Jeg elsker salmer. Her er noen av dem jeg er mest glad i.
Jeg har dyrket denne kjærligheten i årevis, bl.a. med å synge i diverse kirkekor.

Dette er ikke en interesse som møter særlig forståelse i mitt nærmiljø. For å si det forsiktig…. Jeg får ikke videre gjennomslag for denne lidenskapen, men blir oppfattet som (i beste fall) sær – en boarderline avviker – og har avfunnet meg med det.

Men hva skjer?
Plutselig er det salmesang 24/7 i Norges land. Det er ikke til å tro! Helt hinsides!
Og den bortgjemte lille salmesiden min har plutselig fått hundrevis av treff fra norske surfere som er ute og googler salmetitler!
At det skulle skje i min levetid at salmene får den oppmerksomheten de så uten tvil fortjener.
De er ikke avleggs kjedelige klisjéer. De er fulle av liv og sannhet og tåler nærkontakt. De er slitesterke og blir bare finere og finere jo mer de blir brukt.
For dette er brukskunst. De skal ikke stenges inne i en salmebok og taes fram ved høytidelige anledninger. De skal brukes i hverdagen. Da først kommer de til sin rett og gir fullt utbytte.