Kjære mamma

Vi synes du fortjener en tale, og jeg ble meldt frivilling til å holde den. Du er selv en veldig flink taler, det har du vist ved flere anledninger i brylluper og konfirmasjoner, så jeg kjenner ansvaret tynge. Nå når jeg skal si deg noen sannhetens ord.

Det er ikke lett å ta inn over seg at du er blitt 80 år, verken for oss eller for deg selv. Du glemmer alderen for du er glad i livet. Vi glemmer alderen din fordi du er så sprek og aktiv, oppegående og selvhjelpen.

Du er sprek fordi du har tatt godt vare på deg selv. Du har disiplin og tar vare på og steller fint med alt som er dyrebart.
Slinger i valsen er ikke din greie.

Du er selvstendig og uavhengig. Tenker selv og gjør deg opp din egen mening. Holder deg oppdatert og følger med. Blir engasjert. Kanskje det holder deg ung.
Likegyldighet er heller ikke din greie.

Du har en sterk rettferdighetssans. Et skarpt øye for menneskene rundt deg. Og etter et langt yrkesliv i skolen lar du deg ikke lure og bløffe av hva som helst.

Du er vant til å se mennesker og ikke overse. Du er vant til å vise omsorg og ta hensyn. Du er ikke vant til å la andre gjøre jobben.

Du viser omtanke. Det vet ekspeditørene hos elektrikeren som fikk konfekt fordi de hadde gjort jobben sin så bra.
Du ser mennesker, du overser ikke.

Du er opplært til å ta ansvar og være deg ditt ansvar bevisst. Du stikker ikke hodet i sanden og stikker ikke av fra ansvaret. Du bærer ditt ansvar og svarer for det som er din plikt. Du gjør arbeidsoppgavene dine, som skihopperne sier. Vi / jeg synes av og til at du tar på deg ansvar for mer enn det som passer seg – tar på deg andre folks ansvar. Det må du slutte med.

To islandske ord synes jeg beskriver deg godt: vönduð og heilsteypt.

Vönduð betyr forseggjort, noe som holder høy kvalitet, lever opp til en høy standard. som Kirsten sier: det er skikkelige saker, det er ikke noe drit!

Heilsteypt betyr noe som er gjennomført og solid. Støpt i en form bokstavelig talt, hugget i én stein, ikke satt sammen med mange svekkende skjøter, men solid, sterk og hel.

Sånn opplever jeg deg.

Hvordan de andre opplever deg, vet jeg ikke, men det kan de få anledning til å skrive på de lappene som ligger her. De kan skrive en hilsen eller en takk til deg nå på din dag.

Du ser ikke ut som en 80-åring. Lett på foten, spenstig, fiks, velstelt, alltid velkledd. Alltid ulastelig antrukket som de sier om ladies. Skoene pusset og nystrøket lommetørkle i lommen. Hver gang jeg leser Hobbiten av Tolkien, om Bilbo Baggins som ruser avgårde på eventyr og glemmer lommetørkleet hjemme, tenker jeg: Det ville aaaldri mamma ha gjort.

Du er en flott dame.

Ungdommelig er ikke det rette ordet, Det er egentlig en fornærmelse å si at du er ungdommelig. Det innebærer at ungdom er noe å trakte særlig etter, noe som er bedre enn å være gammel. Jeg vil heller si at du bærer de 80 årene med stor stil.

Du er ikke kånete – den store skrekken „å være kånete“ har du unngått.

Men du er kåne, du er kåno til Eken. Først og fremst kåno til Eken.

Den store sorgen er at han er blitt så syk. Vi må hjelpe hverandre å f å orden på hans pleie og få han flyttet til helsetunet og nærmere kåno si.

Når du er blitt 80 er det en del ting som begynner å haste.  Du kan ikke kaste bort flere minutter på å sitte i telefonkø – som du sa med vanlig humor og selvironi forleden.

Jeg håper at tiden framover i mange å blir rik og full av gode opplevelser. Mange eventyr og spennende reiser og eventyr. Vi gleder oss til du kommer til Island og jeg skal hilse fra Bára, Nils, Dagný, Astrid, Snævar, Hákon, Aníta og Hilmir. Vi skal feire deg når du kommer til oss.

Nå må du glemme at du er blitt 80 – det var i går. Og så kan vi kanskje bli flinkere til å huske at du er 80.

Gratulerer med dagen.