Det bor en hane borti gaten her. Den galer døgnet rundt.
Midt på natten holder den på som var det liv om å gjøre.
Det var ikke sånn vi lærte på skolen at haner oppførte seg!

Haner sov om natten, som skikkelige folk, men våknet først av alle og begynte å gale ved soloppgang, derav ord og uttrykk som “morgenhane”, “ved første hanegal” o.l.
Hanens jobb, ved siden av pliktene i hønsehuset, var å gale. Om morgenen.
Den fortsatte kanskje utover dagen, men om natten holdt den fred. Haner var noe folk brukte i gamle dager, før vekkerklokkenes tid.

Sånn er det ikke her! Enten er alle kanarihanene annerledes og har en egen døgnrytme, eller denne spesifikke hanen har en galefeil eller en eller annen form for demens. Eller så ble vi regelrett feilinformert på barneskolen…..
Kanskje stemmer det ikke at haner holder fred om natten! Kanskje hadde frøken ikke peiling på fjærkre i det hele tatt!
Hvis dette viser seg å ikke holde stikk, hvilke andre innarbeidede vrangforestillinger og fordommer fra barneskoledagene går jeg fortsatt intetanende rundt med?

Jeg føler at jeg blir usikker nå… Det går utover nattesøvnen.
Men den er jo allerede spolert av den forbaskede hanen – så det gjør vel ikke så mye.

I kirken her fant jeg et minnesmerke om verdens mest berømte hane. Den gol også, minst tre ganger. Men det er en helt annen hane og en helt annen historie.