Sånn så Kleppe skole ut like før jeg begynte der i 1963. Skolen var min arbeidsplass i sju år, midtpunkt for all slags aktiviteter i bygden og et samlingssted ved store anledninger. Mine foreldre hadde hele sitt yrkesaktive liv der. Jeg vikarierte der også, faktisk, et par ganger i studieårene.
Gamleskolen midt på bildet stod ennå da jeg begynte på skolen. En gang hadde den vært nyeskolen og var et gedigent bygg egentlig. Den ville vel neppe levd opp til dagens brann- og sikkerhetsregler og ble etterhvert revet, men der startet min skolegang.
I første etasje var det sløyd- og håndarbeidssaler.
Sløydsalen var for guttene. Jeg lærte aldri å slå i en rett spiker. Det var ikke noe for jenter. Inne på sløydsalen var det alltid deilig duft av sagflis og lim og gjennom døren kunne vi høre underlige lyder. Snekkerlyder.
Vi hadde håndarbeid med fru Skei Pedersen og der var det ikke mye slinger i valsen. Det var skikkelige greier. Vi lærte nyttige ting; å behandle nål og tråd og saks og symaskin, ta mønster og ikke minst: tråkle. Alle sømmer måtte tråkles med en egen type tråkletråd som røk hele tiden. Jeg ville helst bare sy alle sømmene direkte på maskin men nei! Tråkle først. Jeg har en mistanke om at den tråklingen mest var for å holde oss i ånde mens vi ventet på at maskinen skulle bli ledig.
Når vi så hadde brukt maskinen, måtte vi plukke tråklesømmen vekk igjen. Da satt den bommende fast under maskinsømmen og det var et svare strev å få den vekk. Vi brukte enda lenger tid på å av-tråkle enn på selve tråklingen!
Men som sagt, det var ordentlig undervisning. 
Vi sydde baby-doll. Det var et in-plagg på 60-tallet. Et soveantrekk med kort bukse og ermeløs overdel. Jeg fikk tildelt et småblomstret crepestoff og plenty av det. Nok til at, da jeg senere fikk barn selv kunne jeg sprette det opp og ha rikelig til babysengetøy. Det egnet seg ypperlig til det.
Jeg husker også at jeg som 13-åring under fru Skei Pedersens våkne blikk sydde meg en skjorte med isatte ermer, mansjetter med knapper, krage, knappestolpe og slips. Det tviler jeg på at jeg ville ha fått til i dag!
Den var grønnaktig – litt borti oliven – og ensfarget. Slipset var løst og hadde samme bunnfarge med noen kruseduller på i en litt mørkere farge. Jeg er imponert når jeg tenker tilbake. Lurer på hvor den ble av. Skulle ikke forundre meg om jeg sydde den også om til ungene. Vi lærte å bruke det som var brukelig.
Vi hadde håndarbeid på realskolen også. Der sydde jeg meg blå battlejakke med glidelås, linning, krage og lommer. Og hvitt miniskjørt med linning, legg og isatte lommer. Utrolig! Jeg tror til og med at jeg gikk med det noen ganger.
Vi hadde skolekjøkken også, ikke å forglemme. På alvor.
Vi stilte med hvite forklær og skaut og arbeidsbok som vi noterte alle oppskriftene i.
Vi jobbet i grupper på fire. Eneren laget middag, toeren bakte og treeren og fireren hadde traurige jobber som å vaske, stryke og rydde. Det gikk på omgang. Til slutt satt gruppene ved hvert sitt bord og spiste maten. Det var skikkelige greier med skikkelige råstoffer. Nå kan jeg ikke huske om dette bare var for jentene. Det skulle ikke forundre meg, men jeg kan faktisk ikke huske det.
Jeg lærte mye nyttig i håndarbeid og husstell.
Hvis jeg hadde vært litt sterkere i rommålslære hadde jeg kanskje ikke gjort den feilen som jeg gjorde første gang jeg (og Eli Marit) skulle prøve oss på hjemmebakst. Med skolekjøkkenarbeidsboken oppslått på “korintkake” rørte vi frimodig ut i deigen 500 g margarin istedenenfor 50 g.
Er det ikke i Bibelen ting flyter i smør og honning? Eller var det melk og honning?
Vel – jeg vet hvordan det ser ut når ting flyter i margarin!
Vi drev med litt av hvert som ville vært forbudt i dag …
Vi sang bordvers før vi spiste nistematen. Vi sang salme og sa fram Velsignelsen stående ved pulten før vi gikk hjem. Uten å ta skade av det, vil jeg påstå.
Og vi hadde skolesparing! Askøybanken hadde en liten filial i klasserommet.
Husker jeg feil?
