Lyse øyeblikk

Category Archives: Tekster


by

Bolig i seg selv

Å bo i seg selv.
Vi jeg bo her?
Er dette et godt sted å bo?
Hvordan er dette hjemme innredet?

Hans Børli sier:

Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse:

Å ta bolig i oss selv.

Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen slik at mennesker på veiene kan skimte lys

i dine bebodde øyne


by

Stillhet 2

Plutselig gikk lyset.

Motorduren stilnet. Stemmen som hittil hadde druknet i skravling lød plutselig klar og tydelig. – All håndbagasje skal anbringes i hyllen over deg eller under stolsetet foran deg.

Han hadde ingen bagasje.

–  Nødutgangene er merket med Exit-skilt.
Stemmen fortsatte som om ingenting var hendt, mens passasjerene så på hverandre med uro. Dette var ikke etter planen. Strømmen skulle ikke slåes av på dette tidspunktet i prosedyren. Såpass flyvant var man da.

Der kom piloten over høytaleren. – Ladies and gentlemen, this is your captain speaking. We are experiencing …
Typisk, typisk, typisk!
Teknisk feil på flyet. Herregud, dette kunne jo ta forever! De kunne riskiere å bli stående her aldri så lenge. Kanskje de måtte bytte fly. Han orket ikke tenke tanken. Continue reading →


by

Stillhet 1

Plutselig gikk lyset.

Det ble stummende mørkt og helt stille. Duringen fra kjøleskapet og bakgrunnstonene fra radioen i stuen var borte. Helt stille og helt mørkt. Unaturlig stille og mørkt. Eller var det det? Kanskje nettopp naturlig stille og naturlig mørkt, tenkte hun for seg selv. På fjellet i mars er dette naturlig stillhet og naturlig mørke. Den egentlige virkeligheten.

Det var fredag kveld og hun var alene på hytten. Hun hadde kommet oppover med ettermiddagsbussen i går og hadde gått av ved veivesenets stasjon. Hun hadde bare en ryggsekk med seg og hadde klart de to kilometerne inn til hytten på en liten halvtime. Han skulle komme oppover med bilen i morgen.

Det hadde allerede begynt å skumre da hun gikk av bussen, og da hun kom fram til hytten hadde hun måttet føle seg fram til lysbryteren, så mørkt var det blitt.
Hun hadde slått på alle lysene, både ute og inne
Ute hadde de bare en svak pære over inngangsdøren. Hun hadde ofte foreslått at de skulle sette opp bedre belysning på tunet. Kanskje til og med en kraftig lyskaster som kunne være grei å ha hvis de skulle gjøre noe utendørs i vinterhalvåret. Men han hadde satt seg opp mot det. Han ville ikke ha lysforstyrrelse i naturen. Forurensning, kalte han det. Continue reading →


by

Fortsatte forsett

Nyttårsfeiringen er vel overstått og hverdagen innhenter oss.
Det begynner så smått å røyne på for dem som har inngått overilte nyttårsløfter.
Jeg har ikke gjort det. Klok av skade, kanskje …
Årsskiftet er likevel alltid en anledning til å se seg tilbake. Det er bare sunt. Framover kanskje også.

Media er fulle av gode råd og tips til dem som har gitt seg ut på bedringens veg. Rådene handler stort sett om kosthold og trening. Ifølge avisene handler nesten alle nyttårsløfter om helse/utseende.
Øverst på ønskelisten står en sterkere og sunnere, yngre og vakrere kropp. En som ligger nærmere idealet.

Hvorfor? Hvorfor setter vi oss ikke fore mer dugnad, mer frivillig innsats, hyppigere visitter til ensomme gamle, flere bidrag til Redd Barna …..
Er ikke det like verdige mål? Like uoppnåelige?

Slutter med det tragikomiske diktet av Jacob Sande. Skrevet med en rusbrukers bitre selvinnsikt.
Egentlig ikke noe å le av.

ETTER EIN RANGEL

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med
kniv, trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan, trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan, trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt, trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Jacob Sande


by

Dagens Hauge

Han er som vanlig inne på noe vesentlig …

«Perspektiv» (frå Glør i oska)

Herre lyt du vera i ditt eige liv
skal du kunna sjå det rett i perspektiv:
Anten lyt du standa ovanpå som konge
eller att på botnen ha di frie gonge.

Mangeleis er livet, berre sjeldan fred;
ofte må du undrast kva er upp og ned.
Men det klårnar stundom når du vinn ein tume,
eller beiskt lyt vedgå at du tapte sume.

Skal du sjå den makken du i røyndi er
og di eigi vesle narrevorne verd,
lyt du stogga lite utanum frå brålet
og på eigen stordom leggja alnemålet.

Fyrst du sluttar træla for den tome verdi,
stoggar litevetta, skodar attum herdi,
har du gjort det fyrste steg på visdomsvegen,
endå andre synest at du just er slegen.


by

Lifandi Guð

Allt sem Guð hefur gefið mér
gróður jarðar, sólar sýn,
heiðan og víðan himininn
af hjarta ég þakka og bið:
Lifandi Guð, lifandi Gúð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur að mér rétt
á sinn tíma, ræður för.
Stríðandi öflin steðja að
og stundum ég efast og bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur á mig lagt
er mér ljúft að glíma við,
taka í sátt og tefla djarft
og treysta um leið og ég bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson / Sigurður Flosason


by

Mot morgengry

Innan gryningen

Så kom du då till sist, du var en främling, en mytgestalt som jag hört talas om.
Så många hade målat dina bilder, men det var bortom bilderna du kom.
Vi trodde du var användbar, till salu, vi skrev ditt namn på våra stridsbanér.
Vi byggde katedraler högt mot himlen, men du gick hela tiden längre ner.

Continue reading →


by

Dagens Hauge, akkurat det jeg trengte å høre …

arrow2

Mange års røynsle med pil og boge 

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!

Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar.
Her er óg eit midtpunkt.

Olav H. Hauge
Fra Janglestrå 1980


by

Kvöldskóli fyrir karlmenn

Kvöldskóli fyrir karlmenn

Hvert námskeið er 10 vikur og lýkur með skriflegu prófi.
Nemendur fá viðurkenningarskjal í lok námskeiðsins, sem þeir geta framvísað á alþjóðlegum markaði.

Námskeiðsnr: Námskeiðslýsing Haldið
015501 Hvernig á að smyrja brauðsneið án þess að setja elhúsið á hvolf.
Skref fyrir skref, sett fram á myndrænan hátt		 Mánudaga 17.00-18.30
015402 Klósetpappír, er það satt að maður eigi sjálfur að setja nýja rúllu á klósettpappírshaldarann?
Verkleg æfing á verkstæðinu		 Þriðjudaga 18.00-20.00
035603 Á að lyfta klósettsetunni áður en maður pissar? Er mögulegt að pissa án þess að hitta gólf, veggi eða setuna?
Verklegar æfingar		 Mánudagar 18.30-20.00
035604 Grundvallarmunur á baðherbergisgólfinu og þvottakörfunni
Mynda-, ferla- og skipurita –  sýning		 Föstudaga 16.30-21.30
035605 Er mögulegt að vera góður elskhugi til lengri tíma litið? Farið verður í grundvallarmuninn á milli ”einnarnæturgamans” og innhaldsríks kynlífs.
Þetta námskeið er í 3 þrepum. ”Það þarf meira en tippi til” ”Tímasetning og alúð í verki” ”Konur elska með öllum kroppnum”.  Skriflegt próf og meðmæli ”ástkonu” eru nauðsynleg til að færast á milli þrepa.		 Mánudaga 17.30-19.00
052206 Tilvistarkreppa – hefur þú tapað betri helmingnum af sjálfum þér?
Stuðningshópar og heimsóknir til íþróttamanna sem hætt hafa að leika.		 Laugard. 19.00-20.30
072407 Lært að leita að hlutum
Byrjað verður á því að fara í gegnum hvar hlutir eru geymdir vanalega og stress- og öskurviðbrögð æfð.
Leikþættir og raunverulegar lífsreynslusögur		 Miðvikud. 18.00-21.00
025408 Að gefa konunni blóm og tylligjafir hefur ekki skaðleg áhrif á heilbrigðið.
Sett fram í mynd- og hljóðformi		 Föstudaga 17.00-20.00
011709 Heilbrigðir menn spyrja til vegar þegar þeir villast
Gestafyrirlesarar og dæmi frá raunveruleikanum		 Miðvikud. 19.30-21.00
102210 Konan undir stýri. Er mögulegt að sitja rólegur og hreyta ekki í  hana ókvæðum í föstudagsumferðinni
Bílhermir		 Mánudaga 18.30-20.00
101811 Hugsum í víddum
Farið verður í grunnmismuninn á milli mömmur og kærustu/konu
Handbók og hlutverkaleikir.		 Þriðjudaga 20.00-21.00
171513 Hvað er samhengið á milli leikja í ensku deildinni og merkisdaga í fjölskyldunni?
Gerð persónulegra samhengiskorta og ”Til hamingju…”æfingar		 Þriðjudaga 18.00-19.30

 Skráningarblað

Nafn:

Hjúskaparstaða:

Ár frá því að foreldrahúsum var yfirgefið:

Fyrri kunnátta:

Ryksuga                                          Ná í börnin

Uppvask                                          Ná í börnin á réttum tíma

Þvottur                                            Grunnfærni í innkaupum

Búa um rúm

Leiðbeinendur munu hafa samband við umsækjendur, til ráðleggingar um hvaða námskeiðaval og hvaða stig hentar einstaklingnum

Námskeiðshaldarar


by

Siren

Det regnet ute. Skikkelige trollkjerringer.

Siren visste ikke hvem som hadde kommet på å kalle det “trollkjerringer”, men hun skjønte helt hva han mente. Det regnet store, tunge dråper og du ble skikkelig våt. Hun likte ikke å være ute i regnet. Continue reading →


by

Etyder

TIL HJEMMEBRUK

Dette er et lite dikt
til hjemmebruk.
Strengt tatt er vel alle dikt til hjemmebruk.
Hva skulle de ellers være til?

SORGEN KOM OG FØRTE MEG BORT

Du tror du ser meg.
Beina går. Øynene er åpne. Lungene puster. Hjertet mitt slår.
Men jeg er ikke her.

Uten varsel slo sorgen ned. Som en ravn over sitt bytte.
Klørne skjærer gjennom huden når den løfter
og fører meg bort til et sted jeg ikke kjenner.

Du tror du ser meg, men jeg er ikke her.
Jeg ligger forsvarsløs i sorgens rede.
Svart står den over meg med blodig nebb.

Jeg ligger stille.
Presser sammen øynene. Holder pusten. Hjertet slår tunge slag.

Sorgen kom og førte meg bort . Jeg kan ikke veien tilbake.

LYSE ØYBLIKK

I lyse øyeblikk har jeg det på tungen.
Det er like før jeg ser det.
Det er innenfor rekkevidde, jeg så det smette rundt hjørnet.
Men så glapp det, det ble borte foran øynene mine.
Men jeg gir meg ikke. Det kommer!

FRYKT IKKE STILLHETEN

I den kan jeg høre min egen spinkle stemme.
Den spede røsten roper til meg fra barndommens uskyld.
I stillheten hever den seg over bakgrunnsstøyen.

Hør, det er noen som roper.
Hysj. Det er du!

NÅR TIDEN ER INNE

Foran meg løfter granen seg taus og mørk mot nattehimmelen.
Utilnærmelig fjern – som død.
Inni sover den søte sevjen, kraften, livet.
Når tiden er der, gir den nye, sårbare skudd.
Når tiden er inne.
Tiden er ikke ute før den er inne.

WORDS OF WISDOM

Words of wisdom are always words of hope,
words of reconciliation
words of peace.
Those who preach suspicion, hatred and disrespect will be unveiled for the fools they are.
Words of wisdom will prevail.
That is what wisdom does.

TILBAKEBLIKK

Jeg er ikke lenger lei for de sårene jeg fikk,
lydløse skrik i natten.
Jeg er ikke bitter over alt som ikke ble.

Det ble bare noe annet.
Det ble meg.

PAPPA SIN 75-ÅRS DAG

Grønne pærer og røde epler.
Et urørt fruktfat.
Det kom ingen ….

ILVES

Svette krøller under hjelmen.
Kneside drakter.
Vi er gaupene med spinkle fingre
i store hansker.
Med visiret nede går vi til kamp,
brynjet som riddere. En gang blir vi store.
Da blir leken alvor.
Men isen er like glatt,
og drømmene er like store.

ØYELOKKENE

Takk for at jeg har øyelokk
så jeg kan holde lyset ute når jeg skal sove,
så jeg kan stenge ondskapen ute når jeg har fått nok
så jeg kan hindre det stygge fra å komme inn
så jeg kan være hjemme hos meg selv,
vende blikket innover og se
mine egne bjørkeskoger
og høre klukkingen mot mine egne
svaberg.

HVIS BARE

Hvis jeg bare
– hadde hatt tid
– hadde hatt råd
– hadde vært flinkere
– slankere
– eldre
– yngre
– penere
– modigere

Hvis ting bare hadde vært annerledes enn de er … så hadde alt vært bra.

MIN FRIDAG.

Vaske badene
Rydde
Tørke støv
Støvsuge
Vaske gulvene
Vaske  kjøleskapet
Koste trappen
I pausen:
Handle
Lage middag
Vaske opp
Vaske klær
Stryke
Vanne blomstene

REISER
Lyden av fly og tog i
det fjerne gjør meg
melankolsk.
Den minner meg om reiser
jeg aldri tok.

SPURVEN
Svarte greiner.
Røde bær. Iskald himmel.
Hodet under vingen i søt sommerdrøm.

EINER
Braken trives best i skrinn jord
Bærene er skrukkete og tørre, men fulle av sommer og salighet.
Kom nærmere. Ta på dem. Gni dem. Bær dem frem som røkelse.
De løfter deg fra karrig jord mot himmelen.

ETTER REGNET
Storvask i skogen.
Prismekroner av spindelvev.
Duket til fest.

OLAV H.HAUGE
Olav H. Hauge skriver fint.
Så fint at jeg forstår
dialekten hans.

I MITT HERBARIUM.

Tusenfryd og malurt

Sverdlilje, skjoldblad, tyrihjelm og ridderspore.

Gulrot, blåklokke, rødkløver, hvitveis.
Musøre, løvetann,
kattefot, hundekjeks
bjørnebær, revebjelle,
geiterams, bukkeblad
kusymre, hestehov,
reinlav, moskusurt
ormehode, lushatt
paddesiv,  froskebitt

Sølvmure, gullregn
– og grønne skoger

FINLAND I MARS

Slanke bjørkestammer,
nordisk blonde,
smidige, smekre,
fulle av vår.
Lyse, grønne sommerkvelder i vente.

FEM MIL I SAPPORO

Går Hetland og Northug på hodet,
får vi stole på Odd-Bjørn og Frode.
Vi sier jo helst
at de gamle er eldst.
Det blir gull når de også er gode!

LIMERICK

En treffsikker skytter fra Flisa
tok sikte på tårnet i Pisa.
Vi hørte det smalt
og vi så at det falt,
og dette ble enden på visa.

ENSOMHET

I vegkanten står en løvetann for seg selv.
Omgitt av sølevann strekker den seg mot himmelen.
Åpner seg mot solen.
Lukker seg mot regnet.
Dag etter dag.

Trafikken haster forbi.

En dag er den grå, gått i frø.
Trafikken haster forbi.

Dagen etter er den spredt for alle vinder.

OMTANKE

Nei se, der står det en løvetann!
Så lubben og gul den er!
Vi plukker den ikke, vi lar den stå;
da kan vi komme tilbake og se på den hver dag.

Og når den har satt frø skal vi blåse på den.
Det blir gøy!
Da kommer det mange nye løvetenner til neste år

SKEISERENN (Olav H. Hauge)

by

skater
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

 Frå Dropar i austavind, 1966