Sunniva Gylver er en klok dame med stort engasjement og sine meningers mot.
Hun bruker det fasinerende begrepet “eksistensiell beredskap”. En klok tanke.

Beredskap har vært et buzzord de siste årene etter mange kriser på rappen; pandemi, krig i Europa, varemangel, stigende strømpriser og andre priser. Samfunnets sårbarhet blottlagt.

Plutselig ble det viktig for Hvermannsens å tenke over beredskapen i storsamfunnet og i hverdagen.
Hva hvis strømmen går? Vannet blir forurenset og forsendelsene av medisiner og annet kritisk materiell blir stoppet? Hvor lenge kan du leve på det du har i huset?
Havregryn, knekkebrød og tran stod plutselig på handlelisten. Jodtabletter ble hamstret en gros.
Vi har et eget Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap DSB og de har gitt ut en brosjyre. Hvis alle følger den, hvis styresmaktene klarer å holde oss klar av de store konfliktene og legge til rette for mest mulig selv­forsyning innenlands kan det gå bra. Vi må være beredt.

Men hva med den eksistensielle beredskapen? Hva hvis det plutselige bombenedslaget er av psykisk og åndelig natur. Sorg og tap. Død. Livskrise.
Da holder det ikke å ha boden full av dopapir og skapet fullt av batterier.

Du trenger et annet slags forråd å ty til når du plutselig står på bar bakke og skal håndtere uønskete og uventete personlige hendelser og følelser, verne om og redde det som reddes kan.
Hva står igjen når alt raser rundt deg? Hva har du bygget tilværelsen på som er så solid at det ikke kan tas fra deg? Hva er din grunnvoll laget av?

Dette har Gylver tenkt mye på, og hun har gode råd å komme med, f.eks. i denne podcasten.
Tenk gjennom det og sett ord på det – for deg selv eller i samtale med andre – anbefaler hun. Bygg opp en eksistensiell beredskap og styrk det spirituelle immunforsvaret. Bli bedre skikket til å komme gjennom traumer og gjenreise ruiner.
Som Gylver er jeg heldig som har min tro – bønn er et bombesikkert tilfluktsted, og håp og fred er å finne der. Uansett.