Årets kusinetur gikk til Hedmarken. Den ble amputert, for vi manglet en kusine. Irene, som i hovedsak hadde planlagt hele greien, ble syk og måtte melde pass. Dette ble derfor mer en søster-/dattertur, men, men ..
Øystein og Kristjan ble med, ikke bare på kjøtt og flesk, men også på egg og bacon.

Vi pakket oss i to biler, og mor fordelte seg likelig mellom oss for å unngå søskenrivalisering Hun holdt stort sett fred i baksetet og var grei å ha med å gjøre.

Turen gikk over Filefjell til Hamar uten de store begivenhetene underveis. I Lærdal ble vi riktignok forsøkt praiet av en eldre dame på krykker som ville ha skyss til Gjøvik. Vi dysset ned nestekjærligheten og bad henne ryke og reise med bussen isteden. På Fagernes spiste vi en verre middag på Chen´s Beijing House.

I Hamar var det full sommer og et yrende liv på og ved Mjøsen. Vi ble tatt godt i mot av Stordalens medsammensvorne på Clarion hotel. De ansatte var påfallende imøtekommende og kveldsmaten var inkludert. Way to go! Kveldspromenade langs stranden avsluttet en lang dag.

Morgenen etter var i varmeste laget og ingen hadde solkrem, men vi utfordret skjebnen på soldekket på Skibladner som var mindre og holdt større fart enn jeg hadde sett for meg. Det var fint med damp og fløyte og skovler, hvitmaling og messing. Vi gikk fra Hamar 11.15 og seilte til Gjøvik, Moelv og Lillehammer der vi gikk i land.

Ferden var behagelig og utsikten fortreffelig. Bleikir akrar og slegin tun, som han sa, Gunnar fra Lidarende.
Et tallrikt reisefølge fra Tyrili var på utflukt, og når de ikke stod på fordekket og damprøykte eller sugde på kjærlighet, satt de på øvre dekk hos oss og ble opplyst av en lokalkjent deltaker. Jeg smuglyttet og fikk med meg mye interessant som ikke nødvendigvis var hentet fra den offisielle reisehåndboken. Høytaleranlegget ombord var heldigvis ødelagt, så vi ble spart for uønsket guiding på hedmarks og gebrokken engelsk.

Mellom Gjøvik og Moelv ble vi bespist i den mondene salongen. Trangt og lavt under taket, men gøy med hvite duker, blomsterdekor, parafinlysekroner i taket og uniformerte tjenere. Laks med poteter, agurksalat, sandefjorsmør, jordbær, fløte og bobler i glasset – mer sommerlig kan det ikke bli.
Vi sendte et Skibladnerkort til vår altfor fjerne slektning på rekonvalesens på Jeløy kurbad.

I Lillehammer gikk vi i land og Øystein orget skyss til jernbanestasjonen der det krydde av forventningsfulle speidere på veg mot Trondheim i full mundur.

Vi hentet bilene i Hamar og tok til Hoel gård på Nes, et sted det kan skrives mye om. Kristján og jeg ble innkvartert i den ikke helt ferdigstilte kårboligen som vertskapet skal trekke seg tilbake til med tiden.  Alt i huset var overdimensjonert, antakelig vanskelig å trappe ned for folk som har bodd på herregård hele sitt liv. Jeg rakk ikke opp til kjøkkenskapene, men hadde sansen for de gedigne gulv-til-tak vinduene vendt uhindret mot Mjøsa og Helgøya.
Morgenutsikten mot vannspeilet var uovertruffen og verdt å våkne til.

Frokosten var solid med varmt, nystekt brød bakt på hvete, rug, sirop, karve og ristete solsikkefrø. Kristján var på kjøkkenet hos den litauiske bakstekona og sjarmerte til seg oppskriften som var i Schønberg-Erkensk målestokk. Nå gjelder det å dividere, subtrahere og kokkelere.
Vi fikk omvisning i hovedhuset av bonden sjøl i kjeledress fra Felleskjøpet. Kompromissløst restaurert til moderne bruk. Ballsalen har vært mye brukt til politiske og økonomiske forhandlinger, sa han, bl.a. mellom FARC og columbianske myndigheter og i arbeidet med Osloavtalen i sin tid. Vi lyttet respektfullt og det var nummeret før jeg gjorde honnør.

Turen gikk videre.

Mor dro til Brumunddal for å besøke en eldgammel venninne fra 65 år tilbake. Det var som om vi hadde sett hverandre i går! kom hun gledesstrålende hjem igjen. Sånt kan skje ..

Imens gikk jeg fra konseptene i fabrikkutsalget til Ment på Fåberg. Født på Fåberg – ment for verden var konseptet jeg gikk til. Jeg hadde fått øye på en mugge i vinduet på Husfliden på Fagernes og falt som et tonn murstein. Kristján gav sitt tiende samtykke og satte opp en tapper mine, og vi stilte trippende utålmodige utenfor huset en halvtime før åpningstid. Det var vel helst jeg som trippet… Vi handlet frokostsett i Beite, ferdig med flue i suppen, Krum mugge og vase m.m. Vi fikk en Bestemor sukkertøyskål på kjøpet.

Været var wunderbart.

Jeg fortsatte til Bjerkebæk der jeg var eneste gjest og fikk privatomvisning i hus og hage og kunne spørre og grave usjenert. Guiden var en ung kvinne, jeg en litt eldre kvinne, og sammen diskuterte vi Undsets forfatterskap, konvertering og kvinnesyn. En inspirerende opplevelse. Jeg handlet med meg Torbjørg Ørjasæters biografi som jeg aldri har lest, og en bok med sidestilte sitater fra Undset og Bjørnson i ulike livsepoker.
De andre var kommet fra Brumunddal, Kristján hadde sjekket oss inn på Mølla og vi lunsjet på Egon. Øystein tok en hvil mens vi dro til Hett Glass blåseri og fabrikkutsalg for å handle, og så tilbake til Fåberg for mer keramikk.

Nedlastet returnerte vi til hvile og middag på Bryggeriet. Elgburger og diverse i friluft en nydelig sommerkveld som vi avsluttet på Toppen bar. Jeg prøvde en Espresso Martini for første gang; espresso – kahlúa – stolichnaya rystet med is. Perfekt punktum. Den må jeg trene på.

Siste dagen la vi avgårde mot vest, med blandete følelser etter å ha sjekket yr.no.

Vi hilste på Patrick, Solveig, Mikael og Ruth i Skåbu i forbifarten. De holdt på å legge nytt tak på stabburet, og Patrick så ut som en ulk med det flotte skjegget. Han kunne sittet modell for Krohg.

Himmelsk rømmegrøt på Bygdin, fjellmat innkjøpt på Bitibua, flere innkjøp hos Valdres sølvsmie og keramikkverksted (der de hadde stengt, men karen hadde glemt pipen sin og var kommet tilbake, åpnet for oss og viste seg å være en innbitt islandsvenn som trakk fram gamle fotografier av sine eskapader med jeep i straumtunge elver og ble perlevenn med Kristján på flekken), kaffe og vafler i Lærdal, medkjøpt pizza fra Svingen og hjem.

Astrid og Anita hadde vasket huset fint, en million e-poster ventet. I morgen avgjør jeg om jeg leser dem eller sletter dem …

Regnet kom. Jeg gikk til sengs.

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Hva blir det neste?

Vi får strekke oss mot nye høyder.

En rask svipptur til Thorhild i Oslo.
Det koselige, gamle huset med masse smijern, tømmer og kunst. Champagne, te og lunsj stod og ventet på meg.
Så inn til byen som var overraskende full av folk i stille og kaldt vær.
Oslo viste seg fra sin sjarmerende side, bortsett fra all gravingen som ikke ser ut til å være å unngå i noen by for tide. I spikersuppa holdet de på sette opp bodene til julemarkedet. Antipelsproduksjonsgjengen stod på proteststand og arrangerte fakkeltog som var nydelig i mørket.
Nasjonalteateret. Vi var på amfiscenen helt oppe på det som må være verdens verste sted å oppholde seg i tilfelle brann. I etasjen under hadde vi felles garderobe med publikum til øvre balkong i hovedsalen. Der viste de Reisen til julestjernen. Barn og familien i finstasen på veg til teater. Forventningen lyste lang veg. Barneteater – et eventyrlig barndomsminne.
Vi skulle se Lygres La deg være. Husdikter i teateret.
Det er den kjedeligste teaterforestilling jeg har sett. Jeg duppet rett og slett av.
– monotont i to timer.
– jeg hadde lyst til å gå.
Så på Thorhild. Hun var enig. Vi dro hjem helt oppgitte og fulle av medlidenhet med skuespillerne.
Hjem til reker og hvitvin og bål i ovnen og lørdagskryssord.
Og så rødvin og ost og Werner Hertsogs Nosferatu den sagnomsuste kultfilmen som vi så på kino i 1979 og ble så mørkredde av at vi ikke turte å ta bussen hjem.
Nå kveilet vi oss i sofaen og lo oss skakke over gjensynet. Thorhild lo på seg et astmaanfall. Den har ikke tålt tidens tann.
Da jeg la meg hadde hun lagt Erling Kagges bok Stillhet i støyens tid på nattbordet.
Som talt ut av mitt hjerte.
Jeg krøp under dynen med doble ulltepper – utslitt. Det er kaldt i gamle hus.

Lang og lat frokost og avgårde på nye eventyr.
Vi gikk til den katolske bokhandelen som var en koselig og fredelig oase i en del av byen jeg ikke har vært i før. Handle litt av hvert, bl.a. en adventskalender. Gikk til østbanen forbi flere interessante skulpturer. Lunsj på restaurant. Så på Barcode og var på galleri og så Kai Fjell og fotogalleri og så Dag Verdal. Som jeg falt helt for. Tok banen til Majorstuen, spiste på BadFork og gikk på Colosseum med Gudrun og så Kongens nei. Den var fabelaktig.
Drosje hjem – helt ferdig. Nosferatu til ost og rødvin. Mye latter.

Lang og lat morgen og frokost alein i huset. Det regnet, men Thorhild hadde lagt igjen paraply. Jeg dro til byen, innom Bedre leker og kjøpte Thomastog til Hilmir. Kjøpte meg skoletter og bøker på Norli. Spiste litt og traff Thorhild etter jobb. Vi prøvde ut cocktailmenyen i Sky bar på SAS hotellet, spiste indisk middag med Inger Sofie og var på Nasjonalteateret og så Enemy of the Duck. Oppsetning av de samme som lagde Njála. En sammenkoking av En folkefiende og Vildanden. Strålende.

Nok et vellykket kulturmaraton i Thorhilds regi!