Jens har skrevet bok og signert den til meg.
Jeg handlet på Gardermoen, på veg hjem fra langtur til Australia.
I Australia var Europa og NATO merkbart langt vekke. Andre ting opptok folk.
Jeg leste boken.
Stoltenberg, Jens: På min vakt
På tokt med Freyja Maren
Det er stas å ha barnebarn, og stas å ha besteforeldre. Under optimale forhold er det vinn-vinn. Begge parter har mye å lære og mye å lære bort.
Vi er så heldige å ha seks barnebarn i ulike aldre, tre av hver og i ganske umiddelbar nærhet. Foreldrene viser oss tillit og velvilje, og ser verdien i positive besteforeldrerelasjoner, både for barnas og sin egen del.
Eldste barnebarnet er blitt 15 år og konfirmert og har fått andre ting å gjøre enn å besøke ömmu og afa. Det er som det skal være. Heldigvis har hun en søster som er seks år og midt i den beste mormoralderen.
Vestfirðir
Årets biltur gikk til Vestfjordene. Det er den halvøyen som stikker ut som en hånd øverst til venstre på islandskartet. Vestfjarðarkjálkinn. Det er ikke i alfarveg. Hvis du skal dit, må du ville det.
Vi la i veg tidlig nok til å rekke fergen fra Stykkishólm klokken 11. Baldur er en gammel båt som går i rute over Breiðafjord med stopp i Flatey. Vi fikk fint vær, rolig sjø, men ingen sveler under overfarten.
Vi tok land i Vatnsfjord og spiste lunsj i Flókalund. Jeg bestilte grillet røye, det pleier å være et trygt valg. Så dro vi over fjellet til Arnarfjord. Den er lang og blå og full av sjøuhyrer, og innerst i fjorden faller den spektakulære fossen Dynjandi.
Som de fleste andre fjordene har Arnarfjord fått navn etter den landnåmsmannen som først slo seg ned der. Örn.
Alle vestfjordene er omgitt av bratte fjell som stuper rett i havet. Stor rasfare/skredfare. I bunnen av fjordene ligger det daler der det går an å bo, men hvis du vil bo ute ved havet må du finne deg en øyr. Slik som de f.eks. har gjort i Lærdal. Lærdalsøyri er en avsetning av sand og grus fra elven, og der er det flatt nok til at du kan sette opp et hus eller to. Slik også på Vestfjordene. Så godt som alle tettstedene langs fjordene heter noe med -eyri!
Første stopp var Hrafnseyri ved Arnarfjord.
Landnåmsparet Ánn og Grélöð (sic) slo seg ned der a.d. 900-ish. Ánn var nordmann på rømmen fra Harald Hårfagre, Grélöð var en irsk jarlsdatter som han plukket opp på vegen. De kjøpte fjorden av den tidligere nevnte Örn og reiste gården sin på …. wait for it … Eyri. Her dufter det så deilig, sa Grélöð og dermed var det avgjort. Arkeologene har i seinere tid gravd fram en masse interessante saker på tomten deres, bl.a. et 30 meter langt våningshus, kullmile, smie, en kristen kirkegård og en kirke fra år 1000+.
I dag kalles Eyri bare for Hrafnseyri til minne om Hrafn Sveinbjarnarson som bodde der 1166-1213. Hrafn var en mektig godordsmann og høvding, velutdannet og bereist. Han tok den obligatoriske dannelsesferden til Norge, men stoppet ikke der. Han reiste rundt i Europa, gikk til Roma, var i Frankrike, innom Santiago de Compostella og i Canterbury der han forærte erkebiskop Thomas Becket hvalrosstenner! På vegen studerte han alt han kom over av medisin og legekunst og betraktes som Islands første lege. Jeg tipper at den viktigste og mest revolusjonerende metoden hans var almenn renslighet – men han visste nok også mye om medisinske urter og sårstell og skal også ha utført operasjoner.
Inn for landing
Broren min har vært pilot hele sitt yrkesaktive liv, og nå skulle han gå av. Lande for godt. Tiden flyr! Det gikk plutselig opp for meg at jeg var den eneste i familien, i bekjentskapskretsen, ja kanskje i hele Norge som aldri hadde sittet på med han. Det var now-or-never.
Jeg kastet meg rundt og kjøpte plass med Olga (!?) Viking, SK 252 til Oslo på selveste pinsesøndag. Du kan få sitte i karnappet, sa Håvard.
Det var utrolig kult! Jeg satt mellom pilotene med hodetelefon og store øyne. Nå skjønner jeg hvorfor alle piloter går med solbriller, gjenskinnet fra skyene gir et blendende lys. Kommunikasjonen med Polaris Control foregikk på et så snøvlete språk at det var et under at vi fant fram i det hele tatt, tenkte jeg. -Diksjon, diksjon! som min gamle sanglærer ville ha sagt. Min bror, kapteinen, hadde full kontroll og landet på Gardermoen 20 minutter før tiden. Han kunne godt ha flydd litt saktere, synes jeg, forlenget opplevelsen, men nå fikk vi litt mer tid til kaffe og prat før han skulle videre til Harstad. Det er ikke så ofte vi har anledning til sånne tomannshåndssamtaler.
Kremet spinat
Hvis man har et skikkelig godt kjøttstykke på grillen gjelder det å velge tilbehør med omhu. Ikke for mye pø, tenker jeg. Sauser og ulike potetvarianter synes jeg man skal være forsiktig med, men hver sin smak, selvsagt.
En ting som jeg synes komplementerer en saftig biff er kremet spinat.
Finhakk hvitløk og shalottløk og mykne godt i smør. Må ikke bli brunt! Easy does it.
Hell på kremfløte og la det koke på lav varme til sausen tykner. Riv en haug med ordentlig parmesanost og rør uti. La det hele koke godt sammen. Krydre med salt og muskat. Vær forsiktig med muskaten – den vil dominere!
Når denne fløte/ostesausen er ferdig, tilsettes spinaten og serveres varm.
Jeg bruker frisk spinat, og det trengs en haug, for volumet forsvinner ved oppvarming. En liter rå spinat blir en dl forvellet spinat!
Jeg pleier å visne spinaten på forhånd: spinaten i et dørslag – kokende vatn helles rolig over – avkjøles umiddelbart i kaldt vatn under springen – vris godt for overflødig vatn og kastes i ostesausen. Knall i padden!
Langfredag
Langfredag er en blodig dag. Dagen for død og fordervelse. Henrettelse. Tortur. Svik. Dagen som viser så tydelig at når mennesker skal løse konflikter, er bruk av vold og overmakt alltid et alternativ. Hvis noen står i vegen for deg, er vold en mulig løsning. Killing is always an option.
Korsfest! Drep! Nuk’em. Bare se rundt deg, les avisen, daglig ser vi eksempler.
Langfredag demonstrerer denne typen problemløsing. Den endelige løsning. Jesus skaper uro og problemer, blir dømt til døden og henrettet. Ferdig med han!
Sånn gikk det ikke. I dag, 2000 år senere, fortsetter denne forbryteren å skape uro og prege menneskers og menneskehetens historie og hverdag.
Hva gikk galt? Hvorfor ble han ikke begravd og glemt som andre ekstremister og oppviglere?
Etter henrettelsen rådde det full forvirring blant vennene hans. Så begynte et rykte å spre seg om at han var blitt sett i live! At han gikk rundt og viste seg, spiste fisk og snakket med folk. Myndighetene reagerte med å bestikke vitnene til å lyge eller holde munn. Disiplene reagerte med vantro.
Etterhvert fikk de møte den korsfestede og oppstandne, og han gav dem en forklaring der han viste til skriftene og profetiene og påstod seg å være oppfyllelsen av dem. Han gav vennene sine et oppdrag og et fremtidsperspektiv, og lovet å sende dem en hjelper som skulle være med dem alle dager, helt til verdens ende. De fikk et helt nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
To tusen år seinere feirer vi denne oppstandelsen. Vi som har møtt den korsfestede og oppstandne, som har fått et nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
Denne dagen ble alle ting nye. Det er all grunn til å starte en ny tidsregning; før og etter påsken og oppstandelsen.
Volden på langfredag gav ikke ønsket resultat. Det finnes sterkere krefter enn død og fordervelse.
Den endelige løsningen er funnet.
Jamsides nedslag
VM i Trondheim er over. Drama hele vegen, både i og utenfor løypene. Litt rusk i maskineriet i hoppleiren, så det ut til; flere diskvalifikasjoner og kryptiske uttalelser, men i det store og hele en opptur for Norge og Skiforbundet og Trondheim.
Helt fram til mesterskapets siste dag. Da detonerte bomben!
Gjennom en gløtt i forhenget ble det norske støttemannskapet snikfilmet der de satt lutet over symaskinene i nattens mulm og mørke. Tatt på fersken med nålen i hånd. Avsløringen kunne ikke vært bedre iscenesatt av Tarantino.
Nordmenn fikk kollektivt hakeslepp.
Trump og tredje verdenskrig raste ned til andreplass i nyhetsbildet.
Og hopperne som hadde gjort det så bra! Og nettopp gjort nye sponsoravtaler!
Pikant kylling
Brun kyllingbryst i smør og legg i ildfast form.
Smelt smør i pannen og la hvitløk i massevis godgjøre seg i det en stund.
Skjær i småbiter en pepperost og smelt i pannen, tilsett fløte og rød pesto og bland godt. Sausen kan eventuelt smakssettes med soyasaus, tabasco el.l.
Hell over kyllingbrystene og inn i ovnen på 175°C i 40 minutter eller til kyllingen er gjennomkokt.
Denne er god. Kyllingen kan erstattes med fisk, men da må koketiden reduseres kraftig. Da er det kanskje like greit å gjøre retten ferdig i pannen … come to think of it.
Dennis McDougal: Dylan. The biography
Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk. Mannen er jo geniforklart i alle verdensdeler og dekorert med all verdens priser og medaljer.
Jeg leste boken, en murstein av en bok, en lang liste over navn på personer og konserter. Antakelig et oppkomme for dylanologer. “Den ultimate biografien av ikonet.”
Jeg ble ikke revet med. Det var uinteressant for meg. Jeg ser ikke storheten i tekstene hans. The Times they are a-changin´. Well dah …. Det kan jeg si meg selv.
Det er vel så mye visdom i ordene til Karr: The more things change, the more they stay the same.
Tenker vel jeg. Dylan er ikke min tekopp. Ikke på listen over mennesker jeg gjerne skulle møtt.
Hellaskoðun
þegar þú tekur kristna trú færðu eilífðarverkefni. Að berjast gegn syndinni í öllum sínum myndum, að verða betri manneskja, að vaxa í vísku og trú. Ekkert smámál.
“Synd” er orð sem ekki er beinlínis í tísku nú til dags. Það hefur fengið á sig svo margar og óljósar merkingar að það er nánast ónothæft í umræðunni. Vinir mínir verða vandræðalegir eða hneykslaðir ef ég segist vera í syndabaráttu, en sperra hins vegar eyrun ef ég segist hafa fundið frábæra leið til sjálfsræktunnar, hraðbraut til aukins þroska og innsæis. Það hljómar nútímalegra og áhugaverðara. Meira svona 21.aldar.
En í raun er ég að tala um sama hlutinn.
Kylling fra Goa
Indisk mat er og blir min yndlings. Denne har jeg sakset fra Nanna Rögnvaldsdóttir.
Lag krydderblanding i en morter eller blender. Jeg foreslår fenikkelfrø, korianderfrø, hel pepper, turmerik, cumin, chilifrø. Frøene kan godt ristet lett på en panne først, det vekker smaken. Brunt sukker, raspet ingefær og presset hvitløk blandes i.
Skjær opp og myk løk i gryten. Tilsett krydderblandingen og la det hele kose seg over middels varme til hele kjøkkenet dufter. Tilsett kylling i passende biter, lårkjøtt uten bein og skinn er ideelt. Bland det hele godt og la kyllingen få litt farge. Hell over en boks kokosmelk og rør godt.
Putres til kyllingen er gjennomkokt. Kast uti en neve eller tre av spinat noen minutter før slutt.
Kokt ris og naan.
Fylt laks
Jeg har mistet litt smaken på laks det siste tiåret.
Lakseoppdrett er problematisk på så mange måter, synes jeg, og oppdrettlaks er av veldig ujevn kvalitet også. Men av og til …. denne er i alle fall ikke så verst:
Velg en laksefilét av jevn tykkelse og legg med skinnet ned i en ildfast form.
Skjær et dypt kutt på langs, hele vegen.
Nedi det skal det grønn pesto og mascarpone i massevis. Salt og pepper og ev. annet krydder på fisken og inn i ovnen på 200°C til fisken er gjennomstekt og osten smeltet.
Lamme kjøttkaker
(Jeg er med i AMO, foreningen Astronomer Mot Orddeling).
Bland kjøttdeig av lam (som er mye saftigere og smakfullere enn av storfe) med egg, mandel- eller kokosmel, revet løk og hvitløk, salt, pepper, cumin. Timian, persille og andre ting går også bra.
Stek.
Jeg pleier å steke i stekeovnen for jeg gidder ikke å stå i osen og flippe kjøttkaker.
Disse er keto-vennlige som det heter og vel så gode kalde som varme.
Tomatsuppe
Jeg har aldri vært noen tomatsuppe-fan, men denne liker jeg.
Myk løk og hvitløk i olje.
Hvis du vil, kan du lage en variant med paprika og basilikum, og da tilsetter du her finsakset basilikun og et glass med grillet paprika i olje.
Et par bokser med hermetiske tomater må uti, og gjerne litt tomatkraft også. Friske tomater er et alternativ hvis du har masse av dem, og godt modne. Vatn uti, til du har passe mye og passe kraftig smak. Her kan du eventuelt gripe en tryllestav og mose hele greien.
Salt, pepper, ev cayennepepper. Kokes på svak varme en stund.
Fløte uti til slutt – så mye du har råd til, tenker jeg.
Nybakt foccacia og málið dautt.
Indriðason, Arnaldur: Ferðalok
Jeg fikk denne som en ekstra julegave fra Kristján. Årets Arnaldur. Den var lettlest og velskrevet og veldig, veldig islandsk. Hovedpersonen er selveste Jónas Hallgrímsson. Handlingen starter med at han ramler ned trappen og brekker beinet og ender med at han dør på operasjonsbordet klar for amputasjon.
Flere av hans samtidige i København kommer innom på sykebesøk, og vi er flue på veggen og lytter til deres samtaler om kunst og diktning, Islands framtid og selvstendighet, fester og reiser og felles kjente. Et interessant og intimt portrett av Jónas.
På kjøpet får vi selvfølgelig et mordmysterium – det er jo Arnaldur, tross alt.
En ung sauegjeter fra Jónas hjemtrakter forsvant under mistenkelige omstendigheter femten år tidligere, og Jónas blir hjemsøkt av hendelsen der han ligger for døden. Vi får vite hvem som gjorde det, og den unge gjeteren får siste ordet i boken.
Beskrivelsen av personene og livet på den islandske landsbygden på 1900-tallet er gripende og virkelighetsnær, i hvertfall nær den virkeligheten som jeg forestiller meg.
Fattigdom og kamp for livet og selvrespekt.
Caroline Graham: The Midsomer Murder Mysteries
Jeg kan ikke hjelpe for det.
Jeg er anglofil og faller for hver eneste britiske krimforfatter jeg kommer borti, særlig hvis handlingen foregår i idylliske landsbyer med gamle pøbber overgrodde av eføy, steinkirker med utette tak, foreninger om alt fra hagestell og lokalhistorie til kirkeklokkeringing og ysting og andedam og smijernspumpe i parken i sentrum. Agatha Christie svever over vannene …
Idealtid
Ta bort resultattavlene fra barnekamper? Hva handler det om?
Vi spilte fotball borte på marken fra vi var en neve små, og vi talte målene. Vi hadde ikke klokke, så det ble gjerne førstemann til 5 som vant. Eller 10 alt etter hvor god målvakten var. Hvis det var Ludden holdt det med 5. Han var god til å slenge seg.
Vi spilte håndball, slåball, fotball og kanonball. Vitsen var å ha det gøy, men det var jo greit å vinne av og til, i alle fall ikke å tape hele tiden.
Leckie, Ann: Ancillary Justice
The Imperial Radch Series
Bok 1 – Ancillary Justice
Bok 2 – Ancillary Sword
Bok 3 – Ancillary Mercy
Kosher komfyr
Jeg har fått ny komfyr. Kjøleskap også, forresten, men det er en annen historie.
Ny komfyr er ikke noe å skrive hjem om, sier du kanskje, men hvis du visste hvor lenge vi hadde hatt den gamle ville du forstå hvorfor jeg skriver likevel. Vi bytter ikke ut bare for å bytte ut her i gården. Ungene mine har seg imellom begynt å kalle barndomshjemmet sitt for “tidsboblen” – The time capsule – stedet der ingenting endrer seg. Noe er det i det. Jeg foretrekker å snakke om mitt hjem som “retro”.
Jeg er vokst opp på et sted og i en tid der man ikke kastet. Alt hadde verdi. Julepapir, knapper, plastposer og hyssing, alt ble tatt vare på til seinere bruk. Finkjolen gikk etterhvert over til hverdagskjole, til arbeidskjole til malingsantrekk for så å bli klippet opp og ende sine dager som dukkekjole, pussefille eller underlag i kattesengen. Eventuelt fillerye. Mitt første skrivebord da jeg fikk eget rom, var snekret av en gammel dør som ikke var i bruk lenger. Bruk-og-kast mentaliteten var ikke funnet opp enda. Gjenbruk var heller ikke et begrep, det var bare noe man gjorde.
Verden rundt meg
Jeg hørte på morgenandakten her en fredag, dvs. om fredagen sender de ikke andakt, de sender noe som de kaller Ord for dagen. Det er ikke andakter i vanlig forstand, de mangler den uttrykte kristne innfallsvinkelen, men det er enkle og ofte kloke ord som skaper ettertanke og sender deg ut i dagen med åpne øyne, og det er vel uansett vitsen med en andakt.
I dag var det en kar som fortalte om et kafébesøk. En nokså banal fortelling med et enkelt, nesten banalt språk. Like hverdagslig som et dikt av Olav Hauge. Ikke noe spesielt.
Likevel sitter jeg her og skriver om det, for de banale ordene gjorde et inntrykk som ikke kan forbigås i stillhet. Jeg sitter også på kafé. Faktisk.