Har du god eller dårlig tid?
Den store, kloke boken har mange sannhetsord om tiden og menneskelivet.
Den oppfordrer oss til å telle våre dager og kjenne vår besøkelsestid, og Forkynneren (Kap.3) blir stadig vekk sitert:
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,
en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,
en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,
en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.
Det er så sant som det er sagt: alt til sin tid.
Hvis du fortsetter å plante når det er på tide å høste, eller lar favntak være når det er tid for å ta i favn, hvis du tier når tiden er inne for å tale, eller ikke vil innse at det nå er dags for å kaste, ikke bevare – da har du dårlig tid. Dårlig timing.
Noen ganger må man gripe dagen, carpe Diem, utnytte hendingenes momentum. Noen ganger må man se det an, ta tiden til hjelp.
Alt har sin tid.
Hvilken tid er det nå? Hva kan jeg gjøre i dag som jeg ikke kan gjøre i morgen? Hva bør jeg prioritere og hva bør jeg legge vekk, for “að bíða betri tíma”, som det heter på islandsk.
For meg er dette tiden for å slutte i jobb og prioritere andre oppgaver.
Tiden er inne. Og jeg må nytte den før den er ute …