Takk og pris – nå er sommeren her!
Det ligger i selve navnet; Island er ikke Sommerlandet. Her er det kaldt og mørkt store deler av året. Sommeren er kort og intens, hvis den kommer i det hele tatt. Av og til, hvis man snur seg unna, kan man risikere å gå glipp av den.
Islendingene har tatt konsekvensen av det, og istedenfor å sette seg ned og vente på godt vær, har de like godt plottet sommeren inn på kalenderen. “Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det,” har jeg hørt folk si. Vel, islendingene tar ansvar!
De har bestemt at sommeren starter på den første torsdagen etter 18.april. Det er den første dagen i Harpa, en måned i den gamle norrøne almanakken. Da gidder de ikke å vente lenger.
Første sommerdag er offentlig fridag og feires landet rundt, som en slags mini 17 mai med tog og arrangement. Speiderne fører an. Folk gir hverandre sommergaver og ønsker hverandre “God sommer og takk for vinteren!” Ungene insisterer på å gå i småsko selv om snøen ligger meterhøy
Da har vi sommer frem til første vinterdag, som er første lørdag i måneden Gor en gang i oktober.
I år feiret vi sommerdag 20 april og – under over alle under – det minnet faktisk om sommer. Vi hadde Astrid&co på besøk, satt ute og spiste grillmat mens ungene løp rundt i bare nettoen og badet i badestampen. Snævar Kári på fire måneder debuterte på terassen sprellende under en paraply som for anledningen var omgjort til parasoll.
Jeg har sansen for folk som ikke lar seg styre av faktiske værforhold, men bare bestemmer at nå er det sommer – dermed basta. Det er bra at noen tar ansvar! På med votter og luer og ut og feir!
