En liten førjulstur til by´n.
Det var ÷ 6°C og det er kaldt i Bergen, særlig for en som aldri bruker lue og votter.
Jeg gikk av på Festplassen og tok en runde på julemarkedet. Ble fristet til å kjøpe sjokoladefigurer til barnebarna – på vegne av Hurðaskellir.

Det var for kaldt til å gå rundt og se på folk. Da hadde jeg to alternativ: gå i butikker og se på ting eller gå på galleri og se på kunst. Valget var enkelt. Med mitt KODEabonnement kom jeg meg inn på Stenersen. Jeg er så glad for at museene har fått tilbake sine virkelige navn!
Der hadde de en utstilling som het Kvadratets hjerte og viste verk fra Erling Nebys samling.
Hvem er egentlig Erling Neby? Det var litt av en samling i alle fall.
Museet har et prosjekt gående med å sette fokus på viktige samlere og donatorer, eller givere som vi sier på norsk. (Gud elsker en glad “donator”? Nei!)
Utstillingen var fengslende. Slående. Viste konkret kunst – rendyrket geometri. Det er min greie!
Jo færre kruseduller, jo bedre, og dette var kremen av kremen.

“Det er vidunderlig å kunne hengi seg til rene former og farger i en tid som denne, når nyhetsbildet er bekmørkt”, sa Mona Pahle Bjerke, kunstanmelder i NRK.
Det har hun rett i. Jo mindre stoff det er i selve bildet som kan distrahere, jo mer bevisst blir du på din egen persepsjon og det er umåtelig interessant, synes jeg.
En egen avdeling var viet til kinetisk kunst. Jesus Rafael Soto – OMG!

Dette var en flott utstilling som jeg er glad for at jeg fikk med meg. Den talte til meg, sånn ser min kunst ut. Det er kanskje fordi jeg selv er en ganske firkantet person. Square som det heter på engelsk.
Men som utstillingens overskrift forteller, så har også firkantene hjerte.