Det ringer ut.

– Fa´n sier Vigdis og lar seg falle baklengs ned i sofaen. – De helvetes ungene i 9A tar livet av meg! Vet dere hva Franz fant på i denne timen? Han hadde fyllt kondomer med et eller annet griseri, jeg vil ikke tenke på hva, og lagt dem fra seg rundt omkring i klasserommet, særlig på pultene til jentene. Hele timen var jo ødelagt. Så står han bare der og flirer og kjekker seg. Hva skal jeg gjøre?
– Jeg tror du kan glemme å snakke med foreldrene hans. De bryr seg ikke om hva han driver med, sier fru Jensen. – Jeg er sikker på at faren bare ville synes det var morsomt. En festlig guttestrek. Han ville bare si at du var en snerpete hurpe uten sans for humor. Tro meg, jeg har vært ute for han før. Håpløse foreldre. De bryr seg ikke.
– Det går nå an å bry seg FOR mye også, sier Klara. – Hvis ikke moren til Anders snart slutter med den dullingen kommer gutten til å bli ødelagt. I går hadde han glemt arbeidsboken i klasserommet og kunne ikke gjøre matteleksen. Tror dere ikke moren stilte her fem på fem for å hente boken for han? Han kunne ikke gjøre det selv, for han skulle på fotballtrening. Alvorlig talt. Og hun visste ikke hvor han hadde lagt boken, og så ville hun at jeg skulle hjelpe henne å leite etter den over hele huset! Glem det, sa jeg. Min arbeidsdag er over og nå skal jeg låse skolen og gå hjem. Å nei, det kan du ikke gjøre … buh huh … Anders MÅ få den boken ellers får han trekk i mattematikk og han ligger allerede tynt an. Du må hjelpe meg å finne den. Hvorfor er ikke Anders her og finner boken selv, spurte jeg. Nei, han er så opptatt med fotballen, han kan ikke droppe treningen for de skal ha kamp på mandag.

– Skal de ha kamp på mandag? Jon våkner. – Spiller ikke han for FH tro? Jeg tror faktisk han er ganske god på midtbanen. De har fått ny trener, Asbjørn som trente juniorlaget til Stjernen i fjor. Jeg tror han kommer til å gjøre det bra med de litt yngre guttene. De ser opp til han og gjør sikkert alt han sier.
– Jeg skulle ønske han kunne si til Anders at han skulle skjerpe seg i mattematikk, da, sukket Klara. – Fotball er det eneste som står i hodet på han.
– Ja gjett om, sa fru Jensen. – Da han skulle skrive stil om Egilssaga, fant han et lite kapittel om et ballspill i sagatiden og klarte å vri hele stilen over til å bli en stil om fotballens historie!
– Er det ikke flere i den klassen som spiller på FH? Jon igjen.
Fru Jensen reiser seg og går. Setter seg hos Marit. – Gjett hva jeg gjorde i går?
– Hva? sier Marit uten å se opp fra katalogen hun blar i.
– Jeg var hos en ny frisør og jeg bare MÅ fortelle deg det at hun klippet meg og satte striper i håret for under 500 kroner! Mari ser opp. – Har du klippet deg? Ja jeg ser det nå. Fint.
– Ja, jeg er veldig fornøyd. Og bare 500 kroner. Hvis du vil kan jeg bestille time til deg også, hun har nettopp åpnet salong og er veldig interessert i nye kunder. Derfor er det så billig også. Åpningstilbud. Du burde benytte anledningen nå.
– Kanskje det, sier Marit og fortsetter å bla.
– Synes du ikke Klara burde klippe seg? Tror du hun ville bli fornærmet hvis jeg foreslo det for henne? fortsetter fru Jensen. Jeg kan jo fortelle om den billige frisøren jeg vet om, så kanskje hun ikke forstår at det egentlig er et hint. Jeg synes det er en skandale hvordan hun ser ut. Jeg tror ikke hun vasker håret mer enn én gang i uken. Jeg har hørt at elevene snakker om det. Jeg ser sikker på at hun kunne sett skikkelig ut hvis hun hadde villet. Jeg ville ha satt håret opp i nakken hvis jeg hadde hennes hodefasong. Og så ville jeg ha farget det. Eller i alle fall satt striper. Det begynner å bli temmelig grått, synes du ikke? Jeg for min del synes kvinner straks ser gamle ut når de får grå hår. Det er annerledes med menn. De kan tåle det, det er jo faktisk kledelig på mange. For eksempel Jon her, han ser distingvert ut, ikke sant? Men kvinner ser straks så mye eldre ut. Jeg synes Klara burde farge håret etterhvert. Jeg ville ha gjort det hvis jeg var henne. Men jeg trenger jo ikke å tenke på det ennå heldigvis. Jeg har ikke funnet noen grå hår enda, og den nye frisøren kunne heller ikke finne noen, men hun anbefalte likevel at jeg fikk satt striper. Det frisker jo veldig opp da, ikke sant? Jeg pleier ellers å ta glansvask en gang hver fjortende dag, men denne gangen bestemte jeg meg for å spandere striper. Det var jo så billig som sagt. Bare 500 kroner for det hele. Helge trodde meg nesten ikke da jeg kom hjem og fortalte det. 500 kroner! sa jeg.
– Hvordan går det med Helge? spør Marit plutselig.
– Hva? Med Helge?
– Ja, var han ikke sykemeldt i høst?
– Jo. Han er ikke bra igjen ennå. Men jeg tror jeg må ta en tur på toalettet.
Fru Jensen forsvinner. Marit leser videre. Vigdis ligger langflat i sofaen med lukkete øyne. Klara vasker opp. Jon leser sportssidene.

Det ringer inn