Jeg, som så mange andre, har lest boken The life-changing Magic of not Giving a F**k av Sarah Knight. I reklamen står det bl.a. “The bestselling book everyone is talking about, revealing the surprising art of caring less and getting more.“
Caring less – getting more.

Det høres veldig ukristelig ut….
Gi blaffen, drite i, slutte å bry seg – karre til seg, mele egen kake, få mer selv.
Egosentrisk selvopptatthet, en tro på at lykken og sjelefreden ligger i å fri seg mest mulig fra forventninger, krav og forpliktelser og ta utgangspunkt i seg selv og egne ønsker.
Den største glede du kan ha det er å gjøre andre glad å gjøre som du selv vil.
Sånn kan boken oppfattes, og det er en reell fare for å gå i den fellen.
Jeg velger å oppfatte den annerledes, for på tross av den salgsfremprovoserende tittelen, står det mye klokt å lese her. Jeg blir oppfordret til å tenke over hva jeg bruker tid og krefter på. Hva jeg jager etter, hva jeg engasjerer meg i.
Det er jo så mye jeg burde ta inn over meg og bekymre meg over, fra utrydningstruede isbjørner til appelsinhud.
Da er det faktisk lov å si: Lykke til med prosjektet, jeg vil ikke si at jeg driter i det, men dette er faktisk ikke min greie.