Lyse øyeblikk


River of Truth

Det var en gang et land ikke så langt borte.

Det var et gammelt land. Det hadde bodd folk der i mange hundre år. Så lenge at ingen visste hvor lenge. I landet var det skoger og  fjell, tjern og myrer, åkrer og beitemarker, stier og landeveier. De fleste menneskene i landet bodde i hovedstaden. Det var ingen storby med høye hus og bråkete gater med trafikklys og stor trafikk. Det var en ganske liten landsby med koselige, brolagte gater med blomsterpotter langs husveggene og små torg med benker der folk kunne sette seg og prate og se på livet rundt seg.  Det meste var ganske lite i denne byen. Over butikkdørene hang det små bjeller som ringte når du kom inn, og da kom det en smilende mann eller kone fram og spurte hva du skulle ha. De fleste butikkene solgte bare en ting. Hvis du trengte melk, gikk du i melkebutikken. Der fikk du melk, surmelk, fløte, jogurt og smør. I bakeriet solgte de alle slags kaker og brød og de hadde en liten disk med konfekt og søtsaker. Hvis du hadde lyst på noe spesielt , eller skulle feire bursdagen din snart, kunne du bestille kake hos bakeren og han laget den akkurat slik du hadde bedt om. Det var mange sånne små butikker i byen, fiskebutikker, blomsterhandlere og jernvarehandler. Du kunne kjøpe klær, bøker, verktøy og alt du ellers måtte trenge. Continue reading


Da vi fikk bil

Der går pappa bortover veien. Han skal ta bussen. Han skal til by´n.
Han har hatt og frakk på seg. Pappa ser veldig rar ut med hatt. Han ser ut som en fremmed mann, det er litt ekkelt.
Mamma og jeg står i kjøkkenvinduet og ser etter han.
Mamma sukker. Jaja, nå får vi vente og se!
Han kom ikke hjem igjen før jeg hadde fått nattklær på meg. Mamma så han først.
Han kom borti vegen. Han gikk veldig fort, løp nesten.
Frakken flakset åpen rundt han. Han vinket med hatten.
Åh!  ropte mamma. Det har gått bra!
Så fikk vi bil.

les mer


Dikt for dagen

Harald Sverdrup: Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.

Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.

Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.

Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.


Grillfesten

Jorunn betraktet forsamlingen. Praten gikk. Noen lente seg fram, andre lente seg tilbake. Det skrapte i stoler. Hun hørte lyden av lekende barnestemmer i skumringen utenfor. Ved enden av bordet satt Vigdis og skrev referat.

Hva skriver hun? tenkte Jorunn. Hun kan jo ikke skrive ned alt dette jabbet her.

Jorunn hadde havnet ved siden av Sara. Hun gløttet bort på henne. Hun begynte å gå henne på nervene allerede. Det tok kortere og kortere tid for hver gang hun traff henne. Nå hadde hun alt fått nok, og det var ikke gått 10 minutter.

Hvorfor holder det mennesket ikke kjeft! Continue reading


Mamman (eftir Dagný Lóu)

Mamman er svo sæt og fín, þvi hún er mín
Gefur mér að borða fyrir launin sín.
Ég hugsa um þig alla daga hér og nú.
Hver er besta mamma í heimi, ja það ert þú.

Hugsa sér að einhver mamma er svo góð.
Það væri gott ef allir visu það sem senn.
Nú sendi ég þér lítið kossa flóð.
Mamma mín er líka góð í að kenn (a)