Jeg er kristen, “personlig kristen” som noen kaller det.
I motsetning til hva, spør jeg. “Upersonlig kristen”?
Det betyr at jeg har et radikalt annerledes verdensbilde og virkelighetsoppfatning enn de som ikke er det. Jeg tror på en virkelighet utenfor, eller i grenseland av, min fatte- og sanseevne.

Å bli kristen betyr at hele selvbildet og verdensbildet blir omkalfatret. Det som før var stort og viktig kan bli bagateller, det som før var lite og vagt kan bli hovedsak.
Omtrent som når man før i tiden framkalte analoge fotografier. Først fikk du en negativ. Det kunne være vanskelig å skimte hva som foregikk på bildet, for det som var lyst i virkeligheten var mørkt på negativene og omvendt. Du måtte gjette deg til hva bildet skulle forestille. Så fikk du det kopiert over på papir og virkeligheten trådte frem slik den var. Det lyse ble mørkt og det mørke viste seg å være lyst. Du fikk se det rette bildet – en omvendt virkelighet.

Kristne snakker noen ganger om å bli omvendt, og det er ikke noen dum måte å si det på. Verden ser plutselig helt annerledes ut!