Takk og pris for at salmesjangeren fortsatt lever i beste velgående. At det stadig er nye mennesker, gamle og unge, som finner uttrykk for troen sin og livet sitt i salmer. Kunstnere og artister bruker salmeformatet til å formidle sine tanker og sin tro og sin tvil. For meg ser det ut som om salmen har fått en aldri så liten renessanse i de seinere år, og det synes jeg er kjempebra.
Både i Norge og på Island har det kommet ut nye salmebøker. Den norske kom riktignok i 2013, for ti år siden. At jeg fortsatt kaller den for “ny” sier mer om meg enn om salmeboken. Alt som er yngre enn ti år er “nytt” for meg! Et alderstegn antakelig.
Den islandske kom i fjor og må kunne kalles ny. Jeg fikk den til bursdagen av Kristján. Den er flott både utvendig og innvendig. Heldigvis er den kun på islandsk. Med absolutt all respekt for sidemål, lulesamisk. nordsamisk. sørsamisk og kvensk; Den norske salmeboken er for tjukk og tung til å være brukervennlig.
Selve utvalget av salmer er fint. Gamle slagere går igjen og nytt kommer til, både på norsk og islandsk. Og sikkert også på lule-, nord-, sørsamisk og kvensk. Halleluja!

Jeg ble kjent med en ny salme i dag. Ny for meg, vel å merke! Som allerede nevnt har mitt tidsperspektiv endret seg med årene. Denne salmen ble faktisk skrevet i forrige århundre, jeg hadde bare ikke oppdaget den før. Av Edvard Hoem.
Når heile verda syng mot Gud, da gryr den nye dag.
For en åpningsstrofe!
En skapelsessalme kalles den for, ser jeg, og visserlig tar den utgangs­punkt i Genesis.
Skapelsen “den gang da” og skapelsen “hver gang når”.
Komme ditt rike. På jorden – så som i himmelen.
Når hele verden synger mot Gud blir det så som i himmelen.
Denne salmen hørte jeg altså for første gang i dag. Nydelig sunget av Hildegun Riise med det russiske koret Voskresenije i bakgrunnen. De sang så sjarmerende “halleloja, halleloja” mot Riises norske “halleluja”. Made my day.