Denne boken leste jeg i et jafs.
Den er en page-turner som det er umulig å legge fra seg, bygget opp som en spenningsroman. Skulle bare ønske at det var dét den var …

Mye arbeid og research ligger tydeligvis til grunn, mange samtaler og intervjuer, dokumenter og sakspapirer og til dels taushetsbelagt materiale. Og en del fri fantasi.
Språket og tonen er ballansert og fjernt fra sensasjonsjournalistikken. Alle involverte får en sjanse til å komme til orde og blir gjengitt forholdsvis nøkternt.

Boken gir innsyn i mer enn massemorderens fantasier, verdensbilde og selvoppfatning. Den gir et bilde av landet vårt. Undertittelen “en fortelling om Norge” er faktisk ganske treffende.

Forholdet mellom ideologi og handling er aktuelt i dag som alltid. Uansett hvilken tro eller ideologi du går for, så må den få praktiske konsekvenser. Hvis du inntar et universelt og tidløst perspektiv der et enkelt menneskeliv blir betydningsløst i den store sammenhengen er det ikke grenser for hva du kan rettferdiggjøre.

Morderen hadde en “mening” med det han gjorde, en forskrudd mening vil de fleste (men ikke alle) skrive under på. Det er ikke meningene sine han er straffet for. Han er straffet for å ha slaktet 88 mennesker.
Unge menn og kvinner går rundt og tar livet av dem de definerer som fiender i terrorangrep over hele kloden. Det er bestialsk.