Lyse øyeblikk


Den som har ører…

Bønn er ikke en menneskeoppfinnelse. Det er ikke en metode som mennesket har funnet på for å prøve å påkalle oppmerksomheten til guddommen, be om hjelp og legge fram gode forslag til høring, i håp om positiv respons.
Bønn er noe Gud har funnet på.
Hvis du merker en tanke om, et behov for, en nysgjerrighet på bønn er det den Hellige Ånd som nipper borti deg for å påkalle DIN oppmerksomhet. Det er et tegn på at Gud vil snakke med DEG.

Alt godt kommer ovenfra, er det ikke noe som heter det?
Initiativet til bønn kommer fra Gud. Han vil snakke med deg. Uansett hvor og når du befinner deg i bønn; i et nødskrik i havsnød, i desperasjon ved en sykeseng, i en bordbønn, på sengekanten med barnebarnet eller som deltaker i kirkebønnen en søndag, er det Gud som har kalt deg dit, og du kan være sikker på at Han sitter ved siden av deg der og da.
Det klassiske spørsmålet: Hører Gud bønner? blir derfor helt tullete!
Hører Gud bønnen din? Dah! Det var Han som satte den i gang!
Spørsmålet er vel heller: Hører DU bønner?
Er du en lytter i samtalen, eller er du en av dem som snakker i ett kjør om seg og sine og aldri lar den andre parten slippe til?
Bønnen er funnet opp av Gud. Hvis du plutselig befinner deg i bønn er det fordi Gud vil snakke med deg. En fantastisk anledning til å få snakket ut om alle ting, og til å få gode råd og innspill fra en som har den fulle oversikten.
Ingen grunn til å lure på om Gud hører bønner. Tenk heller etter om du selv hører bønner, eller om du bare maser hele tiden!

Dan Rather haddet et intervju med Moder Teresa en gang.
Han spurte: Du sier at du ber hele tiden. Hva sier du til Gud?
Hun svarte: Jeg sier ingenting. Jeg lytter.
En litt perpleks Rather spurte: Javel, og hva sier Gud til deg?
Han sier ingenting. Han lytter.

Sånn er det med den saken.


En omvendt verden

Jeg er kristen, “personlig kristen” som noen kaller det.
I motsetning til hva, spør jeg. “Upersonlig kristen”?
Det betyr at jeg har et radikalt annerledes verdensbilde og virkelighetsoppfatning enn de som ikke er det. Jeg tror på en virkelighet utenfor, eller i grenseland av, min fatte- og sanseevne.

les mer


Bach var ingen idiot

J. S. Bach var et geni. Kan vi være enige om det?
Det må han ha vært.
Han levde et dramatisk liv, mistet foreldrene sine tidlig, flyttet ofte, hadde mange krevende jobber og konflikter med arbeidsgivere og kolleger, fikk tjue barn i to ekteskap og mistet ti av dem i ung alder. Han må ha visst litt om livet.

les mer


Takkeland

Jeg hører hjemme i Takkeland. Det er et godt land å bo i.
Takknemlighet tar knekken på så mange problemer og dumme ting; som f.eks. bitterhet, misunnelse, sjalusi, selvmedlidenhet og forurettethet. Og det er følelser jeg helst vil klare meg uten.

les mer


En grønn knapp – virre virre vapp

Jeg var på butikken og kjøpte meg en liter melk her om dagen. På vei ut ble jeg stoppet av en automat som spurte meg hvordan opplevelsen hadde vært. Handleopplevelsen.
Hvis det hadde føltes bra å kjøpe melken kunne jeg trykke på en grønn tast. Hvis det hadde vært en nedtur, kunne jeg trykke på en rød.

les mer


Gal hane

Det bor en hane borti gaten her. Den galer døgnet rundt.
Midt på natten holder den på som var det liv om å gjøre.
Det var ikke sånn vi lærte på skolen at haner oppførte seg!

les mer


Se opp!

Det er faste. En opplagt anledning for kristne som meg til å reflektere med enda større flid over livets og troens store spørsmål. Det er sjelden bortkastet tid.
I adventstiden ser vi fram mot og prøver å forberede oss på inkarnasjonens magnum mysterium – at Gud blir menneske. Mindblowing.

les mer


Frihet fra å velge.

Frihet er bra å ha. I alle land til alle tider er frihet et positivt ord, tett forbundet med ordet fred. Det finnes land og byer som har frihet/libertas med i navnet sitt. Frihet er noe mennesker gjennom historien har vært villige til å ofre sine egne og andres liv for å oppnå.

les mer


Arnaldur Indriðason

Íslands mest leste forfatter, visst.
Han skriver godt. Godt språk, god progresjon, fasinerende personligheter, stor skildringsevne, virkelighetsnært miljø – selv om plottene kan være litt over-the-top. Veldig proff. Han er historiker av fag, og det merkes. Grundig forarbeid og detaljerte tidsbilder.
Krimbøkene om Erlendur, Islands svar på Wallander, er han mest kjent for.

#1 – Einvígið – sjakk.
Erlendur introdusert. Han kommer riktignok ikke med før på siste side i boken. Foregår under sjakkVM mellom Fischer og Spassky í Reykjavík 1972. Kald krig, spionasje, avhopping og storpolitikk. Agenter med solbriller og ørepropper og svarte biler med mørke vinduer.

#2 – Reykjavíkurnætur – uteliggere.
Erlendur er nybegynner og uten tvil en særing i utgangspunktet. Skildrer Reykjavik bak kulissene så det grøsser. Hovedpersonene er uteliggere. Ikke så mange bøker jeg har lest som handler om uteliggere, come to think of it …

#3 – Kamp Knox – NATO-basen.
Bláa lónið er komið til sögunnar. Forholdet Island-NATO basen på Keflavik er bakteppet. Gjensidig mistro, men også liaisoner. Og derav stoff til en hel bok.

#4 – Synir duftsins – farmasøytisk industri og kloning.
Forskning på mennesker, overgrep mot barn og mental sykdom. Elendighet, samvittighetsløshet og masse penger m.a.o.

#5 – Dauðarósir – kvotesystemet.
Korrupsjon, hallikvirksomhet og utpressing. Hovedpersonene er som vanlig mennesker i absolutt forfall.

#6 – Mýrin – arvesynden.
Genetikk, deCODE, voldtekt og overgrep mot kvinner. Understreker viktigheten av å bygge sitt hus på fjell. Ikke i myr.

#7 – Grafarþögn – familievold
En aldeles grusom skildring av det som visst kalles “vold i nære relasjoner”. Nesten ikke til å holde ut å lese. En gammel sak som blir gravd frem, bokstavelig talt. Røtter i okkupasjonen under WWII.

#8 – Röddin – barnestjerne
Foregår på et hotel, et slags closed-room setup. Barndom og oppvekstvilkår er hovedtema, og vi får vite litt mer om Erlends barndom og oppvekst i samme slengen. En julenisse med buksen nede blir funnet knivstukket i en bod i kjelleren i Reykjaviks nest største hotell et par dager før jul.

#9 – Kleifarvatn – gufs fra den kalde krigen
Vatnet synker i Kleifarvatn og et lik, bundet fast til en gammel russisk radiotelegraf, kommer til syne. For mange, mange år siden reiste islandske studenter til Russland og DDR for å studere i sine forjettet land. De fleste kom desillusjonerte hjem igjen, med brutte drømmer og farlige hemmeligheter.

#10 – Vetrarborgin – Nådeløs fremmedfrykt
En liten gutt med innvandrerbakgrunn blir funnet død utenfor blokken sin, med kinnet frosset fast til jorden. Hjerteskjærende likegyldighet, nådeløshet, dumhet og feighet. Rasisme og fraværende foreldre.

#11 – Harðskafi – Selvmord på Þingvellir
I en hytte ved Þingvallavatn har en ung kvinne begått et nøye planlagt selvmord. Ser det ut til …..

#12 – Myrká – Voldtektsdop
En ung kvinne våkner naken i en fremmed seng etter en natt på byen, uten å huske noenting. I rommet ved siden av ligger en mann med lommene fulle og rohypnol og overskåret halspulsåre.


Jeg har ikke ord!

Det kan ikke være bare bare å være sportskommentator. Å skulle, midt i kampens hete, formidle både opplysninger, stemninger og handlingsforløp, analysere og prognosene på direkten.
Én fotballkamp er den annen lik – unnskyld at jeg sier det. Har du sett ett hopprenn, har du sett dem alle. Egentlig. Å finne på nye uttrykksmåter er ikke lett.

les mer


Sostenuto

I mine unge år pugget jeg italienske musikkuttrykk, både på musikkskolen og på gymnaset der jeg gikk musikklinjen, faktisk. Jeg pugget dem for å få veiledning om hvordan jeg skulle framføre musikken. Musikkens leveregler.

les mer


Alt står i Guds faderhånd

Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør hans Ånd,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Visse på at arv og lønn
har vi med Guds egen Sønn,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Felles om hans liv og fred,
lys og kraft og herlighet,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Grundtvik 1856


Pust i bakken

Vi er på Tenerife i januar. Det er alltid godt vær. Som flotte norske sommerdager. Ruskevær og hålke er altså ingen unnskyldning for ikke å gå morgentur. Vi bor i El Tanque alto, 630moh, Øvre El Tanque. Nedre del av byen, El Tanque bajo, ligger 519moh. Det er med andre ord bratt her.
Fra altanen har vi utsikt rett ut over havet 600 meter under oss. Bak oss kneiser El Teide med sine 3715 meter. Spanias høyeste fjell.
Men tilbake til morgenturen.

les mer