Lyse øyeblikk

Idealtid

Ta bort resultattavlene fra barnekamper? Hva handler det om?
Vi spilte fotball borte på marken fra vi var en neve små, og vi talte målene. Vi hadde ikke klokke, så det ble gjerne førstemann til 5 som vant. Eller 10 alt etter hvor god målvakten var. Hvis det var Ludden holdt det med 5. Han var god til å slenge seg.
Vi spilte håndball, slåball, fotball og kanonball. Vitsen var å ha det gøy, men det var jo greit å vinne av og til, i alle fall ikke å tape hele tiden.

Noen var mer besatte av vinnerinstinktet enn andre, og dårlige tapere. Andre gav mer blaffen og tok det som det kom. Noen var villige til å jukse og bruke alle knep for å vinne. Noen var bøller og knuffet og skubbet og siktet på jentene i håp om at de skulle begynne å grine og løpe hjem og desertere laget. Noen ble sure og furtet på sidelinjen. Det kunne være ganske nådeløst. Det var ingen voksne der som la til rette, meglet og medierte.
Hvorfor skal puttelagene ikke ha poengtavle så lenge det er en kamp? Hva vil folk beskytte barna sine mot? Å tape? Å bli lei seg? Å bli skuffet? Å måtte takle motgang? Å måtte se i øynene at det er andre som er bedre, raskere, sterkere enn dem? Å føle triumf? Å føle seiersglede og tilfredsstillelse? Å få uttelling for trening og arbeid?
Jeg klarer ikke, selv med godviljen til, å forstå det. Unger er ikke dumme. De vet at det er forskjell på folk, og de som er flinke på banen er ikke nødvendigvis de som har de dyreste skoleveskene og beste karakterene (hvis de får karakterer, da..). Det er forskjell på oss fra vi er små. Det er et faktum. Vi er ikke like. Noen er bedre enn andre. På sitt felt. Det lar seg ikke stikke under en stol. Så hvorfor ikke feire det som er flott gjort, og innprente verdien av å trene og jobbe for å mestre. Og øve på å tape og komme til kort. Å mestre skuffelse er en vital evne som må trenes opp. Å takle seier og medgang likeeins. Å få et realistisk syn på hva som er bra og hva som er tilfredsstillende, hva som er under pari og hva som er eksepsjonelt. Å tape en fotballkamp er ikke verdens ende, å vinne gir deg ingen rett til å hovere. En kjempeanledning til å gjøre fremskritt i sosialiseringsprosessen.
Kan det være at det er foreldrene som trenger trening i å mestre nederlag? Er regelen satt for å dempe reaksjonene fra tribunen?

Og slutt nå med den overdrevne skrytingen hver gang en unge (eller en voksen for den saks skyld) legger to pinner i kors. – Så kjempeflink du er som har redd opp sengen din. Fantastisk!
Hvis du ikke har en fysisk eller psykisk funksjonshemming og er over 10 år er det ikke fantastisk at du rer opp sengen din. Det er å forvente, du ligger midt på idealfordelingskurven.
Midt på treet. Der befinner vi oss vel, de fleste. Midt på treet. Der er det folksomt og helt ok å være.

Comments are closed.

Discover more from Lyse øyeblikk

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading