Skjær løk, hvitløk og chili og myk det godt i olje over middels varme.
Hell over saften av en lime, en boks hakkete tomater og halvparten så mye fiskekraft. La det putre en god stund til det meste av væsken har kokt ned.
Skjær noen ferske tomater i biter og legg uti sammen med en boks kokosmelk. Rør god og krydre med salt og pepper, eventuelt sambal oelek hvis du vil ha litt futt i smaken.
Skjær fast fisk i fyrstikkeskestore biter, lange, kveite, brosme f.eks, og legg i gryten. La det hele trekke til fisken er gjennomkokt – det skal ikke fosskoke her!
Garneres med en neve hakket koriander og ristete mandelskiver hvis du har.
Denne er kjempegod og kan med fordel spises med kokt ris eller godt brød.
Savnet
Jeg savner min far.
Han ble borte i en tåkeverden. Alzheimers.
Han trår forsiktig i ulendt terreng, der det hverdagslige har tatt på seg ukjente og skremmende former. Tåken gjør steiner til drauger og trær til troll. Oppgåtte stier ender i villniss og kjøkkenkroken er blitt ingenmannsland.
Kjære ansikter blir diffuse skygger og tåken legger sin klamme hånd over hjertets glør.
Nåtid og fortid blir ett, og framtiden forsvinner i skoddeeimen.
Leid, milde ljos.
I en tåkedis speider han etter landemerker og jeg kan ikke hjelpe. Mine rop når ikke fram.
Han forsvinner lenger og lenger bort og mørket lukker seg bak ryggen hans.
Jeg står igjen, med alle minnene som løsrevne ark i hånden.
Leid, milde ljos, igjennom skoddeeim, leid du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim, leid du meg fram!
Før du min fot, eg treng ei sjå min veg så langt og vidt
– eit steg er nok åt meg.
Første klasses lamme-gryte
Skjær lammekjøtt i fyrstikkeskestore biter og mariner dem i yogurt blandet med hvitløk og ingefær. Det kan godt stå en stund.
Stek løk, hvitløk, chili og ingefær i olje til det blir mykt og gyllent. Krydre med malt koriander, chilipulver og turmerik og tomatpurré. La det putre en stund.
Tøm kjøtt og marinaden over og rør godt. La det putre til kjøttet er gjennomkokt.
Tilfør kokosmelk og peanøttsmør (litt om gangen og smak til så det ikke blir for overveldende smak). Du kan krydre videre med garam masala og cumin og strø hakket korander over – det blir bra.
Server med ris og naan. Herlig!
Indisk fiskegryte
Jeg er kjempeglad i indisk mat!
Varm olje i gryten og tilsett en håndfull sennepsfrø og et par lauvbærblad og la det surre en stund. Tilsett løk, hvitløk, chili og ingefær og la det putre på middels varme til alt er mykt og blankt og duftende. Tilsett karry, turmerik, salt og pepper og bland det godt før du heller over kokosmelk og lar det koke godt sammen.
Når det nærmer seg spisetid legger du fisken uti – fyrstikkeskestore biter av hvit, fast fisk. Lange egner seg ekstra godt. Eller brosme.
Garnér med hakket koriander og sitron/lime. Ris eller naan.
Sakset fra Nanna Rögnvaldsdóttir
Indisk blomkåls-gryte
Varm olje i pannen og surr løk, hvitløk og ingefærrot til det blir mykt og blankt og begynner å lukte godt.
Tilsett karry, cumin, koriander, pepper og salt og la det surre en stund til.
Hell over kokosmelk, en boks hakkete tomater, smørbønner (etter at du har helt væsken av dem!), og et stort blomkålshode delt opp i lekre buketter.
La det putre til alt er gjennomkokt og godt blandet og sausen passe tykk. Smak til og spis!
Det går fint å tilsette kokt ris, eller la risen koke med det siste kvarteret.
Godt med naan til.
Gulrot-suppe
Rens og kutt opp 1 kg gulrøtter, løk og hvitløk og ha i en ildfast form. Tilsett olje, koriander, salt og pepper og bland godt. Bak i ovnen i tre kvarter på 200°C og rør av og til.
Tøm det hele i en gryte og hell over 1 liter vatn, grønnsakskraft og turmerik og la det koke i 10 minutter. Mos med en stavmikser.
Tilsett fløte etter ønske og smak til.
Suppen kan garneres med koriander eller andre urter og frø, eller kanskje nøtter? Peanøtter f.eks.
Oppskriften har jeg funnet hos Nanna Rögnvaldsdóttir og den er skikkelig god.
Joh 5,13-15
Joh 5, 13-15
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds sønns navn. Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om.
En av de tingene ikketroende synes er teit er at kristne kan få seg til å tro på bønn og forbønn. Hvor dum og godtroende er det lov å være?
Tror dere at det sitter en gud der og hører på dere? Og tror dere at dere får det dere ber om? Oh please!!
Dette skriftstedet utdyper etter deres mening de troendes villfarelse. For her garderer man seg med å si at Gud hører oss NÅR VI BER OM NOE SOM ER ETTER HANS VILJE.
Ok, så et manglende bønnesvar er da lett å bortforklare med at dette ikke var etter Hans vilje. Dah …
Og som om ikke det var nok, så sier de troende at de allerede har fått det de ber om. Nettopp!
For oss kristne er dette ikke så vanskelig. En kristen vil hele tiden be om det som er etter Hans vilje, skje din vilje vil følge enhver kristen bønn. Og vi kristne vet at vi er i Herrens hender hva som enn skjer, så vi har allerede alt vi trenger.
Voilá .
Forbønnens gåte
Meanwhile in Kapernaum ….
Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. ( Markus 1,30)
De fortalte det straks til Jesus.
Denne setningen får meg til å stoppe opp. Når det er noe – fortell det straks til Jesus. Det hadde disiplene skjønt var en god idé.
Det har jeg også skjønt, det er lurt å følge oppfordringen i Fil.4,5
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud.
Å fortelle ting til Jesus er egentlig en form for bønn, er det ikke? En bønn må ikke nødvendigvis være en bønn OM noe, om å få noe, må det?
En bønn kan også være å fortelle det straks til Jesus.
Jesus gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
Sånn fortsetter historien, og det var sikkert det Simon og co hadde håpet på; at Jesus ville gripe inn og gjøre noe med saken. Henvendelsen deres var ikke bare en bønn, men i praksis en forbønn – de nevnte svigermor i håp om at hun ville bli frisk.
Og det ble hun! De bad for henne og hun ble frisk. Halleluja!
Jeg grubler over forbønnens mekanisme. Hva skjer her?
Hvor avhengig var denne febrile svigermoren av deres forbønn? Hvis de ikke straks hadde fortalt dette til Jesus, ville han glatt ha oversett henne og latt henne ligger der? Var han kanskje ikke klar over at hun var der? Måtte det informasjon og oppfordring til? Måtte de pårørende trå til og gjøre Gud oppmerksom på at her var det noen som trengte hjelp? NT er fullt av berettelser om folk som brakte sine kjære til Jesus og gjorde han oppmerksom på problemene deres. Bad for dem.
Er det mulig at andre er avhengige av min forbønn?
Jeg vet ikke hva som skjer i forbønn. Det jeg vet er at jeg har samme erfaring som disiplene: fortell det straks til Jesus, han hjelper.
Og det er egentlig alt jeg trenger å vite.
Konklusjonen er at forbønn antakelig er viktigere enn jeg har tatt innover meg og må tas på alvor.
Det er makt i de foldede hender.
Mitt lønnkammer
Hvor ble det av lønnkammeret??
I den nye bibeloversettelsen heter det:
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Rommet ditt?? Gå inn på rommet ditt?
Nei, da liker jeg bedre oversettelsen fra 1930: Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.
Lønnkammer er et så flott ord.
Jeg har vært på jakt etter et lønnkammer i årevis, og nå har jeg omsider funnet det!
Jeg har begynt å be på badet! Eller på do, om du vil…..
Der får jeg være i fred. Der kan jeg låse døren. Det er det mest private rommet i huset og det er deilig varme i gulvet. Det er et supert sted å sitte flat med beina rett ut og be. Hvit og delikat marmor oppover alle veggene – nærmest et lite kapell. Selv om det i utgangspunktet jo er beregnet på annen type renselse….
Under vasken står det en hvit og grønn IKEA badekrakk og venter på barnebarn som skal pusse tennene eller vaske hendene. Den fungerer perfekt som bord.
Det er komisk å be på do, jeg skal være den første til å innrømme det, Og jeg klarer ikke å be uten å trekke på smilebåndet hver gang. Men er det egentlig så farlig? Det er greit å be og le på samme tid. Be med et smil kan bare være sunt, tror jeg.
Så jeg har tenkt å fortsette å trekke meg tilbake til mitt lønnkammer når jeg får Ånden over meg.
En ekstra bonus er at nå holder jeg badet gullende rent. Det er egentlig en forutsetning for konsentrasjonen.
Cleanliness er jo som kjent next to godliness.
Kremet fiskesuppe
Kok sammen fiskekraft og fløte.
Strimle grønnsaker fint og kok i kraften en liten stund; gulrøtter, fenikkel og kanskje også litt selleri og purre.
Velg fersk og god fisk, gjerne flere sorter i ulike farger, skjær i passelig store biter og la trekke like under kokepunktet til den er gjennomkokt.
Smak til med salt og pepper.
Brød.
Litani i en velferdsstat
Fra store ord uten handling – frels oss, Herre.
Fra tingenes tomhet – frels oss, Herre.
Fra velferdsstatens dogmer – frels oss, Herre.
Fra karrierejagets svøpe – frels oss, Herre.
Fra pressens sensasjonsjakt – frels oss, Herre.
Fra kunstige behov – frels oss, Herre.
Fra spekulasjon i våre drifter – frels oss, Herre.
Fra den alminnelige menings diktatur – frels oss, Herre.
Fra statusjagets selvplageri – frels oss, Herre.
Fra fråtseri og drukkenskap – frels oss, Herre.
Fra mistillit og kapprustning – frels oss, Herre.
Fra sjelelig underernæring – frels oss, Herre.
Fra ovetro på vitenskapen – frels oss, Herre.
Fra forakt for annerledes tenkende – frels oss, Herre.
Fra redsel for dem som er annerledes – frels oss, Herre.
Fra forakt for de svake – frels oss, Herre.
Fra rovdrift på mennesker – frels oss, Herre.
Fra fornedrelse av mennesker – frels oss, Herre.
Fra barnaktige frihetsdrømmer – frels oss, Herre.
Fra troen på et jordisk paradis – frels oss, Herre.
Fra falsk åndelighet – frels oss, Herre.
Fra falske frelsere – frels oss, Herre.
Fra isolasjonens helvete – frels oss, Herre.
Fra likegyldighet for andre – frels oss, Herre.
Fra mangel på innlevelse – frels oss, Herre.
Fra rastløshet og angst – frels oss, Herre.
Fra slaveri under arbeid – frels oss, Herre.
Fra slaveri under nytelse – frels oss, Herre.
Fra slaveri under stoffmisbruk – frels oss, Herre.
Fra selvbedrag og tomt snakk – frels oss, Herre.
Fra selvgod skråsikkerhet – frels oss, Herre.
Fra dyrking av idoler – frels oss, Herre.
Fra åndelig slapphet – frels oss, Herre.
Fra døvhet for din røst – frels oss, Herre.
Du som døde og oppstod for alle mennesker,
Herre miskunn deg
Amen
Ripschutney
Det har vært en uvanlig fin sommer i år med uvanlig rik ripshøst.
Rips er super til chutney og her er en oppskrift som funker bra.
1 kg renset rips
5 ss rødvinseddik
1 kanelstang
korianderfrø
kardemommefrø
spisskumenfrø
hel nellik
Støt frøene i et mortel, bland alt og kok i ca 20 min. Skum hvis nødvendig.
En finhakket chili i tillegg, eventuelt en hel chili som fjernes etter koking setter en ekstra piff på det hele.
Tilsett 250 g brunt sukker og kok opp under stadig omrøring.
Ta ut kanelstangen og ev. chilifrukten.
Fyll på glass. Små glass er best.
Godt til ost og på koldtbordet
Guacamole – skikkelig god
Grunnlaget for en god guac er en skikkelig god avocado eller to, akkurat riktig moden.
Scoop to stykker i en skål, dash litt havsalt over og press en lime over det igjen. Rør god sammen og mash avocadoen til den er så finmoset som du vil ha den. Noen liker det fine – noen liker det grove.
Fiiinhakk en halv løk, gjerne rødløk, og en chili eller en jalapenos og bland uti. Her er det mulig å regulere temperaturen med å ta ut eller inkludere innmaten i pepperfrukten. Press et hvitløksfedd uti også. Bland godt.
Jeg synes det er godt å ta med litt finhakket tomat også. Det lønner seg å skrape ut frøene og væsken rundt dem først. Ellers blir guacen for bløt og slimsete.
Til slutt: rør en spiseskje eller to med rømme eller gresk jogurt uti. Finhakk coriander og strø over.
Listo ..
Butternutgresskarsuppe
Skjær et butternutgresskar i biter og bak møre i ovn. Det er fint å velte dem rundt i litt olivenolje og salt før baking.
Lag en smaksbase i suppegryten. Speil et par finhakkete sjalottløker og hvitløksfedd i olje sammen med en stilk eller to av lemongrass. Stilkene kan med fordel bankes litt møre på forhånd så de gir fra seg sin gode aroma.
Når løken er fin og blank, tilsettes en teskje eller to av sambal oelek, det kommer litt an på hvor sterk smak du vil ha …. Så tilsettes litt ingefær kuttet i tikronestore biter. Både ingefær og lemongrass skal fjernes før servering.
Når dette har blandet seg godt og vel, tilsettes kylling- eller grønsakskraft og kokosmelk og kokes en liten stund.
Så skal dette krydres med en teskje eller to av fishsauce, limejus og eventuelt sukker. Smak godt til og finn ballansen mellom det salte, det sure og det søte.
Når smaken sitter, tilsettes det møre gresskarkjøttet. (Her har du muligheten til å bruke tryllestaven og piske suppen jevn)
Det er godt å tilsette todelte kirsebærtomater helt på tampen. De skal bare såvidt varmes, må ikke koke! Dette skal ikke være tomatsuppe!
Hakket koriander er godt som garnityr. Nanbrød er perfekt til.
Dank
Hva driver du med?
Dank.
Er dank det motsatte av dont?
Med eller uten
Livet er fullt av dilemma. Sånn er det bare. Man kan ikke få både i pose og sekk – det fant de ut allerede i gamle dager.
Et av mine daglige små dilemma er dette: skal jeg ta min morgentrim med eller uten øretelefoner, eller hørlurar som det så morsomt heter på svensk.
Jeg ser at de fleste rundt meg trimmer MED, enten de er ute på gangstien eller inne på tredemøllen.
Jeg kan forstå det.
Tiden går fortere hvis man har noe å høre på, og med en interessant og informativ podkast på øret kan man bli sprekere og klokere i samme slengen! To fluer i en smekk slår an hos dagens travle folk. Dessuten kan frisk musikk gi økt piff og pågangsmot når kreftene begynner å minke. Det er absolutt mye som taler for å trimme MED lyd på øret.
MEN
Det er ting som taler MOT også.
Jeg har oppdaget at hvis jeg legger hørlurene igjen hjemme så blir tankene og oppmerksomheten min ikke lenger styrt av utenlandske band og entusiastiske folkeopplysere. Tankene mine flagrer vilt og uhemmet fra det ene til det andre og plutselig kan en ny og lys idé slå ned – helt av seg selv.
Og hvis jeg er ute og går en tur på stien kan jeg høre fuglesangen.
To fluer i en smekk det også ….
Gulrot Osso Bucco-style
1 – 1,5 kg store gulrøtter. Ikke små og søte – store og grove.
Skjær dem 3×3 cm store biter og brun dem i olivenolje til de har fått farge og har begynt å mykne. Legg dem i gryten sammen med en halv appelsin skåret i to med skall og det hele. For dem som liker sopp er det plass til to porcini. Appelsiner og sopp tas bort når koketiden er over.
Kutt 1 – 2 løker, 1 – 2 hvitløksfedd og en selleristang hvis du liker det og stek i olje til løken er blank og aromaen sprer seg. Hell over en boks med oppskåret tomat, 2 dl grønnsakskraft, og en bouquet garni bestående av persille, timian og laubær. Salt etter smak.
Dette skal koke lenge og vel, gjerne i en slow cooker i timesvis, til gulrøttene er godt møre og alle smakene har blandet seg.
Ta sopp, appelsin og krydderkvast bort.
Gremolata
Finhakk hvitløk sammen med persille og revet sitronskall hvis du har.
Dette er godt som det, men kan også spises med godt brød til.
Bananabrauð
Visp 2 egg og 2 dl sukker lett og lyst.
Smelt 50 gr smør og avkjøl litt, bland i 1/2 dl melk.
Bland 3 dl mel, 2 tsk bakepulver, 1tsk kanel og 2 tsk vaniljesukker sammen.
Stapp et par store, godt modne bananer.
Bland det hele vekselsvist ut i eggedosisen og fyll i brødform
Stekes på 175°C i 40-50 minutter.
Overmodig/overmoden
Overmoden /-ig
Den kristne troen er for duster, de uvitende, de uopplyste uten utdanning, de naïve og godtroende. For, ærlig talt, hvor dum går det an å bli?
En jødisk snekker står opp fra de døde og vippser frelse og evig liv til den som tror??
Vi som har utdannelse, har reist en del, har tenkt oss om ser jo med et halvt øye at det er hull i hodet. Hvordan kan noen ta det på alvor? Se deg rundt! Verden er et jævlig sted og ingen tegn på noen guddom. Tro er en farlig selvillusjon. Opium for folket and all that jazz.
Troen er dårskap. Dårskap – det er ordet brukt i 1.kor 1,18.
For oss som tror, derimot er troen Guds kraft.
Vi modne vet bedre. Vi tror ikke menneskelig visdom og innsikt kan gi fullgode svar. Vi tror på en virkelighet som ikke kan måles med instrumenter.
En sannhet man best kan oppfatte når man blir som et barn! Som barnet i eventyret om keiserens nye klær.
Kunnskap er bra. Å søke kunnskap og utvide horisonter er bra. Men kunnskap er ikke det samme som visdom. Kunnskap er ikke det samme som tro.
Man kan vite mye og likevel være dum – så merkelig som det kan høres ut.
Paulus sier at vi skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. Rom.16.19
Det er ikke så dumt sagt, tror jeg.
Magnum mysterium
Hvernig lítur Guð út?
Það er eitthvað sem menn velta fyrir sér, ekki síst börn. Og eitthvað sem er erfitt að svara, því enginn veit hvernig Guð lítur út. Enginn hefur séð Guð. Hann er víst ósýnilegur.
Menn hafa gert tilraunir til að sjá hann fyrir sér og teiknað og málað myndir af honum. Í okkar menningarsögu er hann ekki ósvipaður jólasveininum, gamall karl með skegg og hempu sem situr í skýjum og horfir yfir. Þessa staðalmynd hafa aðrir gagnrýnt harðlega og haldið fram að móti hugsanir okkar um almættið óheppilega og að myndin gæti alveg eins verið af fatlaðri konu af inuita-ættum eins og af gömlum hvítum karli. Því má eflaust til sanns vegar færa. Sumir hafa tekið þann pól í hæðina að banna með öllu guðslíkneski til að koma í veg fyrir að menn skapi Guð í sinni ímynd. Meikar alveg sens ….
Því enginn veit jú hvernig Guð lítur út. Enginn hefur séð Guð.
Eða hvað?
Við kristnir menn tilheyrum einu af fáu, kannski eina, trúarsamfélagið sem þykist hafa séð Guð. Við höldum því fram í okkar trúarjátningu að við vitum hvernig Guð lítur út. Vegna þess að hann hefur sýnt sig fyrir okkur.
Orðið var hold. Guð varð maður. Það er atburðurinn sem við fögnum á jólum. Guð fæddist!
Við trúum og játum að Kristur var Guð. Eins og segir í Níkeujátningunni: Guð af Guði, ljós af ljósi, sannur Guð af Guði sönnum, fæddur, eigi gjörður, samur föðurnum.
Þau sem voru honum samtíða gátu séð Guð eigin augum. Horft á hann. Þau gátu komið við hann. Talað við hann. Við byggjum okkar trú á þeirra vitnisburði. Verst að það skyldi ekki verið búið að finna upp instagram. …
Sá sem hefur séð mig, hefur séð föðurinn (Joh. 14,9) segir Kristur.
Og hvernig lítur svo Guð út í alvörunni?
Hann er lítið, varnarlaust flóttamannabarn. Þannig lítur Guð út.
Hann er ósköp venjulegur verkamaður. Þannig lítur Guð út.
Hann er dæmdur, pýntaður glæpamaður tekinn af lífi. Þannig lítur Guð út.
þannig sýnir Guð sig fyrir okkar augum. Við vitum hvernig Guð lítur út.
Ef þú vilt vita hvernig Guð lítur út skaltu horfa á næsta mann. Hann er kannski ekkert sérstaklega fríður, kannski beinlínis ljótur og leiðinlegur, jafnvel vondur. Að þínu mati.
En þannig lítur Guð út. Það er það næsta sem við komumst.
Við tilbiðjum Guð sem hefur birst í mannslíki og boðið okkur að nefna sig bróður. Sem hefur sagt okkur að virða hvort annað sem bræður.
Við vitum hvernig Guð lítur út og hvernig við eigum að þjóna honum, því hann hefur sagt okkur það: Sannlega segi ég yður: Allt sem þér gerðuð einum minna minnstu bræðra, það hafið þér gert mér. ……. og ….Allt sem þér gerðuð ekki einum minna minnstu bræðra, það hafið þér ekki heldur gert mér.
Guð birtist okkur á jólunum. Við vitum hvernig hann lítur út.
