Lyse øyeblikk


by

En ny årstid

host

Høsten er en fin tid.
Det hører jeg folk si rundt meg hele tiden, og jeg er enig.
Høsten er en fin tid.

Jeg prøvde å fange høsten på min telefon, men det gikk jo selvsagt ikke. iPhonen kan ikke måle seg med virkeligheten.
Jeg ble overveldet av det vakre synet ute. Det nære og hverdagslige Kleppevatnet og Brikafjellet slo meg ut.
Jeg måtte bare sette meg ned og gi meg over til skjønnheten.
Trærne, som jeg til daglig forbanner høyt og tydelig rystet meg til taushet for én gangs skyld.

Den sprakende fjellsiden viste meg den tiden jeg begynner å ane konturene av i mitt eget liv.
En ny årstid nærmer seg – tiden for å høste. En fantastisk og overveldende vakker tid.

Landskapet er som på det ufullkomne iPhonebildet.
Noen trær er visne og døde, borte for alltid – på godt og vondt. Forspilte sjanser, gjennomlevd sorg, leget smerte.
Andre trær står i full fyr, aldri mer lidenskapelige, aldri mer særpreget og sterke i uttrykket – men samtidig aldri mer utsatte og ømfindtlige. Mindre motstandsdyktige enn før. Har kanskje bare én skikkelig storm igjen i seg.
Og noen er eviggrønne. Evig grønne. Evig friske. Evig sterke. Noen er for alltid.

Over – den høye himmelen.

soppJeg ser mitt høstlandskap foran meg.

Jeg håper ikke det er altfor mye morkent og mosegrodd der inne.
Det vil jeg ikke finne meg i.

Det er en tid for å plante og en tid for å høste. En ny årstid er på veg.

Det blir en fin tur. En opptur.

Høsten er en fin tid.

 

 

 


by

Utsatt på ubestemt tid

På Facebook kan du finne sannheten om deg selv.
Ta en enkel quiz, og du får vite hvilken farge auraen din har, hvilket dyr du likner mest på, hvilket land i Europa du best hører hjemme i og hvilket yrke du burde velge (i mitt tilfelle: burde valgt..)

Jeg har nettopp tatt en sånn og fant ut at det var “writer” jeg skulle ha vært.
Etter at jeg hadde røpet at jeg heller kunne tenke meg å hoppe i fallskjerm enn å campe i Amazonas jungel, bedre kunne tåle ustabilt vær enn klamme håndtrykk og kunne tenke meg en sjusifret årslønn, var konklusjonen ikke til å komme forbi: sånn svarer en skribent.

Hva quizen ikke gav svar på er hva jeg i så fall skulle skrive OM. Det er ingen sak å skrive så sant man har et emne. Og for å kunne SKRIVE om noe må man jo helst også VITE noe. Om det.
Jeg vet veldig lite om det meste.

Jeg får helt bakoversveis av alle de andre, de som har meninger i øst og vest om alt som skjer i nyhetsbildet. Som sitter klare med reaksjonen sin når Malala får Nobelprisen og kaster seg ut i debatten om statsbudsjettet før Siv har fått lukket munnen.
Jeg føler meg som en akterutseilt sinke. Jeg vet ikke hva jeg skal mene om statsbudsjettet. Jeg har ikke lest det engang!
Jeg kan ikke innta et standpunkt som jeg ikke kan forsvare. Jeg ville bli målbundet ved første korsveg.

For tiden leser jeg en grøsser av en bok skrevet av Daniel Kahneman. Thinking Fast and Slow heter den.
Kahneman har fått Nobelprisen i økonomi og vet mye om mange ting, spesielt om hvordan menneskers meninger oppstår. Hva som egentlig styrer våre valg, f.eks. når vi investerer penger eller tar andre avgjørelser som vi tror vi har kommet fram til etter nøye overveielse.

Hans Prospect Theory, som forutsier menneskers valg og prøver å vise mekanismene som styrer dem, gjør meg litt desillusjonert og får meg til å lure på om mine dommer kanskje kan være fordommer …? Er det tenktbart at jeg bygger mine meninger på ufullstendige opplysninger? Har jeg i det hele tatt hentet inn uavhengige opplysninger? Har jeg satt meg inn i saken? Er mine svar kanskje helt på siden av spørsmålet?

Min karriere som skribent er utsatt inntil videre. Når jeg har fått tenkt meg om og satt meg skikkelig inn i noe, kommer jeg på banen.

Til mine forventningsfulle lesere får jeg bare si: Skriv selv så lenge!


by

Jeg ønsker meg et ord

Jeg er glad i ord, eller for å være ærlig: jeg er lidenskapelig opptatt av dem. Jeg er en ordidiot. Som det går an å være bilidiot og fotballidiot, går det også an å være ordidiot.

Min mann er papiridiot. Han er papirforhandler og -ekspert. Han leser ikke bøker, han beføler dem. Når vi er på restaurant og skal velge fra menyen, kommer han aldri til saken. Han må studere materialet som menyen er trykket på. Mens jeg sulter …

Ikke for det … jeg kan også hefte kelneren hvis jeg finner uvanlig ordbruk på menyen, eller ikke får meg til å bestille “lamme lår” uten kommentar. Vi har alle vårt …

Men altså .. jeg er glad i ord.
Fra jeg var liten har ord fasinert meg. Ordkunst var min kunstart. Et godt ord, en god formulering kunne sitte igjen i min ellers ganske hullete hukommelse. Som andre barn samlet på fine steiner og klinkekuler, samlet jeg på ord. Jeg laget lister over ord jeg satte pris på. SMARAGD toppet listen. Det var så vakkert og fullt av østerlandsk mystikk. Jeg lurer på om det var selve lydbildet, alle a-ene. Det er flere a-ord som klinger eksotisk og spennende i mine ører; Samarkand, Kazakstan, Madagaskar, Ama Dablam, Avasarala, Granada, Alhambra, Taj Mahal, ananas, banan …

Som bilidioten bruker tid på å se på biler, tenke på biler og automatisk legger merke til uvanlige biler i omgivelsene, går jeg rundt og tenker på ord og kvekker til når jeg hører et nytt eller møter noen som ordlegger seg på en fiks måte. Eller på en ufiks måte, for den saks skyld. Det slår begge veier.

Som en bilspesialist himler med øynene og mumler “tulling!” etter en sjåfør som kjører rundt i en bil han ikke har kompetanse og erfaring til å mestre, reagerer jeg når jeg møter mennesker som bruker et språk de ikke rår med.
Det er ikke snobberi, det vil jeg ikke belite meg på, det er en automatisk refleks som jeg veloppdragent straks tar meg i og konsentrerer meg om innholdet og budskapet og prøver å overse den uheldige språkbruken.
Det er tross alt budskapet som er det viktigste, er det ikke…?

Jeg setter pris på ord. Men jeg topper ikke Anne Middelboe Christensen. Hun har åpnet sin egen ordbutikk i København.

Hun selger ett og ett ord til 500 kroner stykket. Det kaller jeg å sette pris på ord!

Hvis noen vil gi meg et ord til jul, så ønsker jeg meg SMARAGD
Et ord jeg ikke har lyst på er GJERDESMETT. Av en eller annen grunn. Det ville jeg ha byttet i TÅRNSVALE.


by

Ritardando

“Langsom” er på veg inn i varmen igjen.

Vi har fått øynene opp for at tempo er regulerbart, metronomen trenger ikke å stå på presto hele tiden.
Slow is the new fast.
Langsom er det nye hurtig. Sakte istedenfor rask. Ro og mak erstatter jag og mas.

Litt paradoksalt, da, at Hurtig-ruten er blitt symbolet på Langsom-TV.
Jeg har sansen.
Sett deg ned og hold fred. Se ut vinduet og nyt utsikten, ta toget, lø ved, strikk sokker … og det siste nye: syng salmer.

Sett ned farten!


by

God og dårlig tid

Har du god eller dårlig tid?

Den store, kloke boken har mange sannhetsord om tiden og menneskelivet.
Den oppfordrer oss til å telle våre dager og kjenne vår besøkelsestid, og Forkynneren (Kap.3) blir stadig vekk sitert: 

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,
en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,
en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,
en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.

Det er så sant som det er sagt: alt til sin tid. 

Hvis du fortsetter å plante når det er på tide å høste, eller lar favntak være når det er tid for å ta i favn, hvis du tier når tiden er inne for å tale, eller ikke vil innse at det nå er dags for å kaste, ikke bevare – da har du dårlig tid. Dårlig timing. 

Noen ganger må man gripe dagen, carpe Diem, utnytte hendingenes momentum. Noen ganger må man se det an, ta tiden til hjelp. 
Alt har sin tid. 

Hvilken tid er det nå? Hva kan jeg gjøre i dag som jeg ikke kan gjøre i morgen? Hva bør jeg prioritere og hva bør jeg legge vekk, for “að bíða betri tíma”, som det heter på islandsk. 
For meg er dette tiden for å slutte i jobb og prioritere andre oppgaver. 

Tiden er inne. Og jeg må nytte den før den er ute …

ON TIME


by

Ostekake

Lag bunn av det du har for hånden:
knuste kjeks, malte mandler/nøtter, havregryn el.l.+ så mye smeltet smør at det henger sammen.
Kjør det i foodprofessor til det blir skikkelig klistrete. Det går fint å tilsette smak. f.eks. sjokolade/kakao/vanilje.

Press bunnen ut i en kakeform. Kan godt nå litt oppover kanten.

Lag fyll. Til en vanlig kakeform ca 25-30 cm diameter:
400-600 gr smøreost, med eller uten smakstilsetning.
melis etter smak
2 egg + 1 eggeplomme
1 dl fløte
smakstilsetning etter ønske, f.eks. moste bær eller frukt.

Helles i formen og stekes i ovn på nederste rille. 200°C til fyllet er stivt.

La kaken vente et kjølig sted. Den smaker best dagen derpå.


by

Lydhør

… er et ganske interessant ord. I mine ører høres det umiddelbart litt gammelmodig og avleggs ut, men jeg kan ta feil.

Det er i alle fall ikke et ord jeg har brukt mye, eller hatt mye bruk for, i min hverdag. Ordet er ganske nedstøvet i mitt vokabular.

Lydhør = Oppmerksom, velvillig og god til å oppfatte små nyanser, signaler osv. (og til å reagere deretter). Imøtekommende; positivt innstilt.

Et tvers igjennom positivt ord.
Jeg burde trene opp evnen til å være lydhør. Her er det et stort forbedringspotensiale.


by

Mormor igjen!

Jeg er den stolte mormor til to mennesker, Aníta Liv og Hilmir Björn. Og nå er det to nye på veg. Barnebarn, altså.

Det er vanskelig å forklare hvordan det er å bli besteforelder. Det er ikke så lett å beskrive hvordan det er å bli forelder heller. Det er så vanskelig å sette ord på, og umulig å sette seg inn i for en som ikke har erfart det selv.

De små er selvfølgelig herlige, og overbærenheten mot barnebarn grenser til det usømmelige, men det handler om mye mer enn det.

Det er fantastisk å få være vitne til, på nært hold igjen, at et menneske blir til. Å se bevisstheten våkne, høre språket utvikle seg, se hvordan de finner sin plass i verden og utforsker og trekker sine egne slutninger. Se hvordan lynne og personlighetstrekk manifesterer seg i møtet med omgivelsene. Det er etter min mening det mest overveldende naturfenomen du kan møte. Grand Canyon, gå hem å vågg!

Og så kan du se hvordan slektstrekk kommer til syne. Du kjenner igjen fakter, uttrykk og reaksjoner med røtter i deg selv eller din makes arvemasse. Det fasinerer meg og gjør meg ydmyk.

Men vel så interessant som å betrakte de søte små synes jeg det er å studere foreldrene. Å se sitt eget barn i rollen som forelder. Å se ting som du har lagt ned hos dem bli viderebrakt – både på godt og vondt. Grunn til stolthet og gremmelse i skjønn forening. I diskusjon om foreldrerollen får du tilbakemelding fra dem på din egen innsats, noen ganger så ørene flagrer.

Du får en liten sjanse til å rette opp ting, gjøre ting som besteforelder som du ikke hadde vett eller tid til å legge vekt på som forelder. Håper jeg klarer å gripe den.
Nå krysser vi fingrene og gleder oss.
nr1    foster


by

Lifandi Guð

Allt sem Guð hefur gefið mér
gróður jarðar, sólar sýn,
heiðan og víðan himininn
af hjarta ég þakka og bið:
Lifandi Guð, lifandi Gúð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur að mér rétt
á sinn tíma, ræður för.
Stríðandi öflin steðja að
og stundum ég efast og bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig.

Allt sem Guð hefur á mig lagt
er mér ljúft að glíma við,
taka í sátt og tefla djarft
og treysta um leið og ég bið:
Lifandi Guð, lifandi Guð, láttu mig finna þig

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson / Sigurður Flosason


by

Nordisk mesterskap

Nordisk mesterskap åpen klasse benkpress og styrkeløft er over. En opplevelse og noe å være stolt av å ha tatt del i å få på plass.
Mange fine resultat. Fire verdensrekorder satt – et år etter at jeg trumfet igjennom at stevnet skulle på den internasjonale kalenderen.
Kjekt å samarbeide med sånne mennesker som ikke skaper problemer, men løser problemer. Som ikke trenger beskjed mer enn én gang. Som tenker like fort som du. Kanskje t.o.m. enda fortere.

10610555_486576811478722_6644042782560163882_n


by

Morgunbænir

Jeg starter hver eneste dag med å høre på morgenandakten på NRK.

Litt under 5 minutter må jeg spandere.
5 minutters fokus på det guddommelige. 5 minutters konsentrasjon, kontemplasjon og ettertanke.
5 minutters ro i sjelen. Etterfulgt av Fadervår og Velsignelsen.
Fylt av nåde og kraft går jeg ut i hverdagen.
Andaktens tanker blir liggende ett eller annet sted i (under-)bevisstheten og kan dukke opp igjen når jeg minst venter det, men kanskje mest trenger det. De preger hele dagen.
De 5 minuttene stiller mine strenger i riktig toneart og ruster meg for dagens dont.

Nå har RUV i sin visdom bestemt seg for å legge ned morgenandakten i islandsk radio. Kveldsbønnen også, for sikkerhets skyld.
5 minutters kontemplasjon, konsentrasjon og ettertanke er ikke noe å satse på.
For at det ikke skal se ut som diskrimingering av religion skal morgenandakten “erstattes” med et ukentlig program med “hugleiðingar um trú, menningu og samfélag” ifølge Þröst Helgason, programredaktør.

Det viser en total mangel på forståelse for hva morgenandakten er, på hva det handler om. 
Det er som å erstatte  daglig morgengymnastikk med et ukentlig program om fysisk fostring.
Helt på trynet!


by

Susan Cain: Quiet

.. the Power of Introverts in a World that cannot stop talking.

download (1)Jeg er innadvendt. I en verden som  opphøyer det å være utadvendt.

Jeg er en av dem som foretrekker stillhet framfor støy.
Jeg har aldri radioen på når jeg jobber, lager mat eller kjører bil. Jeg foretrekker stillheten.

Jeg er en av dem som trenger mye tid for seg selv. Til å tenke. Være aleine.
Jeg kan gå på kino aleine uten problem. Jeg ber ikke folk bli med meg når jeg skal handle el.l. Jeg er en av dem som trives i sitt eget selskap. Jeg samler energi når jeg er alene. Jeg tappes for energi når jeg er sammen med andre. Ofte.

Jeg er en av dem som unngår smalltalk så sant jeg kan. Som foretrekker taushet framfor pjatt som ikke beriker meg. Men som elsker dype samtaler om ting som jeg selv finner interessante og meningsfyllte.

Jeg er en av dem som ikke trenger å vise seg fram så snart anledningen byr seg. Jeg kan godt sitte gjennom et helt møte uten å åpne munnen. Hvis mine synspunkter har blitt godt presentert av andre, trenger jeg ikke forlenge møtet med å innta talerstolen bare for å markere meg. Jeg tar ordet hvis jeg har noe å legge til, ellers ikke.

Jeg er en av dem som bruker tid på å ta avgjørelser. Jeg liker å tenke meg om. Selv i små ting. Jeg vil gjerne være enig med meg selv før jeg uttrykker meg. Derfor uttrykker jeg meg vel så bra skriftlig som muntlig. Når jeg skriver, har jeg tid til å tenke, reflektere og endre formuleringer. Være presis.

Jeg er ikke folkesky. Jeg er ikke spesielt sjenert eller beskjeden.
Jeg er ikke redd for å ta ordet og uttrykke min mening hvis det trengs. Jeg er ikke redd for å sloss for mitt standpunkt  hvis jeg synes det er viktig.
Jeg er ikke redd for å stå foran en stor folkemengde og ha ordet. Jeg kan delta i animerte samtaler og holde oppe stemningen i festlig lag, men foretrekker å gjøre det i lukket selskap, på mine egne premisser, med  utvalgte gode venner. Og så vil jeg gå hjem og trekke i pysjamas med en god bok når jeg har fått nok.

Susan Cains bok var en åpenbaring for meg. Den har tydeligvis gått sin seiersgang rundt i verden, og nå altså også nådd meg. Det var godt å lese og få bekreftet at det ikke er meg det er noe i veien med selv om jeg foretrekker å være hjemme og lese  istedenfor å gå på salg. Jeg fikk en liten forklaring på hvorfor jeg mistrives så intenst i mengden på store kjøpesentra. 

Jeg leser at psykologen Carol Bainbridge sier følgende  (og merker meg statistikken i siste setning ;-): 

INTROVERTS: Contrary to what most people think, an introvert is not simply a person who is shy. In fact, being shy has little to do with being an introvert! Shyness has an element of apprehension, nervousness and anxiety, and while an introvert may also be shy, introversion itself is not shyness. Basically, an introvert is a person who is energized by being alone and whose energy is drained by being around other people.

Introverts are more concerned with the inner world of the mind. They enjoy thinking, exploring their thoughts and feelings. They often avoid social situations because being around people drains their energy. This is true even if they have good social skills. After being with people for any length of time, such as at a party, they need time alone to “recharge.”

When introverts want to be alone, it is not, by itself, a sign of depression. It means that they either need to regain their energy from being around people or that they simply want the time to be with their own thoughts. Being with people, even people they like and are comfortable with, can prevent them from their desire to be quietly introspective.

Being introspective, though, does not mean that an introvert never has conversations. However, those conversations are generally about ideas and concepts, not about what they consider the trivial matters of social small talk.

Introverts make up about 60% of the gifted population but only about 25-40% of the general population.

 

 

 


by

Av barn (og fulle folk)

En god venn  beæret meg forleden med å komme til meg og be om råd.
At hun, en klok og verdensvant kvinne. skulle tro at jeg hadde noe å bidra med, tok jeg som et kompliment.

Å gi råd handler mest om å lytte, om å gi den andre sjanse til å sette ord på det som er vanskelig. Kanskje komme med noen motforestillinger innimellom, eller spørsmål. Da kommer som regel vedkommende fram til sin egen konklusjon. Eller et stykke videre på vegen, i det minste. Bare det å sette ord på ting, skaper som regel klarhet.
Jeg vet ikke om det var så mye hjelp i meg denne gangen, men jeg fikk selv noe å tenke på da min venninne i delvis unnskyldende stemmeleie sa: Jeg er litt flau for å si dette her, det er så barnslig ..

Hun er langt fra barnslig. Hun har en selvinnsikt og virkelighetsforståelse som er dyp og dyrekjøpt. Hun er voksen x 2. Likevel føler hun seg barnslig. Hun  kjenner at følelsen er barnslig, og hun oppfatter det selv.

Og jeg tenker: Av barn (og fulle folk) får man høre sannheten.

Det barnslige er det innerste, det ekte, det ubehandlete, det dypeste, det dyriske, det vi ikke har kontroll over.
Det bør vi lytte til, for når vi snakker som barn kan det hende at vi sier noe fundamentalt sant. Noe som vi gjennom oppdragelse og sosialiseringsprosess har lært å ignorere.

“Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.”

Det er viktig å lytte til barnet, det barnslige, i seg selv. Men å la den voksne slippe til når avgjørelser skal taes.

 


by

Suksessvafler

Enkel porsjon:

Legg 1/2 dl havregryn (eller mer) i bløt i 3 dl melk og la det svelle i en halvtime.

Pisk 3 egg og 1 dl sukker (omtrent) luftig.

5 dl mel, 1 ts bakepulver, 1 ts natron, 1 ts vaniljesukker. litt kardemomme går også bra. Blandes.
3 dl syrnet melk av et eller annet slag.
100 g smeltet skikkelig smør.

Blandes vekselsvis og røres godt sammen. Tilsett havregrynene og melken.
La svelle i minst et kvarter.

Blir bra. Gode med syltetøy og/eller krem og is.


by

Scenic Hardanger

hardangerNå kommer jeg ut av skapet og proklamerer freidig for alle som vil høre: Ja, jeg elsker dette landet som det stiger frem!

Årets biltur gikk til Tønsberg og Eidsvoll i anledning jubiléer. Vi la turen om Hardanger. Og for en tur! For et vakkert land!

Himmelen var knallblå. Skyene var ullhvite. Trærne var lauvtunge. Fjellene var høye. Fossene var fossende. Bekkene var krystallklare.  Fjorden var speilblank. Snøen var glitrende. Veiene var smale. Svingene var nifse. Bobilene var tyske. Rutebussen var sjefen. Grøftekantene var blomstrete. I det hele tatt …. Jeg angret på at jeg ikke reiste i bunad ..

Noen endringer har skjedd siden jeg først reiste denne veien, og veiarbeid pågår – så flere endringer er på vei, pardon the pun …
Vi kunne droppe det klassiske spystoppet på Trengreid og stå over rasten på Gullbotn for å samle oss før Samnanger og Kvamskogen. Misjonsheimen var i forfall – der jeg falt så pladask for han mørke fra Os den gangen. Jeg kommer på det hver gang jeg kjører forbi – hva het han, nå igjen?

Memory lane.

Tokagjelet er riktignok verre enn noen sinne, men det har jo også et navn og rykte å leve opp til. Det er et kulturminne – som hele halve Riksveg 7.
Noe så urenluren urlurt. Istedenfor å utbedre vegen har de smelt på den et brunt skilt med noe krimkrams og gjort den til Nasjonal turistveg med riksantikvarens velsignelse. Et genitrekk. Plutselig er hver sving blitt verneverdig.

Kaien på Kvandal var tom. Der vi tilbrakte timevis i fergekø. Vallaviktunnellen hadde fått en rundkjøring midt inni seg. Stilig! Hardangerbroen ble uroverkjørt. Utsikten uovertruffen. Nydelig innover Lofthus – Ullensvang. Morellbuene stod der med Norgesglass til pengene. Vi spyttet steiner innover hele Sørfjorden.

Så kom vil til søsterhuset i Tyssedal. At folk tør å bo her – det burde vært påbudt med hjelm til daglig bruk.
Respect, sistah!

Huset var fullt av gamle kjenninger. Jeg sov godt i det gyselige sengetøyet fra 70-tallet med smil om munnen.
Middag a la Øystein la ingen demper på humøret.

20140625_155322_resized


by

Jojo Moyes: Et helt halvt år

4125416412_5105255aThe Intouchables møter The Bucket list møter Educating Rita møter Love Story – for å vise til filmens verden.

Boken handler om store ting. Døden og kjærleiken. Eller kanskje om Livet, sett med dødens og kjærleikens øyne.

Hva betyr det:

– jeg kan ikke leve lenger / jeg vil ikke leve lenger.
– jeg kan ikke leve uten deg / jeg vil ikke leve uten deg.

Det første spørsmålet kan jeg ikke svare på. Det er for fjernt fra min virkelighet.

Det andre vet jeg litt om. “Jeg kan ikke leve uten deg” betyr ikke at jeg må være sammen med deg døgnet rundt, eller i det hele tatt for den del. Du kan godt være en viktig del av mitt liv selv om vi aldri møtes. Bare jeg vet at du er der. Bare jeg vet at du har tro på meg. Da kan jeg leve – og du er en del av det livet.

Døden skjerper oss i møtet med livet. Kjærleiken skjerper oss i møtet med livet. Den inspirerer oss til å leve.

Sånn må det være.

Det er en fin bok. Litt mange ord. Litt forutsigbar, but what the hell …


by

Moussaka på ordentlig

En rett å lage når man har god tid til forberedelser. Den er verdt strevet …

1 kg malt lammekjøtt. Kjøp et lår i kjøttdisken og be om å få det oppmalt.
8 auberginer. Skjær dem i skiver på 1/2 cm, strø salt på og la dem ligge på kjøkkenpapir og renne av seg. Brun dem på begge sider i olje og la dem renne av seg igjen.
Finhakk 5 løk, 5 fedd hvitløk (minst) og 2 bunter bladpersille og fres i olje i noen minutter. Tilsett kjøttet og brun det.
Hell på 4 dl buljong, 2-3 bokser hermetiske hakkete tomater med lake, frisk basilikum, malt kanel, salt og pepper.
La sausen trekke på svak varme i 35-40 minutter. Spe med mer væske om nødvendig.

Lag hvit saus av smør, mel og 1 liter melk. Smak til med salt og pepper og rør inn 5 egg når sausen er avkjølt.

Legg auberginer, kjøttsaus, hvit saus og revet ost lagvis i ildfast form.

Stek på 220°C grader i ca 30 minutter.
Kan godt hvile litt før servering.
En grønn salat gjør seg som tilbehør.


by

Skjempegod skylling

6 kyllingbryst, hvert skåret i tre biter
2 krukker tomatsalsa Sacla
1 kopp grovhakkete dadler
1 kopp svarte oliven uten stein
1 krukke fetaost + litt av oljen

Bland alt godt i en ildfast form. Det er godt å sprinkle litt lønnesirop over.

Bakes i godt varm ovn i ca 30 minutter, eller til kyllingen er gjennomstekt.

+ ris + en god salat + godt selskap = knall i padden!


by

Valla – in memoriam

 

valla

Valdís Halldórsdóttir er látin.

Síðustu misserin voru henni erfið, læknaheimsóknir tíðar og líkaminn lúinn. Hún hélt heimili sjálf þangað til á síðasta ári þegar hún kom sér fyrir á hjúkrunarheimilinu Hömrum þar sem hún kunni vel við sig. Þar fékk hún hægt andlát í eigin rúmi 27.maí sl  eftir skammvinn veikindi.

Minningar

les mer


by

Sindighet

… er et godt ord.

Jeg anser meg selv for å være sindig.
Rolig og besindig – sier ordboken at det betyr.
Rolig, stødig, vettig.
I sindighet ligger et element av overveielse, ettertanke, refleksjon.
Et element av is i magen.

I sitt andre brev til Timoteus sier Paulus at Gud gav oss ikke en Ånd som gjør  motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.

Sindighet som våpen mot motløshet. Der tror jeg Paulus er inne på noe.