På Facebook kan du finne sannheten om deg selv.
Ta en enkel quiz, og du får vite hvilken farge auraen din har, hvilket dyr du likner mest på, hvilket land i Europa du best hører hjemme i og hvilket yrke du burde velge (i mitt tilfelle: burde valgt..)

Jeg har nettopp tatt en sånn og fant ut at det var “writer” jeg skulle ha vært.
Etter at jeg hadde røpet at jeg heller kunne tenke meg å hoppe i fallskjerm enn å campe i Amazonas jungel, bedre kunne tåle ustabilt vær enn klamme håndtrykk og kunne tenke meg en sjusifret årslønn, var konklusjonen ikke til å komme forbi: sånn svarer en skribent.

Hva quizen ikke gav svar på er hva jeg i så fall skulle skrive OM. Det er ingen sak å skrive så sant man har et emne. Og for å kunne SKRIVE om noe må man jo helst også VITE noe. Om det.
Jeg vet veldig lite om det meste.

Jeg får helt bakoversveis av alle de andre, de som har meninger i øst og vest om alt som skjer i nyhetsbildet. Som sitter klare med reaksjonen sin når Malala får Nobelprisen og kaster seg ut i debatten om statsbudsjettet før Siv har fått lukket munnen.
Jeg føler meg som en akterutseilt sinke. Jeg vet ikke hva jeg skal mene om statsbudsjettet. Jeg har ikke lest det engang!
Jeg kan ikke innta et standpunkt som jeg ikke kan forsvare. Jeg ville bli målbundet ved første korsveg.

For tiden leser jeg en grøsser av en bok skrevet av Daniel Kahneman. Thinking Fast and Slow heter den.
Kahneman har fått Nobelprisen i økonomi og vet mye om mange ting, spesielt om hvordan menneskers meninger oppstår. Hva som egentlig styrer våre valg, f.eks. når vi investerer penger eller tar andre avgjørelser som vi tror vi har kommet fram til etter nøye overveielse.

Hans Prospect Theory, som forutsier menneskers valg og prøver å vise mekanismene som styrer dem, gjør meg litt desillusjonert og får meg til å lure på om mine dommer kanskje kan være fordommer …? Er det tenktbart at jeg bygger mine meninger på ufullstendige opplysninger? Har jeg i det hele tatt hentet inn uavhengige opplysninger? Har jeg satt meg inn i saken? Er mine svar kanskje helt på siden av spørsmålet?

Min karriere som skribent er utsatt inntil videre. Når jeg har fått tenkt meg om og satt meg skikkelig inn i noe, kommer jeg på banen.

Til mine forventningsfulle lesere får jeg bare si: Skriv selv så lenge!