Jeg har besøkt Helsinki for første gang og begikk den genistrek å gi meg på byvandring i HELT nye sko.
Idiootti – som de sier på finsk.

I Helsinki er det marked for flere bilvaskerier. Helsinki Autopesu ville hatt en lysende framtid.
Været var nydelig. Sol og kaldt.
Pohjoisesplanadi fant jeg med én gang. Marimekko fant jeg straks. Så kom jeg i hyggelig prat med en ung franskmann som drev couchsurfing i Norden og var full av entusiasme.

Jeg spiste middag på en dyr suomalainen ravintola og fikk det fineste bordet med utsikt til havnen. Enkel innredning. Hvite stivete duker og servietter. Lav lett jazzmusikk i bakgrunnen. Ikke masse støy og hippe detaljer. Hyvä!

I forrett en laks som såvidt hadde fått kastet et blikk på stekepannen. Med fenikkelsalat og dillmajones. Litt revne rødbeter hadde de fått plass til også. Det blander de jo inn i alt her i landet. En halvtørr hvitvin og hjemmebakt brød. Mmm

Jeg motstod fristelsen til å instagramme.

Reindyrsteik med solbærsaus og baconrösti med en kraftig spansk rødvin fra utkanten av Rioja gjorde susen som hovedrett.

Hadde jeg ikke vært sukkeravholden hadde jeg unnet meg en god dessert, men man kan ikke få alt her i livet. En dobbel espresso avec multelikør får holde. De hadde også en Ålvados (sic!) calvados fra Åland som hadde kuriositetsverdi, men den var så inn i .. dyr.

Reinsdyrsfiléeten var delikat og rare bleu nærmest. De bruker ikke mye penger på strøm i det finske kjøkkenet.

Vis-a-vis restauranten hadde jeg utsikt til en slags musikkpaviljong der det foregikk noe underlig.
En mann snakket i mikrofon, en annen holdt på med fiolin. Det satt mennesker langs veggene og så på. Inne i midten gikk det en ung mann og en kvinne rundt oppe på et bord og gjorde rare ting med små møbelartikler. Små bord, stoler og krakker. Løftet på dem, smøg seg under dem, stablet dem.  Det var enten en kunstnerisk performance eller et kurs for møbelforhandlere.
Jeg tror egentlig at jeg fikk en eksklusiv kunstopplevelse med på kjøpet. Helt uforvarendes. Noe av det absolutt snåleste jeg har sett.
De finnene, de finnene…

Nå må jeg komme meg i hus på Hanaholmen før de stenger. Solen holder på å gå ned og jeg har mega-gnagsår.