Lyse øyeblikk

Author Archives: gryek


by

Langfredag

Langfredag er en blodig dag. Dagen for død og fordervelse. Henrettelse. Tortur. Svik. Dagen som viser så tydelig at når mennesker skal løse konflikter, er bruk av vold og overmakt alltid et alternativ. Hvis noen står i vegen for deg, er vold en mulig løsning. Killing is always an option.
Korsfest! Drep! Nuk’em. Bare se rundt deg, les avisen, daglig ser vi eksempler.
Langfredag demonstrerer denne typen problemløsing. Den endelige løsning. Jesus skaper uro og problemer, blir dømt til døden og henrettet. Ferdig med han!

Sånn gikk det ikke. I dag, 2000 år senere, fortsetter denne forbryteren å skape uro og prege menneskers og menneskehetens historie og hverdag.
Hva gikk galt? Hvorfor ble han ikke begravd og glemt som andre ekstremister og oppviglere?

Etter henrettelsen rådde det full forvirring blant vennene hans. Så begynte et rykte å spre seg om at han var blitt sett i live! At han gikk rundt og viste seg, spiste fisk og snakket med folk. Myndighetene reagerte med å bestikke vitnene til å lyge eller holde munn. Disiplene reagerte med vantro.
Etterhvert fikk de møte den korsfestede og oppstandne, og han gav dem en forklaring der han viste til skriftene og profetiene og påstod seg å være oppfyllelsen av dem. Han gav vennene sine et oppdrag og et fremtidsperspektiv, og lovet å sende dem en hjelper som skulle være med dem alle dager, helt til verdens ende. De fikk et helt nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
To tusen år seinere feirer vi denne oppstandelsen. Vi som har møtt den korsfestede og oppstandne, som har fått et nytt tidsperspektiv, en ny virkelighetsforståelse, en ny mening med livet.
Denne dagen ble alle ting nye. Det er all grunn til å starte en ny tidsregning; før og etter påsken og oppstandelsen.
Volden på langfredag gav ikke ønsket resultat. Det finnes sterkere krefter enn død og fordervelse.
Den endelige løsningen er funnet.


by

Jamsides nedslag

VM i Trondheim er over. Drama hele vegen, både i og utenfor løypene. Litt rusk i maskineriet i hoppleiren, så det ut til; flere diskvalifikasjoner og kryptiske uttalelser, men i det store og hele en opptur for Norge og Skiforbundet og Trondheim.
Helt fram til mesterskapets siste dag. Da detonerte bomben!
Gjennom en gløtt i forhenget ble det norske støttemannskapet snikfilmet der de satt lutet over symaskinene i nattens mulm og mørke. Tatt på fersken med nålen i hånd. Avsløringen kunne ikke vært bedre iscenesatt av Tarantino.
Nordmenn fikk kollektivt hakeslepp.
Trump og tredje verdenskrig raste ned til andreplass i nyhetsbildet.
Og hopperne som hadde gjort det så bra! Og nettopp gjort nye sponsoravtaler!

les mer


by

Pikant kylling

Brun kyllingbryst i smør og legg i ildfast form.
Smelt smør i pannen og la hvitløk i massevis godgjøre seg i det en stund.
Skjær i småbiter en pepperost og smelt i pannen, tilsett fløte og rød pesto og bland godt. Sausen kan eventuelt smakssettes med soyasaus, tabasco el.l.
Hell over kyllingbrystene og inn i ovnen på 175°C i 40 minutter eller til kyllingen er gjennomkokt.

Denne er god. Kyllingen kan erstattes med fisk, men da må koketiden reduseres kraftig. Da er det kanskje like greit å gjøre retten ferdig i pannen … come to think of it.


by

Dennis McDougal: Dylan. The biography

Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk. Mannen er jo geniforklart i alle verdensdeler og dekorert med all verdens priser og medaljer.
Jeg leste boken, en murstein av en bok, en lang liste over navn på personer og konserter. Antakelig et oppkomme for dylanologer. “Den ultimate biografien av ikonet.”
Jeg ble ikke revet med. Det var uinteressant for meg. Jeg ser ikke storheten i tekstene hans. The Times they are a-changin´. Well dah …. Det kan jeg si meg selv.
Det er vel så mye visdom i ordene til Karr: The more things change, the more they stay the same.
Tenker vel jeg. Dylan er ikke min tekopp. Ikke på listen over mennesker jeg gjerne skulle møtt.


by

Hellaskoðun

þegar þú tekur kristna trú færðu eilífðarverkefni. Að berjast gegn syndinni í öllum sínum myndum, að verða betri manneskja, að vaxa í vísku og trú. Ekkert smámál.

“Synd” er orð sem ekki er beinlínis í tísku nú til dags. Það hefur fengið á sig svo margar og óljósar merkingar að það er nánast ónothæft í umræðunni. Vinir mínir verða vandræðalegir eða hneykslaðir ef ég segist vera í syndabaráttu, en sperra hins vegar eyrun ef ég segist hafa fundið frábæra leið til sjálfsræktunnar, hraðbraut til aukins þroska og innsæis. Það hljómar nútímalegra og áhugaverðara. Meira svona 21.aldar.
En í raun er ég að tala um sama hlutinn. 

les mer


by

Kylling fra Goa

Indisk mat er og blir min yndlings. Denne har jeg sakset fra Nanna Rögnvaldsdóttir.
Lag krydderblanding i en morter eller blender. Jeg foreslår fenikkelfrø, korianderfrø, hel pepper, turmerik, cumin, chilifrø. Frøene kan godt ristet lett på en panne først, det vekker smaken. Brunt sukker, raspet ingefær og presset hvitløk blandes i.
Skjær opp og myk løk i gryten. Tilsett krydderblandingen og la det hele kose seg over middels varme til hele kjøkkenet dufter. Tilsett kylling i passende biter, lårkjøtt uten bein og skinn er ideelt. Bland det hele godt og la kyllingen få litt farge. Hell over en boks kokosmelk og rør godt.
Putres til kyllingen er gjennomkokt. Kast uti en neve eller tre av spinat noen minutter før slutt.
Kokt ris og naan.


by

Fylt laks

Jeg har mistet litt smaken på laks det siste tiåret.
Lakseoppdrett er problematisk på så mange måter, synes jeg, og oppdrettlaks er av veldig ujevn kvalitet også. Men av og til …. denne er i alle fall ikke så verst:
Velg en laksefilét av jevn tykkelse og legg med skinnet ned i en ildfast form.
Skjær et dypt kutt på langs, hele vegen.
Nedi det skal det grønn pesto og mascarpone i massevis. Salt og pepper og ev. annet krydder på fisken og inn i ovnen på 200°C til fisken er gjennomstekt og osten smeltet.


by

Lamme kjøttkaker

(Jeg er med i AMO, foreningen Astronomer Mot Orddeling).
Bland kjøttdeig av lam (som er mye saftigere og smakfullere enn av storfe) med egg, mandel- eller kokosmel, revet løk og hvitløk, salt, pepper, cumin. Timian, persille og andre ting går også bra.
Stek.
Jeg pleier å steke i stekeovnen for jeg gidder ikke å stå i osen og flippe kjøttkaker.
Disse er keto-vennlige som det heter og vel så gode kalde som varme.


by

Tomatsuppe

Jeg har aldri vært noen tomatsuppe-fan, men denne liker jeg.
Myk løk og hvitløk i olje.
Hvis du vil, kan du lage en variant med paprika og basilikum, og da tilsetter du her finsakset basilikun og et glass med grillet paprika i olje.
Et par bokser med hermetiske tomater må uti, og gjerne litt tomatkraft også. Friske tomater er et alternativ hvis du har masse av dem, og godt modne. Vatn uti, til du har passe mye og passe kraftig smak. Her kan du eventuelt gripe en tryllestav og mose hele greien.
Salt, pepper, ev cayennepepper. Kokes på svak varme en stund.
Fløte uti til slutt – så mye du har råd til, tenker jeg.
Nybakt foccacia og málið dautt.


by

Indriðason, Arnaldur: Ferðalok

Jeg fikk denne som en ekstra julegave fra Kristján. Årets Arnaldur. Den var lettlest og velskrevet og veldig, veldig islandsk. Hovedpersonen er selveste Jónas Hallgrímsson. Handlingen starter med at han ramler ned trappen og brekker beinet og ender med at han dør på operasjonsbordet klar for amputasjon.
Flere av hans samtidige i København kommer innom på sykebesøk, og vi er flue på veggen og lytter til deres samtaler om kunst og diktning, Islands framtid og selvstendighet, fester og reiser og felles kjente. Et interessant og intimt portrett av Jónas.
På kjøpet får vi selvfølgelig et mordmysterium – det er jo Arnaldur, tross alt.
En ung sauegjeter fra Jónas hjemtrakter forsvant under mistenkelige omstendigheter femten år tidligere, og Jónas blir hjemsøkt av hendelsen der han ligger for døden. Vi får vite hvem som gjorde det, og den unge gjeteren får siste ordet i boken.
Beskrivelsen av personene og livet på den islandske landsbygden på 1900-tallet er gripende og virkelighetsnær, i hvertfall nær den virkeligheten som jeg forestiller meg.
Fattigdom og kamp for livet og selvrespekt.


by

På lang(s)tur

Bilturen 2024 var lang, nesten 5000 km i tobils kolonnekjøring, Mari og Øystein i ledebilen, Kristjan og jeg på hjul. Norge på langs Bergen- Karasjok- Bergen. Det brukte vi 14 dager på.

DAG 1 – 21.8 – BERGEN-OPPDAL
Første stopp var Lærdal. Mari og de hadde ikke vært i Lærdal sentrum før, så det var på tide. Der ble det lunsj og handling av delikatesser, hjemmerøykt laks og røykt hval til fremtidig bruk. Vi hadde hver vår store kjølebag i baksetet som vi fylte opp med allslags underveis. Dette var fire gourmeter på tur, må vite.
Vi kjørte videre over Årdal og Sognefjell i kjempevær. Nydelig utsikt til Hurrungane og fjell og fjord alle vegne. Det bugnet av rognebær langs vegen, jeg har aldri sett maken! De hang ikke høyt i år – trærne formelig slepte greinene etter seg!
Vi rasket oss forbi Turtagrø, klok av tidligere skade, men tok oss god tid i den nydelige Bøverdalen. Via middag i Lom kom vi til Oppdal. Der har de skifer og skitrekk. Vi tok inn på Oppdal turisthotell og ble møtt av en moskusokse i resepsjonen. Utstoppet. Hele hotellet var faktisk fullt av ville dyr.
Før vi dro videre dagen etter fikk jeg handlet meg en fleecegenser med tanke på at vi skulle godt over polarsirkelen.

DAG 2 – 22.8 – OPPDAL-FIPLINGDAL
Så var vi i Trøndelag.
Det var som en reise gjennom Heimskringla. Jeg har nettopp funnet fram til den på Storytel, som lydbok, lest av Arnar Jonsson, Islands svar på Toralv Maurstad, uten sammenlikning forøvrig. Det er årtier siden jeg sist leste den, og gjensynet med Olav den hellige, Tryggvason, Ladejarlene og Tambarskjelve var gledelig. Snorre var en storveies forteller!
Nå er jeg for første gang i Trøndelag, midt i sagaland der alle stedsnavn vekker assosiasjoner. Vegskiltene peker mot Stiklestad.
Vår tids trøndske helter er stort sett skiløpere, har jeg forstått. Bak hver busk er det blitt unfanget en skiløper. Om skisportens vugge stod i Morgedal så må skisportens barnehage ligge i Trøndelag.
Mange flate jorder å krige eller gå på ski på, men for en vestlending ble landskapet litt ensformig etterhvert, No offence! Vakkert, men ensformig.
Stjørdal overrasket oss med Daba artkafé. Den fant vi på TripAdvisor, en nyttig reiseguide, og der fikk vi kjempegod mat i inspirerende lokaler. En skikkelig Stjørdals-Blink. Anbefales!
Fra Trøndelag kom vi over i Nordland, gjennom Nordlandsporten. Den gav meg hakeslepp og et lite fniseanfall.
Vi tok av fra E6 og begav oss ut på Villmarksveien. Oppover Fiplingdalen med kurs østover mot Sverige.
I Fiplingdal hadde Øystein slekt og barndomsminner og hadde bestilt overnatting til oss hos Siri og Tor på Strandli gård. Et godt valg! I en gammel tømmerstue med tjukke vegger, blondegardiner og rautende kyr utenfor sov vi som steiner. Kjølebaggene var fulle av snadder til kvelds, og vi etterfyllte med produkter fra gårdens ysteri. Kuene utenfor vinduet gikk nemlig ikke rundt på måfå! Bæråscammen var smakfull.

les mer


by

Caroline Graham: The Midsomer Murder Mysteries

Jeg kan ikke hjelpe for det.
Jeg er anglofil og faller for hver eneste britiske krimforfatter jeg kommer borti, særlig hvis handlingen foregår i idylliske landsbyer med gamle pøbber overgrodde av eføy, steinkirker med utette tak, foreninger om alt fra hagestell og lokalhistorie til kirkeklokkeringing og ysting og andedam og smijernspumpe i parken i sentrum. Agatha Christie svever over vannene …

les mer


by

Idealtid

Ta bort resultattavlene fra barnekamper? Hva handler det om?
Vi spilte fotball borte på marken fra vi var en neve små, og vi talte målene. Vi hadde ikke klokke, så det ble gjerne førstemann til 5 som vant. Eller 10 alt etter hvor god målvakten var. Hvis det var Ludden holdt det med 5. Han var god til å slenge seg.
Vi spilte håndball, slåball, fotball og kanonball. Vitsen var å ha det gøy, men det var jo greit å vinne av og til, i alle fall ikke å tape hele tiden.

les mer


by

Kosher komfyr

Jeg har fått ny komfyr. Kjøleskap også, forresten, men det er en annen historie.
Ny komfyr er ikke noe å skrive hjem om, sier du kanskje, men hvis du visste hvor lenge vi hadde hatt den gamle ville du forstå hvorfor jeg skriver likevel. Vi bytter ikke ut bare for å bytte ut her i gården. Ungene mine har seg imellom begynt å kalle barndomshjemmet sitt for “tidsboblen” – The time capsule – stedet der ingenting endrer seg. Noe er det i det. Jeg foretrekker å snakke om mitt hjem som “retro”.
Jeg er vokst opp på et sted og i en tid der man ikke kastet. Alt hadde verdi. Julepapir, knapper, plastposer og hyssing, alt ble tatt vare på til seinere bruk. Finkjolen gikk etterhvert over til hverdagskjole, til arbeidskjole til malingsantrekk for så å bli klippet opp og ende sine dager som dukkekjole, pussefille eller underlag i kattesengen. Eventuelt fillerye. Mitt første skrivebord da jeg fikk eget rom, var snekret av en gammel dør som ikke var i bruk lenger. Bruk-og-kast mentaliteten var ikke funnet opp enda. Gjenbruk var heller ikke et begrep, det var bare noe man gjorde.

les mer


by

Verden rundt meg

Jeg hørte på morgenandakten her en fredag, dvs. om fredagen sender de ikke andakt, de sender noe som de kaller Ord for dagen. Det er ikke andakter i vanlig forstand, de mangler den uttrykte kristne innfallsvinkelen, men det er enkle og ofte kloke ord som skaper ettertanke og sender deg ut i dagen med åpne øyne, og det er vel uansett vitsen med en andakt.
I dag var det en kar som fortalte om et kafébesøk. En nokså banal fortelling med et enkelt, nesten banalt språk. Like hverdagslig som et dikt av Olav Hauge. Ikke noe spesielt.
Likevel sitter jeg her og skriver om det, for de banale ordene gjorde et inntrykk som ikke kan forbigås i stillhet. Jeg sitter også på kafé. Faktisk.

les mer


by

Oppdrift

Kan du huske hvordan du lærte å svømme?
Jeg var i femårsalderen, og lærte det i sommerferien. På en strand. Det var ikke så mange svømmebasseng den gangen.
Det var et svømmekurs, og jeg var etterpåmeldt. Møtte ikke opp før til andre eller tredje time og kom litt på etterskudd i utgangspunktet. Kom skeivt ut …
Vi begynte, jeg tuller ikke, med tørrtrening. Den første timen lå vi på magen i sanden og gjorde svømmetak. I ettertid er det helt koko å tenke på. Du kan ikke tørrtrene på å svømme! Du må uti!
Har du sett folk som er nybegynnere i svømming? Du kan spotte dem på lang avstand. Med dødsangst i blikket og stiv nakke plasker de panisk rundt med bein og armer i frykt for å gå under. Jeg husker det selv. Jeg gikk aldri lenger ut enn jeg kunne stå, og øvde meg på å svømme innover igjen. Gå ut – svømme inn. Etterhvert lærte jeg å stole på oppdriften, og forsto at jeg ikke trengte å mase og kave for å holde meg flytende. Oppdriften bar meg. Jeg kunne stole på den. Jeg trengte ikke, kunne ikke, holde meg flytende ved egen hjelp. Kavingen gjorde saken bare verre.

Litt som i kristenlivet. Du trenger ikke å kave rundt og kjempe for å holde hodet over vann. Guds nåde er oppdriften, du kan stole på at den holder deg oppe, du kan hvile i den. Du er i ditt rette element, der du hører til. Som fisken i vannet.


by

Ikke sant, vel?

– Hva er sannhet? spurte Pontius. Og det kan man jo spørre seg!
Mannen som fikk spørsmålet, sa ved en annen anledning: -Jeg er sannheten! Ikke: -Jeg snakker sant, men -Jeg er sannheten. Kan sannheten være en person?

– Hva er sannhet? spør jeg meg også.
Sannhet er ikke det samme som fakta, og fakta er ikke det samme som sannhet. Det råder en viss forvirring rundt det i noen kretser, har jeg inntrykk av. Noen har problemer med å skille mellom fakta og sannhet. Lar enhver sannhet seg naturvitenskapelig bevise? Kan fakta lyve?
Jeg blir stundom litt oppgitt når jeg møter folk som påstår at det ikke kan eksistere noen Gud fordi verken kjemikere, fysikere, matematikere, kosmologer, biologer, psykologer, astrofysikere, arkeologer eller genetikkere har lagt fram bevis for det.
Ingenting kan eksistere som ikke er målbart med et fysisk apparat, mener de antakelig.

Naturvitenskapen er fantastisk og vitner om skaperens ordenssans og menneskets vitebegjær, oppfinnsomhet og evne til å legge sammen to og to. Den utforsker en del av vår virkelighet: naturen.
Virkeligheten har flere dimensjoner, og ikke alle er begrenset av eller lar seg forklare utfra naturlovene. Den som ikke ser det, går rundt med skylapper og en altfor snever synsvinkel. Jakten på sannhet begrenser seg ikke til jakten på fakta.

les mer


by

Jeg sier takk.

På kjøkkenet mitt henger det en klokke som tikker, på samme måte som veggurene i gamle dager, den typen som hadde pendel og måtte trekkes opp, du vet. Når det er stille i huset, kan du høre den godt, tikk takk!
Denne har ikke pendel, den er av nyere modell og har fasong som Island. Ögrum skorið. Hver fjord og hvert nes er sirlig siselert. Tiden går, og viserne forflytter seg i takt med den langs kysten. Begge viserne mot Seyðisfjörður = kvart over tre. Begge viserne mot Stykkishólm = kvart på ni. Midnatt = begge viserne mot Grimsey.
(Koden for flyplassen på Grimsey, forresten, er GRY. Apropos ingenting… )

Men det var den klokkelyden, den tikkingen. Den gir meg nostalgiske frysninger.
I stuen til mormor kunne vi sitte og høre tiden gå. Taktfast. Tikk-takk. Og når det nærmet seg hel eller halv, kunne du høre den gamle klokken trekke pusten og gjøre seg klar til å slå. Det er noe som heter bestefarsklokke, dette må ha vært en bestemorsklokke.
Dagens batteridrevne digitale har ikke samme sjarmen, spør du meg.
Tiden var mer håndgripelig da.
Det hemmelige skattejaktsporet i Finn Havrevolds “Marens lille ugle” : “Jeg sier takk” ville blitt vrient for dagens barn å oppfatte. De som ikke har hørt at klokker sier tikk.
Og takk.


by

Tidssone

Tidssoner er rare greier.
Et menneskelig påfunn for å temme tiden, gjøre den lettere å forholde seg til.
I sommer var vi på tur med Mari og Øystein. I Jokkmokk skilte vi lag, vi dro til Kiruna og de dro til Enare, og plutselig var vi i hver vår tidssone!
Etter ferien reiste vi hjem med fly BGO-KEF. Flyet tok av kl. 15:25 og landet kl. 15:35. Det var så vidt det rakk å ta av før det skulle lande! Tidssone + sommertid = 2 timers forskjell.
Det er nyttig å ha både tidssoner og skuddår og klokketimer. Det gjør livet enklere, men ikke glem at det er en fantasi, en illusjon. Tiden lar seg ikke temme, den er utenfor vår kontroll uansett hvor mange klokker vi har.
Det store filosofiske spørsmålet: Hva er tid? Eksisterer den i det hele tatt? forblir ubesvart.

Jeg opplever at livet mitt har endret tidssone i løpet av sommeren. Jeg er kommet inn i sonen der jeg plutselig er gift med en 70-åring!
Den så jeg ikke komme! Selv om jeg kan telle og vet at han ble født i 1954, midt i forrige århundre, kom det som et sjokk på meg!
I dag snakker folk om at 70 er de nye 60. I Sverige sier de t.o.m. at 70 er de nye 50.
De lurer ikke meg!
70 er 70! Er og blir 70. Deal with it!

les mer