Vi har en klok konge.
I sin nyttårstale sa han blant annet: “ Og vi må løfte blikket. Både ut av landet, i solidaritet med andre mennesker. Og i våre egne liv. For å møte blikket til andre som trenger oss. Men også for å søke blikket til de som kan hjelpe når vi selv trenger det.“

Han oppfordrer oss til å løfte blikket Til å se hverandre. Til å se hverandre i øynene. Til å se den som står ved siden av oss.
Det er så enkelt, så hverdagslig at det er lett å overse – forgive the pun.
Men når selveste kongen sier at det er viktig at vi ikke overser hverandre, da bør vi ikke overhøre han.

Mange sliter med den ekle følelse av ikke å være god nok.
Jeg tror det kan være en motgift å flytte fokus fra å være så opptatt av hvordan jeg tar meg ut og om jeg er god nok over til å vise sidemannen oppmerksomhet og vise han at han er god nok!
God nok til at jeg gidder å hilse. God nok til at jeg gidder å se han i øynene. God nok til at jeg gidder å spørre hvordan han har det og god nok til at jeg gidder å høre på svaret.

Jeg har aldri glemt ordene til Bjarglaug Vaka – Ingen søker blikket mitt …

Det er ingen heksekunst. Om jeg ikke føler meg god nok, så kan jeg i alle fall gi en annen følelsen av å være god nok. Ved å løfte blikket og se.