Jeg fikk denne som en ekstra julegave fra Kristján. Årets Arnaldur. Den var lettlest og velskrevet og veldig, veldig islandsk. Hovedpersonen er selveste Jónas Hallgrímsson. Handlingen starter med at han ramler ned trappen og brekker beinet og ender med at han dør på operasjonsbordet klar for amputasjon.
Flere av hans samtidige i København kommer innom på sykebesøk, og vi er flue på veggen og lytter til deres samtaler om kunst og diktning, Islands framtid og selvstendighet, fester og reiser og felles kjente. Et interessant og intimt portrett av Jónas.
På kjøpet får vi selvfølgelig et mordmysterium – det er jo Arnaldur, tross alt.
En ung sauegjeter fra Jónas hjemtrakter forsvant under mistenkelige omstendigheter femten år tidligere, og Jónas blir hjemsøkt av hendelsen der han ligger for døden. Vi får vite hvem som gjorde det, og den unge gjeteren får siste ordet i boken.
Beskrivelsen av personene og livet på den islandske landsbygden på 1900-tallet er gripende og virkelighetsnær, i hvertfall nær den virkeligheten som jeg forestiller meg.
Fattigdom og kamp for livet og selvrespekt.