Jeg er kristen, “personlig kristen” som noen kaller det.
I motsetning til hva, spør jeg. “Upersonlig kristen”?
Det betyr at jeg har et radikalt annerledes verdensbilde og virkelighetsoppfatning enn de som ikke er det. Jeg tror på en virkelighet utenfor, eller i grenseland av, min fatte- og sanseevne.
Bach var ingen idiot
J. S. Bach var et geni. Kan vi være enige om det?
Det må han ha vært.
Han levde et dramatisk liv, mistet foreldrene sine tidlig, flyttet ofte, hadde mange krevende jobber og konflikter med arbeidsgivere og kolleger, fikk tjue barn i to ekteskap og mistet ti av dem i ung alder. Han må ha visst litt om livet.
Takkeland
Jeg hører hjemme i Takkeland. Det er et godt land å bo i.
Takknemlighet tar knekken på så mange problemer og dumme ting; som f.eks. bitterhet, misunnelse, sjalusi, selvmedlidenhet og forurettethet. Og det er følelser jeg helst vil klare meg uten.
En grønn knapp – virre virre vapp
Jeg var på butikken og kjøpte meg en liter melk her om dagen. På vei ut ble jeg stoppet av en automat som spurte meg hvordan opplevelsen hadde vært. Handleopplevelsen.
Hvis det hadde føltes bra å kjøpe melken kunne jeg trykke på en grønn tast. Hvis det hadde vært en nedtur, kunne jeg trykke på en rød.
Røykepause
Vi lever herrens glade dager på Tenerife (Hvor kommer det uttrykket fra, og skal Herrens skrives med stor H?)
les merKierkegaard på Arrakis
Dune-entusiaster kjenner Jamis. En perifer, men viktig person i fortellingen om Paul Muad’dib.
les merGal hane
Det bor en hane borti gaten her. Den galer døgnet rundt.
Midt på natten holder den på som var det liv om å gjøre.
Det var ikke sånn vi lærte på skolen at haner oppførte seg!
Se opp!
Det er faste. En opplagt anledning for kristne som meg til å reflektere med enda større flid over livets og troens store spørsmål. Det er sjelden bortkastet tid.
I adventstiden ser vi fram mot og prøver å forberede oss på inkarnasjonens magnum mysterium – at Gud blir menneske. Mindblowing.
Room with a view
Vi er på Tenerife, i El Tanque. Ikke akkurat verdens navle, men vi skal være her i tre måneder, så det kan godt være litt hverdagslig.
Vi har altan utenfor leiligheten.
Ikke øl i en sådan stund –
– gi meg fløyten!
les merYes, we have no bananas!
Bananen er en genial oppfinnelse! Den var han heldig med. Well done!
les merFrihet fra å velge.
Frihet er bra å ha. I alle land til alle tider er frihet et positivt ord, tett forbundet med ordet fred. Det finnes land og byer som har frihet/libertas med i navnet sitt. Frihet er noe mennesker gjennom historien har vært villige til å ofre sine egne og andres liv for å oppnå.
les merInnsjø på fem bokstaver
Jeg er en ihuga kryssordløser. Det tilfredsstiller både min forkjærlighet for ord og ordbruk og min trang til å systematisere og få orden på virkeligheten rundt meg.
les merJeg har ikke ord!
Det kan ikke være bare bare å være sportskommentator. Å skulle, midt i kampens hete, formidle både opplysninger, stemninger og handlingsforløp, analysere og prognosene på direkten.
Én fotballkamp er den annen lik – unnskyld at jeg sier det. Har du sett ett hopprenn, har du sett dem alle. Egentlig. Å finne på nye uttrykksmåter er ikke lett.
Sostenuto
I mine unge år pugget jeg italienske musikkuttrykk, både på musikkskolen og på gymnaset der jeg gikk musikklinjen, faktisk. Jeg pugget dem for å få veiledning om hvordan jeg skulle framføre musikken. Musikkens leveregler.
les merBedehusmåten å si det på
Om Gud vil, sa de gamle.
Ef Guð lofar, sier de som snakker islandsk.
Inshallah sier muslimene.
God willing.
Pust i bakken
Vi er på Tenerife i januar. Det er alltid godt vær. Som flotte norske sommerdager. Ruskevær og hålke er altså ingen unnskyldning for ikke å gå morgentur. Vi bor i El Tanque alto, 630moh, Øvre El Tanque. Nedre del av byen, El Tanque bajo, ligger 519moh. Det er med andre ord bratt her.
Fra altanen har vi utsikt rett ut over havet 600 meter under oss. Bak oss kneiser El Teide med sine 3715 meter. Spanias høyeste fjell.
Men tilbake til morgenturen.
Lopapeysan
Jeg ble islandsk statsborger i fjor.
Etter at jeg meldte utflytting fra Norge i 1979 fikk jeg omsider somlet meg til det. Så nå har jeg to pass, et rødt og et blått, og kan alternere som det passer meg. Ganske kult, egentlig!
Firkantet hjerte
En liten førjulstur til by´n.
Det var ÷ 6°C og det er kaldt i Bergen, særlig for en som aldri bruker lue og votter.
Jeg gikk av på Festplassen og tok en runde på julemarkedet. Ble fristet til å kjøpe sjokoladefigurer til barnebarna – på vegne av Hurðaskellir.
Det var for kaldt til å gå rundt og se på folk. Da hadde jeg to alternativ: gå i butikker og se på ting eller gå på galleri og se på kunst. Valget var enkelt. Med mitt KODEabonnement kom jeg meg inn på Stenersen. Jeg er så glad for at museene har fått tilbake sine virkelige navn!
Der hadde de en utstilling som het Kvadratets hjerte og viste verk fra Erling Nebys samling.
Hvem er egentlig Erling Neby? Det var litt av en samling i alle fall.
Museet har et prosjekt gående med å sette fokus på viktige samlere og donatorer, eller givere som vi sier på norsk. (Gud elsker en glad “donator”? Nei!)
Utstillingen var fengslende. Slående. Viste konkret kunst – rendyrket geometri. Det er min greie!
Jo færre kruseduller, jo bedre, og dette var kremen av kremen.
Rachmaninoff – my kinda guy
Harmonien inviterte til Rachmaninoff-festival og jeg lot meg ikke be to ganger, men tre!
Ens ærend kom jeg flygende over havet for å få med meg to pianokonserter, Vesper og Klokkene. Jeg fikk Johan Halvorsens norske rapsodi på kjøpet. Det var verdt det. (Symfoni nr 2 i e-moll gikk jeg glipp av, men det er en annen historie.)
Den første konserten foregikk i en stappfull Grieghall med fullt mannskap på dekk, tredobbelt kor, tre solister og en Gardner i fin form. Jeg hadde aldri hørt Klokkene før. Jeg hadde ikke hørt om Klokkene en gang, for å være helt ærlig, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. En “korsymfoni” var den klassifisert som. Hørtes lovende ut – alt blir bedre med kor!