Dette er bok nr 3 i Shetlandserien, og vi begynner å bli kjent med persongalleriet og omgivelsene. Denne gangen skal vi til Whalsay. Betyr det Hvaløya, tro? Denne gangen er det vår i luften. Mye tåke.
På det vanstelte og forsømte bruket til Mima, Sandy Wilsons farmor, pågår det arkeologiske utgravinger. Håpet er å finne spor etter aktivitet under Hansatiden.
Gjett om det etterhvert graves fram ting og tang av nyere dato som ikke tåler dagens lys? DI Perez får en vanskelig sak å nøste opp.
Som vanlig kommer vi tett på personene og vi får innblikk i hvordan det kan være å bo i et så lite og isolert samfunn. Cleeves har en fabelaktiv evne til å skildre de ulike personlighetene og hvordan de reagerer på hverandre. Det er som om hun blander ulike ingredienser i en kjemisk forbindelse og rører rundt for å se hva som skjer. Eksploderer det?

Historien har tråder tilbake til krigen, og en høy, blåøyd, blond, staut og norsk Shetlandsfarer er egentlig opphavsmann til hele elendigheten.

Jeg sitter igjen med to spørsmål:
Forholder det seg sånn i virkeligheten; drikker britene faktisk så mye te? Helt alvorlig??
Og vil DI Perez og Fran gifte seg i neste bok?