Bilturen 2024 var lang, nesten 5000 km i tobils kolonnekjøring, Mari og Øystein i ledebilen, Kristjan og jeg på hjul. Norge på langs Bergen- Karasjok- Bergen. Det brukte vi 14 dager på.

DAG 1 – 21.8 – BERGEN-OPPDAL
Første stopp var Lærdal. Mari og de hadde ikke vært i Lærdal sentrum før, så det var på tide. Der ble det lunsj og handling av delikatesser, hjemmerøykt laks og røykt hval til fremtidig bruk. Vi hadde hver vår store kjølebag i baksetet som vi fylte opp med allslags underveis. Dette var fire gourmeter på tur, må vite.
Vi kjørte videre over Årdal og Sognefjell i kjempevær. Nydelig utsikt til Hurrungane og fjell og fjord alle vegne. Det bugnet av rognebær langs vegen, jeg har aldri sett maken! De hang ikke høyt i år – trærne formelig slepte greinene etter seg!
Vi rasket oss forbi Turtagrø, klok av tidligere skade, men tok oss god tid i den nydelige Bøverdalen. Via middag i Lom kom vi til Oppdal. Der har de skifer og skitrekk. Vi tok inn på Oppdal turisthotell og ble møtt av en moskusokse i resepsjonen. Utstoppet. Hele hotellet var faktisk fullt av ville dyr.
Før vi dro videre dagen etter fikk jeg handlet meg en fleecegenser med tanke på at vi skulle godt over polarsirkelen.

DAG 2 – 22.8 – OPPDAL-FIPLINGDAL
Så var vi i Trøndelag.
Det var som en reise gjennom Heimskringla. Jeg har nettopp funnet fram til den på Storytel, som lydbok, lest av Arnar Jonsson, Islands svar på Toralv Maurstad, uten sammenlikning forøvrig. Det er årtier siden jeg sist leste den, og gjensynet med Olav den hellige, Tryggvason, Ladejarlene og Tambarskjelve var gledelig. Snorre var en storveies forteller!
Nå er jeg for første gang i Trøndelag, midt i sagaland der alle stedsnavn vekker assosiasjoner. Vegskiltene peker mot Stiklestad.
Vår tids trøndske helter er stort sett skiløpere, har jeg forstått. Bak hver busk er det blitt unfanget en skiløper. Om skisportens vugge stod i Morgedal så må skisportens barnehage ligge i Trøndelag.
Mange flate jorder å krige eller gå på ski på, men for en vestlending ble landskapet litt ensformig etterhvert, No offence! Vakkert, men ensformig.
Stjørdal overrasket oss med Daba artkafé. Den fant vi på TripAdvisor, en nyttig reiseguide, og der fikk vi kjempegod mat i inspirerende lokaler. En skikkelig Stjørdals-Blink. Anbefales!
Fra Trøndelag kom vi over i Nordland, gjennom Nordlandsporten. Den gav meg hakeslepp og et lite fniseanfall.
Vi tok av fra E6 og begav oss ut på Villmarksveien. Oppover Fiplingdalen med kurs østover mot Sverige.
I Fiplingdal hadde Øystein slekt og barndomsminner og hadde bestilt overnatting til oss hos Siri og Tor på Strandli gård. Et godt valg! I en gammel tømmerstue med tjukke vegger, blondegardiner og rautende kyr utenfor sov vi som steiner. Kjølebaggene var fulle av snadder til kvelds, og vi etterfyllte med produkter fra gårdens ysteri. Kuene utenfor vinduet gikk nemlig ikke rundt på måfå! Bæråscammen var smakfull.

DAG 3 – 23.8 – FIPLINGDAL – JOKKMOKK
Dagen etter var det regn og tåke så vi kjørte Hattfjelldal og inn i Sverige uten å se Hatten, men, men. I Sverige svingte vi innom Tärna Vilt i Tärnaby, og fylte opp med multer og reinsdyr. Så satte vi kursen mot Jokkmokk av alle steder! Dit hadde jeg aldri trodd at jeg skulle komme. For å være helt ærlig trodde jeg at Jokkmokk var et tullenavn som noen hadde funnet på i fylla. Men altså: voilá. Navnet viste seg å stamme fra lulesamisk. Jåhkåmåhkke.
Vi kjørte gjennom en skog av nydelige høstfarger, og jeg nøt hvert minutt. Klar luft, duskregn, tåkedotter og solgløtt over et landskap av myrull, blanke tjern, lyng, mose og trær i alle aldre, størrelser og fasonger i et sant virvar, hulter til bulter uten parkvesenets innblanding. En visuell nytelse på høyde med det sixtinske kapell, kanskje over, for dette kunstverket er levende
og endrer seg fra minutt til minutt.
Jeg er veldig glad i trær så lenge de ikke slår rot i mine blomsterbed. Synet, lyden av sus i trekroner, lukten av høstløv – i det hele tatt… Jeg kan ikke få nok. Eller kan jeg det?
Ta en biltur gjennom nordlige deler av Sverige og Finland, og der tror jeg den mest hardbarkete arborist skal få metta si. Ta turen Jokkmokk – Kiruna, og jeg kan love deg at du vil nærme deg din personlige tregrense. Jeg passerte min, overdoset og var glad for avrusing etterhvert som vi kom opp på vidda.

DAG 4 – 24.8 – JOKKMOKK- KAUTOKEINO
Jokkmokk viste seg å være et ok sted å våkne til, med to flotte kirker, en gammel og en ung. Jeg gikk tur og tok kirkeselfie som vanlig. Mari var ikke i form, så vi bestemte oss for å skille lag. Hun og Øystein ble igjen for å se ting an litt, vi satte kursen mot Kiruna. Heldigvis kom hun raskt til hektene igjen, så de fikk seg en flott tur innom Finland med overnatting ved en innsjø på fem bokstaver.
Det gjorde inntrykk å komme til den sagnomsuste gruvebyen. LKAB – ´nuff said.
Vi tok oss ikke tid til gruvebesøk, men måtte jo besøke kirken. Den holdt de på å gjøre flytteklar, så tomten var avsperret, men jeg lot meg ikke stoppe og fikk studert den på nært hold fra alle kanter. Utvendig. Den var låst, dessverre. Et flott byggning som nå skal transporteres 5 km avgårde til et sikkert sted.
Vi forlot byen etter middag og dro til Kautokeino der vi hadde bestilt rom hos Thon. Der fikk vi fiskesuppe, og Kristjan klarte å hisse på seg tre koftekledde samer i vestibylen. De jekket seg ned da
det gikk opp for dem at han var islending.
Fulle av inntrykk og litt svimete etter all kjøringen gikk vil til sengs.

DAG 5 – 25.8 – KAUTOKEINO – KARASJOK
Kautokeino er et lite sted, og annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Vi besøkte selvsagt kirken og kirkegården der alle het Hætta, Gaup, Buljo eller Utsi og mange av gravsteinene var av fuksitt. Nydelig grønnfarge som minnet om nordlys. På Kautokeino museum ble vi gjenforent med Mari og Øystein. Et lite, men fasinerende museum over en norsk kultur som var ny for meg.
Lunsjen spiste vi på Essostasjonen. Reinskav selvsagt, og slett ikke dårlig.

Så dro vi til Juhls sølvsmie på anbefaling fra Elna og Rolf. Det var en av turens absolutte høydare og kan vanskelig beskrives med ord. Da vi kom, hang den 85 år gamle Regine Juhl i et stillas høyt over hodene på oss med pinsett i hånd og jobbet på en kjempemosaikk. Hun kom ned og tok imot oss personlig, hilste på Kristján på islandsk og viste oss rundt i det fantastiske huset som er et kunstverk
både inne og ute. Smykkene var nydelige og Mari og jeg fikk oss hver vår ring. Kristjan og Øystein fikk hver sin ønskeliste. Juhls sølvsmie har butikk på Bryggen i Bergen.
Vi dro videre til Karasjok, tok inn på Scandia og spiste reinhjerte til kvelds.

DAG 6 – 26.8 – KARASJOK – SKIBOTN
via VIDDA – ALTA – KVÆNANGEN – LYNGEN.
En av grunnene til at vi i det hele tatt var i Karasjok var at Kristjan hadde vært der for femten år siden med Patrick Huse og har lengtet tilbake siden. Sametinget var et hus han bare måtte vise meg. Nå viste det seg at akkurat denne dagen var huset stengt. Nedtur!
Jeg gikk på De samiske samlinger og fikk se mye interessant. Da jeg var halvferdig, ringte telefonen. Hermannsen hadde fått kontakt med en ansatt i Samediggi som var villig til å ta i mot oss og vise oss rundt. Opptur!
Det var en vidunderlig vakker bygning med mye fin kunst og en entusiastisk omviser som hadde full oversikt og kunne formidle. Det var en glede for alle. Damen i resepsjonen på De samiske samlinger husket forresten utstillingen til Patrick i 2008. Artig.
Vi hadde en lang kjøring foran oss og kunne ikke drøle og suste videre over vidda, forbi Masi, innom Alta, Kvænangen og Lyngen til Skibotn. Nesten uten å se oss om. Meningen var å komme nærmest mulig Tromsø for å slippe å kjøre så langt på selveste dagen. Kristjáns 70-års dag!
Spleiselag på rommet og til køys. Lyngenalpene fikk bare ligge der og føle seg oversett.

DAG 7 – 27.8 – SKIBOTN – TROMSØ
Den store dagen opprant med bulder og brak. Regnvær, lyn og torden. Vi kom oss på beina likevel og jubilanten fikk flott frokost i restauranten med gaveoverrekkelse men uten taler. Jeg tror han ble litt overveldet. Telefonen hans begynte å ringe og fortsatte utover dagen.
Vi satte oss i bilen og kjørte den lille biten til Tromsø, tok inn hos Thon der de heldigvis hadde paraplyer for det regnet trollkjerringer. Selve festmåltidet var bestilt på Fiskekompaniet. Full middag med spesialvalgte viner og personlig service. På menyen stod det:
Kveite rudo m tomat, harissa og urter
Sei m. smørsaus og løyrom
Klippfisk fra Halvors med dashi og bacon
Kamskjell med sellerirot og hollandaise
Dagens fangst med kantarell og kyllingkraft
Jordbær med hvit sjokolade og krem
Comté med hasselnøtt og eple.
Valgte viner og kaffe.
Vi hadde bord ved vinduet og utsikt over havnen og satt fra 18.30 til 23.30 før vi sjanglet hjem.

DAG 8 – 28.2 – TROMSØ- ANDENES
Dagen derpå var været blitt bedre, vi hadde faktisk uvanlig varmt og flott vær hele vegen bortsett fra akkurat i Tromsø. Nå var vi endelig kommet til havet, takk og pris. Skog og vidde er bra. Hav er enda braere. Nå var vi over i bro- og fergeland med sine fergeruter, fengekøer, ombordkjøringer, ilandkjøringer, sveler og sære fergemenn.
Vi tok en avstikker til Sommarøy med nydelig sandstrand. Jeg forstår godt at folk slo seg ned her steinalderen.
På Senja så vi ikke noen troll, men mange fjell som de kunne ha bodd i.
I Andenes tok vi inn hos Tore hund, en gammel kjenning fra Heimskringla, spiste spleisemiddag på rommet og binget oss.

DAG 9 – 29.8 – ANDENES – HAMARØY
Vi våknet til en strålende sommermorgen og jeg fikk en uforglemmelig morgentur rundt i Andenes med de mest overveldende synsinntrykk. Havet, stranden, havnen, fyret og ikke å forglemme den uovertrufne arkitekturen. Jeg har aldri sett så mange enestående og særpregete og rare hus som i Andenes sentrum. Den rake motsetning til det typiske norske boligfelt der hvert hus er en variasjon over nabohuset. Ikke så her!
Jeg kom hjem til bacon og egg og kaffe og så gikk turen videre sørover.
Det var mye flott å se på fergeturene. Lofotveggen i det fjerne. Hermannsen pekte på et fjell i horisonten og påstod at det var Norges nasjonalfjell. Særlig! Tar han meg for en så lettlurt søring at jeg går på den limpinnen? Det var jo et helt ordinært fjell på avstand. Stetind meg her og Stetind meg der, så godtroende er jeg ikke.
Etterhvert kom vil til Hamarøy. Der tok vi inn på Sentrumsgården hotell, fant en parkeringsplass
etter litt om og men og tok kvelden. Øystein stakk avgårde for å hilse på en slektning og traff en elg på vegen hjem.

DAG 10 – 30.8 – HAMARØY – ESVIKA
På Hamarøy ble det tid til en morgentur opp til Vetten. Nydelig utsikt og nydelig vær. Så dro vi til Hamsundsenteret. Huset ruvet i landskapet uten å virke bøllete. Tegnet av Steven Holl, en kjendisarkitekt fra USA, særegent og vellykket. Det gav en ypperlig ramme rundt utstillingen, utvidet på en vanskelig forklarbar måte bildet av Hamsund og hans forfatterskap.
Vi kjørte videre langs Helgelandskysten som viste seg fra sin aller beste side, tok oss tid til en lunsj hos Søstrene Suse i Fauske, men higet videre for nå nærmet vi oss verdens navle ifølge Øystein. Aka Halsa! Storesøster Inger-Elise hadde invitert oss til å bo hos seg i Esvika i to netter, og vi gledet oss til å møte henne og ta dette tittnevnte stedet i øyesyn. Vi ble møtt av en blid og imøtekommende dame i beste alder som hadde laget fårikål til oss. Her var det husrom og hjerterom i massevis og stor hage med fulle trær av pærer og epler og jeg vet ikke hva. En dame med fortid som nå var klar for å se framover mot en ny tilværelse og holdt på å pakke ned og forlate dette stedet som Torrissenfamilien hadde satt sitt tydelige preg på.

DAG 11 – 31.8 – VERDENS NAVLE
Vi våknet til en lang og hyggelig frokost. Det var ikke vanskelig å komme i snakk med Inger og samtalene ble personlige og givende. En klok dame.
Så var vi klar for biltur og for å la oss overbevise om at vi var kommet til paradis. Øystein tok oss med på rundtur. Vi fikk se hvor han vokste opp og gjorde sine guttestreker, det svære Storglomvatnet med Norges største demning, Glomfjord og det gamle Fykandkraftverket der operasjon Muskedunder fant sted. Et stykke norsk industrihistorie her under Svartisen, et gjenkjennelig type samfunn for folk som bor i Tyssedal i Odda kommune.
Fulle av inntrykk kom vi hjem igjen og ble sittende utover kvelden i hyggelig drøs.
Vi merket at vi hadde vært lenge på hjul, dagene var begynt å gå i surr og vi var kommet til september. Vi var nødt til å revidere reiseplanene og innse at vi ikke kunne få med oss alt denne gangen.

DAG 12 – 1.9 – ESVIKA – NAMSENTUNET.
Etter en god frokost og mange gode ønsker med på ferden satte vi oss i bilene og la i veg for å komme inn på E6 og peise sørover. Været var godt, og det var mye å se, men dette ble først og fremst en transportetappe. Vi kom helt til Namsentunet der vi hadde bestilt overnatting i hytte på det som gav seg ut for å være et unikt setertun i vikingestil. Det lå ved Namsen, den berømte lakseelven, og var dekorert med bilder og troféer og andre bevis på at her hadde mange fått napp. Vi installerte oss og fikk en middag som ikke helt levde opp til forventningene. Men vi ble mette og fikk sove.

DAG 13 – 2.9 – NAMSENTUNET – OTTA
Namsentunet levde ikke helt opp til forventningene, så vi ristet støvet av våre føtter og kjørte videre. Veien svingte av mot Stiklestad, og det gjorde vi også. Det var et møst. Andektig gikk jeg rundt på valen og muséet og planla å finne fram Heimskringla igjen og friske opp kunnskapen. Det ble tid til en is, og været var glimrende.
Noe skummelt hadde begynt å skje med ledebilen … Det kom rare lyder, og det er ikke kjekt å ha når man er på langtur i il. Vi kom oss til Otta og lette etter bilverksted.

DAG 14 – 2.9 – OTTA – BERGEN
På turens siste dag var vi oppe i Otta – bokstavelig talt. Vi våknet til regn og dårlige nyheter. Bilen til Mari måtte på verksted, ingen veg utenom, og de måtte bli igjen en natt til. Shit happens.
Vi kjørte fra dem og tok over Filefjell med et par kirkestopp på vegen. Vi var hjemme i sjutiden om kvelden og var enige om at det hadde vært en fin tur.

Nå har vi en million bilder som må sorteres…..