er spektakulære. Jeg har lest historiene, sett dem filmatisert og hørt dem som lydbøker. Rolf Lassgård er min yndlingsoppleser.
Hvis jeg bare kunne slippe å få vite om det hver gang Wallander tar en kopp kaffe, hver gang han pisser, og slippe å få Mankells samfunnsfilosofi fullt så ettertrykkelig tredd nedover hodet med regelmessige mellomrom ville jeg gitt terningkast seks.
STEGET EFTER er den sjuende boken om Wallander. Hårreisende grotesk forbrytelse.
Mange kaffikopper og tissepauser senere kommer Wallanders erfaring, intuisjon og mot seirende ut.


K.S.Østli: Haakon

Norge er et parlamentarisk demokrati. En lur styreform, synes jeg.
Ikke fullkommen, men mye bedre enn de fleste andre alternativene. Det har funket bra for Norge, som er blitt et av jordens mest blivende steder.
Tidene forandrer seg, ny teknologi skaper nye utfordringer for mennesket, og kanskje vil det parlamentariske demokratiet gå ut på dato etterhvert. Vanskelig å spå-særlig om fremtiden.
Norge er også et konstitusjonelt monarki. Også en lur styreform, synes jeg. Vanskelig å forsvare prinsipielt kanskje, men det har funket bra for Norge. Selv republikanerne må innrømme det. Og jeg er prinsipiell motstander av å endre på gode og funksjonelle ting bare for prinsippet. Såpass pragmatisk har jeg blitt etter femti år på Island, i et land som ikke har et eget ord for prinsipp.
Når debatten begynner å gå om monarki vs republikk eller konge vs president, merker jeg at jeg begynner å sone ut. For meg er spørsmålet heller statsoverhode vs ikke statsoverhode. Små land som Island og Norge, trenger vi egentlig en seremoniell person på toppen? Eller kan vi klare oss uten? Like godt?

les mer


Den som har ører…

Bønn er ikke en menneskeoppfinnelse. Det er ikke en metode som mennesket har funnet på for å prøve å påkalle oppmerksomheten til guddommen, be om hjelp og legge fram gode forslag til høring, i håp om positiv respons.
Bønn er noe Gud har funnet på.
Hvis du merker en tanke om, et behov for, en nysgjerrighet på bønn er det den Hellige Ånd som nipper borti deg for å påkalle DIN oppmerksomhet. Det er et tegn på at Gud vil snakke med DEG.

Alt godt kommer ovenfra, er det ikke noe som heter det?
Initiativet til bønn kommer fra Gud. Han vil snakke med deg. Uansett hvor og når du befinner deg i bønn; i et nødskrik i havsnød, i desperasjon ved en sykeseng, i en bordbønn, på sengekanten med barnebarnet eller som deltaker i kirkebønnen en søndag, er det Gud som har kalt deg dit, og du kan være sikker på at Han sitter ved siden av deg der og da.
Det klassiske spørsmålet: Hører Gud bønner? blir derfor helt tullete!
Hører Gud bønnen din? Dah! Det var Han som satte den i gang!
Spørsmålet er vel heller: Hører DU bønner?
Er du en lytter i samtalen, eller er du en av dem som snakker i ett kjør om seg og sine og aldri lar den andre parten slippe til?
Bønnen er funnet opp av Gud. Hvis du plutselig befinner deg i bønn er det fordi Gud vil snakke med deg. En fantastisk anledning til å få snakket ut om alle ting, og til å få gode råd og innspill fra en som har den fulle oversikten.
Ingen grunn til å lure på om Gud hører bønner. Tenk heller etter om du selv hører bønner, eller om du bare maser hele tiden!

Dan Rather haddet et intervju med Moder Teresa en gang.
Han spurte: Du sier at du ber hele tiden. Hva sier du til Gud?
Hun svarte: Jeg sier ingenting. Jeg lytter.
En litt perpleks Rather spurte: Javel, og hva sier Gud til deg?
Han sier ingenting. Han lytter.

Sånn er det med den saken.


En omvendt verden

Jeg er kristen, “personlig kristen” som noen kaller det.
I motsetning til hva, spør jeg. “Upersonlig kristen”?
Det betyr at jeg har et radikalt annerledes verdensbilde og virkelighetsoppfatning enn de som ikke er det. Jeg tror på en virkelighet utenfor, eller i grenseland av, min fatte- og sanseevne.

les mer


Bach var ingen idiot

J. S. Bach var et geni. Kan vi være enige om det?
Det må han ha vært.
Han levde et dramatisk liv, mistet foreldrene sine tidlig, flyttet ofte, hadde mange krevende jobber og konflikter med arbeidsgivere og kolleger, fikk tjue barn i to ekteskap og mistet ti av dem i ung alder. Han må ha visst litt om livet.

les mer


Takkeland

Jeg hører hjemme i Takkeland. Det er et godt land å bo i.
Takknemlighet tar knekken på så mange problemer og dumme ting; som f.eks. bitterhet, misunnelse, sjalusi, selvmedlidenhet og forurettethet. Og det er følelser jeg helst vil klare meg uten.

les mer


En grønn knapp – virre virre vapp

Jeg var på butikken og kjøpte meg en liter melk her om dagen. På vei ut ble jeg stoppet av en automat som spurte meg hvordan opplevelsen hadde vært. Handleopplevelsen.
Hvis det hadde føltes bra å kjøpe melken kunne jeg trykke på en grønn tast. Hvis det hadde vært en nedtur, kunne jeg trykke på en rød.

les mer


Gal hane

Det bor en hane borti gaten her. Den galer døgnet rundt.
Midt på natten holder den på som var det liv om å gjøre.
Det var ikke sånn vi lærte på skolen at haner oppførte seg!

les mer


Se opp!

Det er faste. En opplagt anledning for kristne som meg til å reflektere med enda større flid over livets og troens store spørsmål. Det er sjelden bortkastet tid.
I adventstiden ser vi fram mot og prøver å forberede oss på inkarnasjonens magnum mysterium – at Gud blir menneske. Mindblowing.

les mer